La ditt lys skinne for dine arbeidskamerater
JESUS Kristus viste at som gruppe betraktet er de sanne kristne «verdens lys». De enkelte kristne gjør også det Jesus sa de skulle gjøre: «La . . . eders lys skinne for menneskene.» (Matt. 5: 14, 16) Det finnes mange anledninger da man kan gjøre det, ja, selv blant sine arbeidskamerater. Ved seksjonsstevnet med mottoet «Forente tilbedere» i Vancouver i 1961 fortalte et av Jehovas vitner følgende opplevelse:
• «For en tid siden arbeidet jeg i en verktøyfabrikk sammen med om lag 1200 andre. Jeg var på utkikk etter en anledning til å få avlagt et vitnesbyrd. Under lunsjpausen kom jeg til å lytte til en samtale mellom to menn som diskuterte religion, spesielt grunner for og imot en bestemt religion. De var i tvil om hvorvidt de skulle godta det denne religionen lærte. Jeg spurte om jeg fikk være med i diskusjonen, og det gikk de med på. Jeg prøvde å finne en illustrasjon for å få forklart hva jeg mente, og la da merke til presisjonsinstrumentene som sto på bordet, og som ble brukt til å foreta nøyaktige målinger med. Jeg spurte da: ’Hvorfor måler dere ikke denne religionens nøyaktighet, slik at dere kan finne ut om den er ekte?’ ’Måle den med hva?’ sa de. ’Med Bibelen. Den er en målestokk, akkurat som disse instrumentene dere ser foran dere.’ En av mennene hadde et sterkt ønske om å lære sannheten å kjenne, og han ønsket å måle religionen med Bibelen. Han begynte å være til stede på alle møter, tok regelmessig del i felttjenesten og forkynte for sin familie. Familien er nå en aktiv del av Jehovas organisasjon, og han er en utnevnt tjener i den.»
• En kristens oppførsel er også en del av hans lysbringende arbeid. En mann som bodde i New York, hadde aldri hørt om Jehovas vitner. Han flyttet til Texas, hvor han kom til å arbeide sammen med en gruppe tømmermenn som alle var Jehovas vitner. Deres oppførsel gjorde et sterkt inntrykk på ham. Ettersom han var interessert i å lære å bli byggmester, spurte et av vitnene ham: «Hvorfor lærer du ikke hvordan du kan få leve evig, slik at du kan bygge for evig?» Han likte det han fikk vite om Guds rike, og han gikk hjem og fortalte alt sammen til sin hustru. Etter en tid ble det startet et hjemmebibelstudium med denne mannen og hans hustru. De ble begge døpt ved seksjonsstevnet med mottoet «Forente tilbedere», som ble holdt i Houston i fjor.
• Ved det internasjonale stevnet i København i 1961 fortalte et av Jehovas vitner om hvordan hun fikk sannheten på sin arbeidsplass: «Vi var noen piker på samme alder som ofte snakket med hverandre om verdensproblemer og politikk. Den gangen trodde jeg at FN var verdens eneste sikre håp om fred. Men en av pikene fortalte meg at hun så fram til en helt ny verden som Gud skulle danne, en verden hvor menneskene skulle leve i fred for bestandig. Jeg syntes det hørtes merkelig ut, men ikke desto mindre tenkte jeg over det hun fortalte meg. Fra tid til annen stilte jeg henne spørsmål om hennes håp, og hun ga meg logiske og enkle svar på dem. En dag ga dette vitnet meg brosjyren Grunnlaget for troen på en ny verden, og oppmuntret meg til å studere den. Det gjorde jeg. Deretter ble det startet et hjemmebibelstudium med meg, og i dag, ved dette stevnet, ble jeg døpt.»
• Ved det internasjonale stevnet i Paris i fjor fikk også stevnedeltagerne lære hvilke gode resultater det fører til å la sitt lys skinne for sine arbeidskamerater:
«I 1959 var jeg oppvarter på en kafé. En dag ble en venn av meg bedt om å vikariere for en kollega på det stedet hvor jeg arbeidet. Denne mannen, som jeg tidligere hadde kjent meget godt, begynte å snakke til meg om Gud og hans løfte om å opprette en ny verden. Dette forbauset meg, for jeg hadde aldri hørt denne vennen snakke om slike ting. Senere besøkte han og hans hustru meg i mitt hjem, og vi drøftet kristenhetens religiøse læresetninger. Jeg tok imot en bok, et hjelpemiddel til bibelstudium. Senere kom denne vennen tilbake, og var denne gangen i følge med en annen oppvarter som også var et Jehovas vitne. Vi drøftet nødvendigheten av å studere Bibelen på en systematisk måte
«Senere førte en rekke uforutsette omstendigheter til at min venn kom til å arbeide fast som oppvarter ved siden av meg. Vi drøftet ofte sannheten, og noe som spesielt forbauset meg, var å se hvordan han skyndte seg for å bli ferdig med arbeidet sitt, slik at han kunne være til stede på møter eller gå ut i forkynnelsesarbeidet. Dette gjorde i høy grad inntrykk på meg, ettersom han tidligere hovedsakelig hadde vært interessert i fornøyelser. På det tidspunktet forkynte en religiøs sekt at verdens ende skulle komme den 14. juli 1960. Jeg spekulerte på dette, og oppsøkte derfor min venn, vitnet. Han ga meg tilfredsstillende forklaringer fra Bibelen, og jeg følte et sterkt ønske om å lære mer. Jeg var til stede på et offentlig foredrag og gikk med på å ha et hjemmebibelstudium. Min interesse vokste hurtig, og min familie og jeg begynte å overvære møtene. Min hustru og jeg benyttet anledningen ved dette vidunderlige stevnet til å symbolisere vår innvielse til Gud ved vanndåpen.»