Vordende prester blir hjulpet til å forstå sannheten

Kvalifisert til å undervise

På et områdestevne i Norwalk i California fortalte et av Jehovas vitner følgende opplevelse: «I egenskap av bibelstudietjener hjalp jeg en bror i gjenbesøksarbeidet. Vi besøkte en mann som sa at han mente Jehovas vitner ikke var kvalifisert til å undervise ham, for han studerte ved en presteskole. Vi brukte om lag en time til å besvare hans spørsmål i forbindelse med dåpen. Han mente at det han hadde lært ved sitt studium, var i strid med Bibelens svar, og han bestemte seg for å be noen andre ved skolen om å komme og bevise det de hadde lært ham.

«Han ba to medlemmer av sin religiøse organisasjon om å komme hjem til ham når vi kom tilbake neste gang. Han satt da og hørte på samtalen, og de to mennene han hadde bedt om å komme, ble sinte og gikk sin vei. Han bestemte seg da for at han ville henvende seg til den øverste i organisasjonen og spørre om han ville overvære en bibelsk diskusjon. Han trodde at denne mannen ville være så kvalifisert til å undervise at hvis en siterte et stykke fra Bibelen, kunne han fortelle hvilket kapittel og vers det var hentet fra. Han ba så skolens rektor om å komme, og skolens rektor bestemte at skolens grunnlegger og dekanus også skulle være til stede.

«Den dagen da vi skulle møtes, kom. Skolens grunnlegger og dekanus, skolens inspektør, fem andre og den teologiske studenten kom hjem til meg. Det spørsmålet vi diskuterte, var vanndåpen, for de trodde ikke at det var nødvendig med vann for at dåpen kunne finne sted. De hadde ikke noe skriftsted som bevis for sin påstand. Den mannen som studenten trodde var så godt kvalifisert til å undervise, sa at det ikke finnes noe skriftsted i Bibelen som viser at en hedning er blitt døpt i vann. Jeg spurte da om han ville sitere Apostlenes gjerninger 10: 45—48. Han sa at han ville la inspektøren lese dette skriftstedet. Da det var blitt lest, bestemte han seg for å lese det om igjen selv. Da han hadde lest skriftstedet, mente han at Peter var oppspilt og kom med en feilaktig uttalelse.

«Jeg sammenlignet dekanusens oppfatning med Peters uttalelse. De andre ga da uttrykk for at de trodde det Bibelen sa. Da vi hadde diskutert i tre timer, leverte jeg flere bøker, og noen dager senere besøkte jeg studenten. Etter alt det som hadde hendt, var han nå overbevist om at Jehovas vitner var kvalifisert til å undervise, og vi begynte så et systematisk bibelstudium.»

Tilbud fra presteskapet

På stevnet med mottoet «Modige forkynnere» som ble holdt i Pomona i California, ble det fortalt en opplevelse om en mann som hadde gått på et college for slike som ønsker å bli prest, og som var blitt legpredikant i baptistkirken. Han forkynte også i andre menigheter. Han skulle nå snart bli en fullt ut ordinert prest i kirken. Denne mannens hustru hadde imidlertid abonnert på Vakttårnet i lengre tid, og til slutt samtykket hun i at et av Jehovas vitner skulle holde et hjemmebibelstudium med henne. Hennes mann var også til stede på studiet. Et annet vitne begynte så å studere med mannen, som fort ble klar over at Jehovas vitner forkynner Guds Ords sannhet. «Da jeg hadde studert en kort tid,» sa denne mannen, «ble jeg klar over at det var sannheten, og de prekener jeg holdt i kirken, begynte å bli preget av sannheten. Mine barn gikk omkring i huset og siterte Åpenbaringen 18: 4, hvor det står: ’Gå ut fra henne, mitt folk’, og jeg ble klar over at jeg måtte gå ut av kirken.

«Da begynte tilbudene å strømme inn fra mine forhenværende trosfeller. Det første tilbudet kom fra en baptistprest, og han ga meg sine ordinasjonspapirer og sa at han håpet jeg ville bruke dem for å få mine egne av kirken. Det andre tilbudet kom fra en metodistprest, i hvis kirke jeg hadde holdt en preken. Han tilbød meg stillingen som hjelpeprest og ville at jeg skulle holde prekener regelmessig. Jeg sa til ham at jeg heretter bare kunne holde prekener i kirken som et av Jehovas vitner. Han trakk da sitt tilbud tilbake. Så tilbød en prest meg sin stilling, for han skulle overta stillingen som prest i en annen kirke. Alle disse tilbudene begynte å strømme inn etter at de hadde hørt at jeg var i ferd med å bli et av Jehovas vitner.

«Til slutt sa presten i den baptistkirken som jeg hadde holdt prekener i, at han ville komme med et tilbud som var bedre enn dem jeg hadde fått fra alle de andre prestene, hvis jeg bare ikke ble et av Jehovas vitner. Jeg avviste alle disse fire tilbudene og tok imot det mest verdifulle tilbud, nemlig å bli et av Jehovas vitner. I morgen skal min hustru og jeg bli døpt.»