De forkaster Bibelen!
KRISTENHETEN hevder at dens læresetninger og skikker er basert på Bibelen. Kjensgjerningene viser imidlertid at dens presteskap og de fleste av dens medlemmer ikke tror på Bibelen. Dette framgår tydelig av følgende to opplevelser:
«Min hustru og jeg gikk regelmessig i den lutherske kirke i Plainville i Connecticut. Helt fra jeg var ganske ung, har jeg hatt stor respekt for Bibelen. Den lå alltid framme på et bord i vårt hjem. Da jeg hadde lært å lese, leste jeg forskjellige deler av den.
«Ettersom jeg hadde lest i Bibelen at Gud elsker en glad giver, irriterte det meg at presten så ofte oppfordret til å gi penger. I 1965 ble presten forflyttet til en annen kirke, i New Jersey, fordi han hadde vanskeligheter med menigheten i Connecticut I sin avskjedstale ga han seg selv æren for den økningen i antall kirkemedlemmer som hadde funnet sted i løpet av de ti årene han hadde vært knyttet til menigheten. Jeg husket det som står i Apostlenes gjerninger 2: 47 (om at det er Herren som er den som legger nye til menigheten), og jeg var forarget over å høre ham gi seg selv æren for noe som jeg på det tidspunkt mente var Guds verk.
«Omtrent på samme tid fikk min hustru og jeg besøk av Jehovas vitner som tilbød seg å lede et gratis bibelstudium med oss. Vi tok med glede imot tilbudet, og helt fra begynnelsen av ble vi klar over hvor lite vi visste om Bibelen. Det varte ikke lenge før jeg begynte å fortelle de andre i kirken om det jeg lærte. En prest fra Kensington ble gjort oppmerksom på hva jeg holdt på med, og ble sendt hjem til meg for å ’hjelpe’ meg. Han kom hjem til oss mens vi holdt på å studere Bibelen sammen med vitnene. Han hadde ingen bibel med seg, og han ville ikke drøfte den. Etter at det hadde gått to timer, var det imidlertid tydelig hvilken oppfatning han hadde. Han trodde ikke på visse deler av Guds Ord, Bibelen.
«En annen prest ble nå sendt hjem til meg. Han fornektet også visse deler av Bibelen. Det neste som ble gjort, var å innby meg til å tale til medlemmene av kirkens styre. Jeg ble forbauset da jeg oppdaget hvor uvitende de var når det gjaldt Bibelen. Dette var de menn jeg hadde sett opp til som Guds tjenere! I et forsøk på å forsvare kirkens lære om at mennesket har en udødelig sjel, sa et av medlemmene at leger hadde funnet ut at når et menneske døde, sank kroppsvekten hurtig. Han hevdet at grunnen til dette var at sjelen forlot legemet. [Dette er ikke sant. Vekttapet skyldes det væsketap som finner sted i løpet av noen få dager.] Dette gjorde utslaget! Jeg var fullstendig overbevist om at disse religiøse lederne ikke holdt seg til Bibelen.
«Min endelige avskjed med kirken fant sted to uker senere da den nye presten besøkte meg. Han var ikke i stand til å besvare de spørsmålene jeg stilte ham ut fra Bibelen. Da han gikk, sa han at alle mennesker, også han forsøkte å finne sannheten, og hvis jeg mente at jeg hadde funnet sannheten, var det vidunderlig. Min hustru og jeg tror at det virkelig er Jehovas ufortjente godhet som har ført oss inn på veien til livet, og dette er vi meget takknemlig for.»
Den andre opplevelsen kommer fra en kvinne i Canada som skriver: «Jeg var søndagsskolelærer i en gammel kirke i nærheten av Pattula Bridge i Surrey i British Columbia. Jeg hadde tillatelse til å lære barna det jeg mente var best for dem, slike ting i Bibelen som passet meg, ettersom det var noen av kirkens læresetninger som jeg ikke var enig i. Jeg hadde følelsen av at jeg gjorde nytte for meg, for noen av barna kom fra fattige og oppløste hjem.
«Etter at jeg hadde undervist i to år, kom Jehovas vitner på besøk til oss. Deres oppriktighet og det at de så nøye holdt seg til Bibelen, gjorde inntrykk på oss. Vi begynte å gå på noen av møtene deres i Rikets sal, men jeg fortsatte som søndagsskolelærer i kirken fordi jeg mente de hadde bruk for meg der.
«Jeg var ikke klar over nødvendigheten av å ta avstand fra falsk religion før jeg en dag på søndagsskolen leste for barna om Adam og Eva. Den eldre kvinnen som ledet søndagsskolen, kom inn, og barna ønsket å få vite noe om huleboere. Hun forklarte at en av Adams sønner måtte ha giftet seg med en huleboer som hadde utviklet seg utenfor Edens hage. Hun sa også at den første del av Bibelen sannsynligvis var en myte.
«Da jeg kom hjem, drøftet jeg dette med min mann. Jeg husket da at Jehovas vitner hadde vist oss at ’den hele Skrift er innblest av Gud’, og at vi må studere Bibelen for å få nøyaktig kunnskap om sannheten. (2 Tim. 3: 16) Kort tid etter sluttet jeg som søndagsskolelærer og begynte å studere Bibelen og gå mer regelmessig på Jehovas vitners møter.
«Min mann og jeg har nå innvigd oss til Jehova Gud for å tjene ham, og vi gleder oss over å kunngjøre at Bibelen er Guds sannhetsord.»