De var imponert over det de så

◆ Resepsjonsdamen ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York fikk en dag en oppringning fra en dame som ville ha svar på en del spørsmål. Hun sa: «Ville De være så vennlig å fortelle meg litt om Jehovas vitner og det disse menneskene tror på? Jeg bekjenner meg til jødedommen, men jeg føler at jeg trenger åndelig, styrke. Jeg har hørt om deres store stevner og legger merke til hvordan folk strømmer til deres organisasjon. Jeg vil gjerne vite hva det er dere har som virker så tiltrekkende på mange mennesker. I 20 år har jeg bodd her i dette nabolaget [noen få kvartaler fra Selskapets hovedkontor], og jeg har sett hvordan dere har vokst fra ingenting til en blomstrende organisasjon. Folk fra deres menighet har besøkt meg regelmessig opp til en gang i uken, og alltid har jeg svart: ’Jeg er ikke interessert.’ Nå har jeg kommet dit hen at jeg vil vite mer om Jehovas vitner.»

På grunn av at det var vanskelig for resepsjonsdamen på Betel-hjemmet å redegjøre for Jehovas vitners tro mens telefonene ringte, avtalte hun med damen at hun skulle besøke henne følgende søndag. Kvinnen fortalte da vitnet at hun hadde vært til stede ved forskjellige kirkesamfunns møter, men at hun alltid hadde følt seg svakere etter møtene enn da hun gikk for å overvære dem. Da hun ba en protestantisk prest om hjelp, svarte han: «Fru P . . ., jeg kan ikke komme hjem til Dem og holde Dem i hånden, men hvis De vil ha noe å gjøre, kan De få sitte og ta imot telefonoppringninger til kirken to ganger i uken.» Hun ble meget skuffet over dette svaret, selv om hun aldri hadde følt seg hjemme i kirken fordi hun ikke kunne godta den læren at Jesus Kristus var den allmektige Gud, og fordi så mye av «kristendommen» hadde en hedensk bakgrunn. Nå spurte hun: «Hva må jeg gjøre for å kunne slutte meg til dere?» Det ble truffet en avtale om å starte et bibelstudium med henne, og hun anskaffet seg boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis og bibeloversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures og var til stede på det offentlige foredraget i Rikets sal den samme søndagen. Nå er hun regelmessig til stede på møtene og gleder seg over et ukentlig bibelstudium. Hun hadde følgende å si om de vitner for Jehova som studerer med henne: «De er virkelig som hyrder for meg.» Dette viser hvilken stor belønning det gir å være ivrig etter å ’fø fårene’, selv om det kan innebære at vi må gå tilbake til folk år etter år, kanskje så ofte som en gang i uken, for å fortelle dem om Guds rike. — Joh. 21: 17.

◆ Et Jehovas vitne i New Jersey forteller hvordan hun hjalp en dame som hadde anskaffet seg bibeloversettelsen New World Translation of the Holy Scriptures og boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis: «Jeg inviterte henne til et foredrag i Rikets sal. Hun kom, og hun likte det så godt at hun begynte å overvære alle møtene. Jeg spurte henne om hun hadde lyst til å være med meg på de hjemmebibelstudier som jeg ledet, og det ville hun. Senere spurte hun meg om når hun kunne begynne å ta del i arbeidet fra hus til hus. Omkring to måneder etter at hun første gang hadde tatt del i felttjenesten, foreslo jeg at hun skulle besøke Selskapet Vakttårnets trykkeri i Brooklyn. Hun tok seg da fri fra arbeidet en dag. Jeg har et brev hvor hun forteller hva hun syntes om besøket. Hun skriver blant annet:

«’I dag har jeg sett menn og kvinner som arbeider og lever sammen i en slik paradisisk fred og harmoni som vi har fått løfte om i Bibelen. Kan det være mulig at det finnes et slikt paradis i en verden som den vi lever i i dag? En kan stille det samme spørsmålet på ny og på ny. Vi som tilhører den nye verdens samfunn vet imidlertid at det er mulig. Jeg har selv sett det for første gang i dag. Jeg fikk anledning til å avlegge et besøk i Vakttårnets trykkeri, det sted hvor en trykker litteratur som gjør folk kjent med Jehovas lære. Det jeg så, var noe som overgikk mine villeste drømmer om hva mennesker kan utrette under Jehovas ledelse og når de har hans velsignelse. En besøkende som jeg blir forundret over hvor ordentlig og pent det er der, og over det faktum at hver eneste arbeider der er en Ordets tjener for Jehova. Det er i sannhet som om Jehovas mektige hånd skriver Hans Ord for alle folk på jorden. Hvis jeg tidligere var i tvil om hvorvidt jeg skulle bli et vitne, er denne tvilen nå forsvunnet så fullstendig at jeg nå er ivrigere enn noensinne etter å innvie meg til Jehova slik at også jeg kan bli en forkynner av hans Ord.’»

Også på andre steder — i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Orienten — har Selskapet Vakttårnet trykkerier som utgir bibelsk litteratur. De 1461 ordinerte Ordets tjenere som frivillig arbeider i disse trykkeriene og på Selskapets avdelingskontorer rundt om i verden, regner det alle som et privilegium å få være med på å fremme Guds rikes interesser på denne måten.