Sann velstand kommer fra Gud
MATERIELLE verdier eller politisk og sosial framgang blir ofte feilaktig brukt som målestokk for å avgjøre hva som er velstand. Men enhver bør være klar over at uten fred og mulighet for liv kan det ikke være noen sann velstand. Jesus stilte med rette følgende spørsmål: «Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på [forspiller, NW] sin sjel?» (Matt. 16: 26) Svaret er innlysende. Det å ha Guds gunst og håp om evig liv er de viktigste ting som ligger til grunn for sann velstand.
Når en bruker den rette målestokk, finner en derfor ikke noe som viser at det finnes sann velstand blant nasjonene i verden, nei, ikke engang blant de nasjoner som har den høyeste levestandard. Materiell framgang og mer fritid har ført med seg mange onder, deriblant kriminalitet blant voksne og ungdom, det at folk inntar en holdning som viser at de ønsker å være uavhengig av Gud, fra hvem alle ting kommer, og det at de i selviskhet retter hele sin oppmerksomhet mot materialistiske mål og kjødelige lyster. En kan foruten alt dette også nevne den kritiske situasjonen i verden, de farer som truer både rik og fattig.
Hvor finner en sann velstand? Hvordan stiller det seg med det samfunn som Jehovas vitner utgjør? Finnes det velstand der? For å finne det rette svaret må vi gjøre mer enn bare å kaste et overfladisk blikk på det Jehovas vitner har opplevd i løpet av de siste 50 år. Det er sant at de har måttet tåle alle nasjoners hat i løpet av to verdenskriger, slik som Jesus forutsa. (Matt. 24: 9, 10) Deres virksomhet er på en urettferdig måte blitt forbudt i det ene landet etter det andre. De er blitt utsatt for voldsomme pøbelangrep, er blitt gjenstand for alle slags falske beskyldninger og er blitt boikottet. Til og med i vår tid er det innen mange kretser slik at bare det at navnet «Jehovas vitner» blir nevnt, er nok til å framkalle intolerante uttalelser fra ellers dannede og høflige mennesker.
Når en ser nærmere på Jehovas vitner, vil en imidlertid legge merke til noen meget forbausende kjensgjerninger. Av alle religiøse organisasjoner er denne den eneste som har vært i stand til å opplære og dyktiggjøre alle sine medlemmer til å være aktive tjenere for Gud og forkynnere av Riket. Jehovas vitner har klart å utføre noe som De forente nasjoner med sine 117 medlemsland ikke har vært i stand til å gjøre, nemlig å forene mennesker av alle nasjoner, raser og språk slik at de samarbeider i fred og enhet. I motsetning til mange andre organisasjoner har denne vært i stand til å opprettholde Bibelens høye moralnormer blant sine medlemmer på alle livets områder. Noe annet som er bemerkelsesverdig, er at Jehovas vitner har bevart de sterke familiebåndene, noe som har ført til at en mengde unge mennesker med alvor går inn for å følge den sanne kristne levemåte og tar del i å utbre det gode budskap om Riket. Alt dette er virkelig tegn på sann velstand! Men det finnes mange flere.
I august 1923 talte Jehovas vitners fremste talsmann til en tilhørerskare på 2500 mennesker som var samlet til et stevne i Los Angeles i California. Ved slutten av talen reiste tilhørerne seg og vedtok med begeistring en resolusjon som i virkeligheten forpliktet dem til fullt ut å ta del i arbeidet med å forkynne Riket, slik at får-lignende og geit-lignende mennesker kunne bli atskilt, slik Jesus viste i sin lignelse. (Matt. 25: 31—46) Førti år senere, i september 1963, ble det holdt et stevne i Pasadena i California, og dette stevnet var det siste i en serie av stevner med mottoet «Det evige gode budskap» som Jehovas vitner holdt jorden rundt i 24 av de viktigste byer i verden. Disse stevnene varte fra tre til åtte dager, og det var til sammen 580 509 mennesker til stede. I løpet av de årene som gikk mellom disse to stevnene, hadde Jehovas vitner derfor hatt stor framgang, og arbeidet var blitt utvidet til å omfatte hele jorden etter hvert som får-lignende mennesker ble samlet inn i Guds hjord.
En enestående utvidelse
Jehovas vitners historie i nyere tid byr på enda flere oppsiktsvekkende tall. I 1918 var det omkring 7000 vitner som hver måned brukte tid til å forkynne det gode budskap ved hjelp av Studier i Skriften. Ti år senere hadde antallet av forkynnere økt til 44 080. Tjue år senere hadde det økt til 59 047, og 30 år senere hadde det økt til 260 756. Førti år senere, i 1958, hadde det økt til 798 326. I 1965 nådde antallet av forkynnere et høydepunkt på hele 1 109 806. I løpet av de ti årene fra 1942 til 1952 ble antallet av Jehovas vitner i Nord-Amerika fordoblet. I Asia ble det femdoblet, på Stillehavsøyene mer enn seksdoblet, i Europa og Afrika omtrent sjudoblet, på øyene i Atlanterhavet mer enn tolvdoblet og i Sør-Amerika nesten femtendoblet. Det antall timer som Jehovas vitner brukte i forkynnelsen verden over, ble fordoblet i tiden fra 1953 til 1963. I 1900 var det bare ett avdelingskontor utenfor De forente stater, men nå finnes det 92 avdelingskontorer rundt om i verden. Hovedkontoret i Brooklyn i New York leder forkynnelsesarbeidet i 197 land, og det blir utgitt litteratur på 164 språk. Alt dette har å gjøre med det uselviske arbeid som består i å kunngjøre det gode budskap om Guds rike, og derfor kan vi uten å nøle si at dette er sann velstand.
Det er ikke noe menneske eller noen menneskelaget organisasjon som kan tilta seg æren for denne vidunderlige vekst som er blitt oppnådd trass i de hindringer som den annen verdenskrig og forfølgelsen fra de fascistiske og kommunistiske makter har medført. Selv i de 11 landene hvor Jehovas vitner nå er tvunget til å arbeide under jorden og under ytterst vanskelige forhold, finnes det over 103 500 forkynnere som trofast og besluttsomt utfører det som Gud har betalt dem å gjøre. Men hva er så hemmeligheten ved denne forbausende framgang som de har hatt trass i all den motstand de har møtt i alle land? Det kan ikke være noe annet enn Jehova Guds ånd, for Jehova ga dette løftet: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt; dette er [Jehovas] tjeneres arv og den rett de får av meg, sier [Jehova].» (Es. 54: 17) Åndelig velstand fører til stor lykke og fred for Jehovas folk.
Det å anstrenge seg for å motarbeide Guds hensikt og legge hindringer i veien for det arbeid som han vil ha utført, er ikke bare nytteløst, men det er også noe som fører til døden. Og det å forfølge hans tjenere er ensbetydende med å skape ulykke for seg selv. Den lovlærde Gamaliel, som levde i det første århundre, ga følgende råd: «Israelittiske menn! Se eder vel for hva I gjør med disse mennesker! . . . Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» (Ap. gj. 5: 35—39) De fruktesløse anstrengelser som mennesker og regjeringer gjør seg for å få stoppet forkynnelsen av Guds rike, er et ytterligere bevis for at den velstand som følger med dette arbeidet, kommer fra Gud. «Mitt råd skal bli fullbyrdet,» sier han, «og alt det jeg vil, det gjør jeg.» — Es. 46: 10.