Er du ordholden?
FOLK ønsker at deres medmennesker skal være ordholdne. En mann blir forståelig nok irritert hvis hans hustru har lovt å møte ham til et bestemt klokkeslett og så uten rimelig grunn lar ham vente en halv time over den avtalte tid. På den annen side virker det nedstemmende på en hustru hvis hennes mann har lovt å ta henne med ut et eller annet sted og hun så, når tiden er der, finner at han på en likegyldig måte har oversett å gjøre de nødvendige forberedelser for å kunne holde det han har lovt. En mister til en viss grad respekten for mennesker som ikke er ordholdne.
Selv i små ting bør en være ordholden. Det å komme for sent til en avtale, forsømme å levere tilbake en eller annen ting som en har lånt, eller på annen måte unnlate å holde ord kan kanskje se ut som en ubetydelig forseelse. Det er imidlertid ved vår handlemåte når det gjelder slike tilsynelatende ubetydelige ting, at vi blir kjent enten som mennesker som er til å stole på, eller som mennesker hvis ord ingen kan ta alvorlig.
Mennesker som ikke er ordholdne, blir som regel mislikt av andre. Husk fortidens Farao som ikke ville la israelittene under ledelse av Moses få lov til å forlate Egypt. Gang på gang ga han sitt ord på at israelittene kunne få dra av sted for å tjene Jehova Gud, men han holdt ikke det han hadde lovt, og derfor sendte Jehova plager over nasjonen. Da Egypt for eksempel ble plaget med torden og hagl, lovte Farao: «Jeg vil la eder fare, og I skal ikke bie lenger.» Men da plagen hadde opphørt, «ble han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, . . . og han lot ikke Israels barn fare». (2 Mos. 9: 28, 34, 35) Gang på gang ga han sitt løfte, og like ofte brøt han det. Minnet om Farao er blitt bevart helt fram til vår tid som et avskrekkende eksempel på en som ikke holdt sitt ord.
Også i vår tid finnes det mennesker som ikke holder ord. Ikke alle gjør det på grunn av at de har et ondt hjerte, slik tilfellet var med Farao. I mange tilfelle er det simpelthen et tegn på umodenhet. De samtykker for eksempel kanskje i å arbeide for et firma som på grunn av den tid det tar å lære opp nye arbeidere, ber dem om å bli en viss tid. Når de lover å gjøre det, har de liten tvil til hensikt å holde sitt løfte. Men hva nå om et fristende tilbud dukker opp før den tiden de har avtalt, utløper? Vil de la en slik anledning gå fra seg, og på grunn av det de tidligere har bundet seg til, lukke sine øyne for et fristende tilbud? Er de mennesker som virkelig holder ord? Hvis de er mennesker som viser at de er modne ved å påta seg ansvar, vil de gjøre det.
Det er dessverre noen som tenker mer på å behage seg selv enn på å holde ord. De holder ord så lenge de selv har fordeler av det. Når de ikke lenger har det, bryr de seg slett ikke om hva de tidligere kan ha lovt. En person sier kanskje ja takk til en invitasjon til å spise middag hos en mindre bemidlet familie, men blir senere invitert til å komme hjem til en mer velstående familie, for eksempel til sin sjef, den samme kvelden og synes at det er en mer fristende innbydelse. I et slikt tilfelle er det noen som ikke bryr seg om det som de tidligere har lovt. De mener tydeligvis at de utsiktene de har til å oppnå personlige fordeler, gjør at de ikke behøver å være bundet av det de har lovt tidligere. Jesus selv advarte mot å forlate et sted hvor en blir vist gjestfrihet, til fordel for et annet. — Luk. 10: 7.
Er du ordholden i lignende situasjoner? Når du sier en ting, har da andre tillit til at du vil gjøre det du sier? Hvis du stopper opp et øyeblikk og tenker etter, vet du antagelig om personer som har et godt eller dårlig rykte i denne forbindelse. En bekjent av deg lover deg kanskje at han skal besøke deg til en bestemt tid en bestemt kveld. Du er helt sikker på at han vil komme, for du vet at han er ordholden. Hvis en annen bekjent av deg lover det samme, gjør du imidlertid ikke engang regning med at ban vil komme, i hvert fall ikke til den avtalte tid. Av det du tidligere har erfart, vet du at det han lover, ikke er mye å stole på.
Hvor fint er det ikke å være kjent for å være ordholden! Det å ha et slikt rykte er vel verdt de anstrengelser som er forbundet med å få det. Det krever blant annet at du tenker før du snakker, at du på forhånd bestemmer hva du er villig til å gjøre, og hva du er i stand til å gjøre. Spør deg selv: Har jeg noen andre avtaler? Kan jeg være sikker på det så lang tid i forveien? Har jeg tatt min familie og alle andre faktorer i betraktning? Når du så lover noe, legg da modenhet for dagen ved å holde det som du har lovt, selv om andre tilbud eller omstendigheter skulle gjøre det vanskelig for deg å gjøre det. Uforutsette ting kan riktignok oppstå som gjør det umulig for oss å holde vårt løfte, for eksempel et viktig arbeid som må utføres, sykdom eller et ulykkestilfelle. Men de som du har gitt ditt løfte til, vil sikkert forstå det, spesielt hvis du sier ifra så fort som mulig, slik at de kan innrette seg etter det.
Hvis en person gjør det til en vane å være ordholden overfor sine medmennesker, vil han sannsynligvis også komme til å holde det han har lovt Gud. Dette er av den aller største betydning for en som har innvigd sitt liv til å gjøre Guds vilje. Det er i virkeligheten et spørsmål om liv og død. Guds Ord sier: «Når du gjør [Jehova] din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for [Jehova] din Gud vil kreve det av deg, og du vil få synd på deg.» «La ikke din munn føre synd over ditt legeme.» — 5 Mos. 23: 21; Pred. 5: 5.
En dommer i det gamle Israel som het Jefta, er et fint eksempel på det å være ordholden. Han lovte at hvis Gud ga ham seier over de fiendtlige ammonittene, ville han gi den første som kom ham i møte etter seieren, til tjeneste i templet. Den som kom ham i møte, skulle vise seg å være hans eneste barn, hans datter. Hvordan reagerte Jefta? Gikk han tilbake på det han hadde sagt? Nei, han holdt sitt vanskelige løfte. (Dom. 11: 30—40) Men tror du det var verdt det? Det var det utvilsomt, for vi finner Jeftas navn nevnt blant de vitner for Gud hvis tro førte til at de fikk løfte om en oppstandelse, og gjorde dem til eksempler for de kristne. — Luk. 11: 32; 12: 1.
Hvis du skal vinne Guds og dine medmenneskers respekt, må du gjøre det samme. Bestreb deg på å bli kjent for å være en som holder ord. Tenk deg nøye om før du gir et løfte. Og når du så gir et løfte, bør du gjøre alt for å holde det du har lovt.