Holder du ord?

Verdifulle opplysninger for unge mennesker

EN SOM er kjent for at han alltid holder ord, vinner sine medmenneskers respekt. Folk lærer å stole på en som er «mann for sitt ord». Er du det?

Vi har dessverre ofte en tilbøyelighet til å vente mer av andre enn av oss selv hva dette angår. En sønn eller datter blir dypt såret hvis foreldrene ikke holder det de har lovt — kanskje å kjøpe noe til dem, ta dem med på en reise eller gi dem et eller annet spesielt privilegium. Men føler de det på samme måte når det gjelder noe de har lovt foreldrene? Det hender også at vennskap går i stykker fordi avtaler ikke blir holdt, fordi noen bryter sitt løfte. Det er sant at en helt uventet kan bli syk, at det kan skje et uhell, eller at det kan oppstå andre forhold som gjør det umulig å gjennomføre det en hadde tenkt. Men på den annen side er det lett å finne på unnskyldninger for seg selv. Ikke desto mindre blir vi skuffet når andre svikter oss.

Hvordan er du hva dette angår? Holder du alltid ord når du sier til noen at du vil hjelpe dem med noe, eller når du tilbyr deg å gjøre noe for noen? Hvis du treffer en avtale om å møte noen til et bestemt klokkeslett, møter du da fram til avtalt tid? Hvor mye er ditt ord verdt?

Noen mener at unge mennesker bør kunne stå friere enn andre i slike spørsmål, og at en ikke bør kreve så mye av dem. Men det er nettopp mens en er ung, at en bør begynne å venne seg til å være ordholden. Hvorvidt du holder ord eller ikke, forteller en hel del om hvordan du er i ditt indre. Det bidrar også til å forme ditt hjerte og sinn. Det gjør at du utvikler en innstilling, et syn på tingene, som i lang tid framover kan bli en del av din personlighet.

Hvis du er pålitelig nå, kommer du sannsynligvis til å være det senere også. Det stikk motsatte er også tilfelle. Hvis du ikke holder ord nå, vil du kanskje senere påta deg å utføre et arbeid eller en oppgave og så snart få lyst til å trekke deg. Det er mange mennesker som er slik, men de har ikke andres respekt.

En slik upålitelighet kan også komme til uttrykk i ekteskapet. Mange bryter det høytidelige løftet de avla da de giftet seg, etter kort tid. På den måten ødelegger de sitt eget liv og volder andre stor sorg. De hadde kanskje ikke for vane å holde ord før de giftet seg, heller.

Det er ikke nok at du holder ord i store ting», i spørsmål som du synes er viktige. «Store ting» inntreffer ikke hver dag eller hver uke, ikke ofte nok til at du kan få utviklet egenskapen pålitelighet. Det bør bli en daglig vane for deg å holde ord.

Når en er fast besluttet på å holde ord i mindre spørsmål, vil det føre til at en får vilje og styrke til å holde ord i større og viktigere spørsmål også. Hvis du har oppnådd andres tillit og fortrolighet fordi du har fått ord på deg for å være pålitelig i små ting, vil du gå inn for å bevare det inntrykket og de fordeler det medfører, også når det oppstår større spørsmål.

Men hvis du viser deg å være upålitelig i små ting, tror du da at noen vil be deg om å påta deg større oppgaver? Jesus viste at det ganske enkelt ikke er slik, og at Gud i særdeleshet ikke handler med menneskene på den måten. — Luk. 16: 10.

Hva problemet består i

Hvorfor holder ikke folk ord? En av grunnene er at hvis en skal holde ord, er det fastsatt visse grenser for hva en kan gjøre, og en har visse forpliktelser. Når den tid kommer da en skal holde en avtale eller et løfte, er det kanskje noe annet en har mer lyst til å gjøre. Noen ganger viser det seg dessuten at det er mye vanskeligere å gjøre det en har lovt, enn en hadde trodd. En tror kanskje at en bestemt avtale vil gi en en viss fortjeneste, men så viser det seg siden at en taper på den i stedet.

Hva vil du gjøre i slike tilfelle? Vil du stå ved ditt ord, selv om det vil føre til visse vanskeligheter eller til tap for deg? Eller vil du at en annen skal få vanskeligheter fordi du ikke vil gjøre det du har sagt? Hvis vi for eksempel lar være å holde en avtale, stjeler vi en annens tid og får ham til å vente forgjeves. Hvis vi unnlater å gjøre et bestemt arbeid, kan vi skape andre problemer for ham og være årsak til at det tar lengre tid for ham å nå visse mål han har satt seg. Kanskje vi hindrer ham i å holde løfter som han har gitt. Vi må derfor spørre oss selv: Hva slags menneske er jeg, eller hva slags menneske ønsker jeg å være? Er jeg selvisk, eller har jeg ekte omtanke for andre?

Noen sier kanskje: «Men jeg visste ikke at det skulle gå slik!» Da må vi spørre: Hvis skyld var det? Skjulte den andre visse opplysninger? Hvis det ikke var tilfelle og du ikke trekker deg, men utholder de vanskeligheter som det eventuelt medfører å holde ditt løfte, lærer du noe verdifullt, noe du kommer til å huske. Du lærer at du må tenke før du taler, før du gir ditt ord. Når du så taler, må du mene det du sier. — Ordspr. 10: 19.

Hvis du sier «ja» til noe bare fordi du tror at en annen vil like det — men uten først å tenke over hva følgene vil bli — kan du komme opp i vanskeligheter. Hvis du på den annen side er forsiktig med å gi løfter, hvis du først tenker nøye over tingene og tar i betraktning hvordan det hele vil berøre ditt liv i framtiden vil være mye lettere for deg å holde ord når du først har lovt noe. Du vil ha forberedt ditt hjerte og sinn på å gjennomføre det du har sagt.

Du kan naturligvis ikke forutse alt mulig. Situasjonen kan forandre seg fra det tidspunkt da du ga ditt løfte, og til det tidspunkt da du skal holde det, ja, til og med mens du er i ferd med å gjennomføre det du har sagt. Men hvis den annen part ikke har brutt sin del av avtalen, hvorfor skulle så du bryte din?

Salme 15 viser hva som er Guds syn på dette, når den først spør om hvem som får bo i Guds telt, og så svarer: «Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, . . . som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord.» — Sl. 15: 2, 4.

Det kommer ikke som noen overraskelse at Gud bare regner dem som holder ord, som sine venner. Hvorfor ikke det? Fordi han selv alltid holder ord. Det var av den grunn Josva kunne si til Israels folk: «Så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» (Jos. 23: 14) Bibelen er i det store og hele en beretning om hvordan Jehova har holdt sine løfter. Det er hans sannferdighet i den tiden som har gått, som gir oss forsikring om at vi i framtiden vil få del i store velsignelser som en oppfyllelse av hans løfter.

Ønsker du å ha Guds godkjennelse? Da må du ikke bryte ditt løfte, selv om det skulle vise seg at du har ’sverget deg selv til skade’. Dette sikter naturligvis ikke til ting som du senere blir klar over er i strid med Guds Ords prinsipper. For hvis du har sagt til Gud at du vil tjene ham, må ditt løfte til ham komme først. (Ap. gj. 4: 19, 20; 5: 29) I et slikt tilfelle ville du være troløs mot ham hvis du holdt en avtale som ville innebære at du gjorde noe som var i strid med hans vilje.

Dine foreldre kan likeledes annullere visse avtaler du kanskje treffer, akkurat som en far eller en ektemann i det gamle Israel kunne omstøte et løfte som hans datter eller hans hustru hadde gitt, hvis han som familiens overhode kom til at det var det beste. — 4 Mos. 30: 3—15.

Jesus irettesatte noen på hans tid som tydeligvis hadde for vane å sverge på at de skulle gjøre det eller det, og som avla ed i forbindelse med mange ting av liten betydning. (Se 3 Mosebok 5: 4.) Jesus sa til dem: «Jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge . . . Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mer enn dette, er av det onde.» — Matt. 5: 33—37.

Dette betyr at vi ikke skal ha to normer å rette oss etter. Vi bør ha for vane å holde ord. Da vil det ikke være nødvendig at vi sverger på at vi skal gjøre det. Det er ikke det at det er forbudt å sverge hvis noen forlanger at vi skal gjøre det, enten fordi de vil ha en spesiell forsikring, eller fordi de tviler på det vi sier. Men for vår egen del bør vårt ord alltid være pålitelig, enten vi sverger på det eller ikke. Er det slik med deg? Betyr ditt ja alltid ja? Og når du sier «nei», viser da alltid dine handlinger at du virkelig mener det?

Det er sant at du fordi du er ufullkommen, kan komme til å si at du skal gjøre noe på et tidspunkt da du allerede har lovt å gjøre noe annet. Hva skal du da gjøre? I så å si alle tilfelle vil det være det første løftet som bør stå ved makt. Du bør ikke treffe din avgjørelse på grunnlag av hva du personlig foretrekker. Du bør imidlertid være så ydmyk og omtenksom at du går til den det gjelder, og forklarer hvorfor du ikke kan gjøre det du har lovt. Da viser du i det minste at du har et oppriktig ønske om at folk skal føle at de kan stole på det du sier.

Når det er viktig at du holder ord overfor mennesker, hvor mye viktigere er det ikke da at du holder ord overfor Gud! Hvis du har vendt deg til ham med en angrende innstilling og kanskje tatt det skritt å bli døpt og derved bedt ham om å få være hans tjener, må du ikke gå tilbake på det du har sagt. Det ville koste deg håpet om evig liv.

Hvis vi elsker Gud og har et oppriktig ønske om å behage ham, vil han hjelpe oss og gi oss styrke til å stå ved vårt ord. Han har lovt å gi oss slik hjelp. Og han holder alltid ord. — 5 Mos. 31: 6; Sl. 27: 9, 10; Heb. 13: 5.