Jehova velsigner dem som setter hans rike på førsteplassen
«Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far . . . for det gode budskaps skyld som ikke skal få hundrefold nå i denne tidsperiode, . . . og i den kommende tingenes ordning evig liv.» — Mark. 10: 29, 30, NW.
1. Hva kan sies om den handlemåte som Jesus i Matteus 6: 33 oppfordret sine etterfølgere til å følge?
I SIN bergpreken kom Jesus Kristus med følgende formaning: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» Med denne oppfordringen oppmuntret han ikke bare sine etterfølgere til å følge en rett og kjærlig og uselvisk handlemåte, men også til å følge en forstandig handlemåte. — Matt. 6: 33.
2, 3. Hvilke velsignelser lover Guds Ord oss både nå og i framtiden hvis vi setter Guds rike på førsteplassen?
2 Bibelen gjør oss gjentatte ganger oppmerksom på at det å sette Guds sak og rike på førsteplassen i vårt liv, er å følge en virkelig forstandig handlemåte. Apostelen Paulus gir oss følgende formaning: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn . . . Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» — Heb. 6: 10—12.
3 Det er ikke så å forstå at de velsignelser en oppnår fordi en setter Guds rike på førsteplassen, er noe som bare hører framtiden til. Nei, på ingen måte. Jehova har også nå velsignelser i beredskap for dem som setter hans rike på førsteplassen. Ja, «gudhengivenhet er nyttig til alt, for den gir løfte», ikke bare for det liv «som skal komme», men også for «det liv som er nå». Selv i den nåværende onde tingenes ordning er det sant at «den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket». Lovte dessuten ikke Jesus dem som hadde forlatt alt for det gode budskaps skyld, at de skulle «få hundrefold nå i denne tidsperiode»? Og skrev ikke også Paulus at «den som sår rikelig, skal også høste rikelig»? Jo, det gjorde de! — 1 Tim. 4: 8, NW; Ordspr. 11: 25; Mark 10: 29, 30; 2 Kor. 9: 6, NW.
Bibelske eksempler
4. Hvilke velsignelser fikk Moses del i, og hvilke velsignelser har han ennå i vente fordi han satte Guds sak på førsteplassen?
4 Noe som understreker sannheten i disse bibelske prinsipper og løfter, er de eksempler som finnes i Guds Ord. Profeten Moses er en av dem som er nevnt i de hebraiske skrifter. Hvilke store privilegier fikk ikke han del i fordi han «aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter»! Jehova brukte ham til å sende 10 ødeleggende plager over den egyptiske verdensmakt, til å utfri sitt folk fra trelldom i Egypt og til å føre dem sikkert gjennom Rødehavet, som lukket seg over egypterne da Moses rakte ut sin hånd over det. To ganger tilbrakte han 40 dager på «Guds berg» og talte med Jehova ved hjelp av en engel. En kan si han var lovgiveren par excellence, og han hadde også det privilegium å nedskrive mer av Guds Ord enn noe annet menneske som noen gang har levd. Plassen tillater ikke å nevne alle de privilegier og velsignelser han fikk del i, for ikke å nevne alle dem som han ennå har i vente, nemlig en oppstandelse på et tidlig tidspunkt og det privilegium å tjene som fyrste i Guds nye tingenes ordning. Alt dette er en følge av at Moses satte Guds sak på førsteplassen! — Heb. 11: 26; 2 Mos. 24: 18; 34: 28.
5, 6. Hvilke velsignelser fikk Jesus del i fordi han fulgte sin egen formaning som er gjengitt i Matteus 6: 33?
5 I de kristne greske skrifter finner vi en omtale av Jesus og hans apostler. Hvilke velsignelser og gleder fikk ikke Jesus del i fordi han, da han var 30 år gammel, valgte å gjøre Guds vilje i stedet for å følge en selvisk, materialistisk handlemåte! Den bibelske beretningen om ham gir oss ikke så mange detaljer, men vi behøver ikke å ha en spesielt livlig fantasi for av denne beretningen å kunne forstå hvor fylt av glede Jesu liv må ha vært. Det gir i vår tid en lege eller en kirurg stor glede når han er i stand til å hjelpe en som er alvorlig syk eller skadd og tilsynelatende uhelbredelig, til å gjenvinne sin helse og styrke. Dette var noe Jesus var i stand til å gjøre dag etter dag, og han gjorde det uten tvil flere tusen ganger i løpet av de tre og et halvt år han utførte sin tjeneste. Hvilken glede må det ikke ha gitt ham å se mennesker bli befridd for alle slags sykdommer bare ved at han berørte dem, for ikke å snakke om den glede det må ha gitt ham å oppreise mennesker fra døden! — Matt. 11: 5.
6 Noe som var av enda større betydning, var hans åndelige helbredelsesprogram. Hvilken glede må det ikke ha gitt ham å se den fattige Lasarus-klassen, de oppriktige og trofaste, men foraktede og ringe jøder, oppnå Guds gunst, noe som ble billedlig framstilt ved at Lasarus ble båret bort i Abrahams skjød! Noe som var enda mer betydningsfullt, var at han hadde det privilegium å dø for å gjenløse menneskeheten, og hvilket privilegium hadde han ikke i forbindelse med å ære sin Fars navn og opphøye det ved å bevare sin ulastelighet trass i alt det Satan Djevelen lot komme over ham! Ettersom det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot, som han selv sa, hvor lykkelig må han da ikke ha vært i betraktning av alt det han ga i sitt liv! Det er ikke tvil om at Jehova Gud rikelig velsignet sin Sønn Jesus fordi han fulgte sin egen formaning om å søke først Guds rike.
7. Hvordan velsignet Jehova apostlene fordi de satte Guds rike på førsteplassen i sitt liv?
7 Apostlene fulgte Jesu eksempel hva dette angår. Velsignet Jehova også dem for dette? Ja, det gjorde han. Hvilke dyktige, frimodige og fryktløse forkynnere ble for eksempel ikke de fire ringe fiskere! Bare på pinsedagen i år 33 ble det «lagt til omkring tre tusen sjeler», og ikke lenge etter steg dette tallet til «omkring fem tusen». «Ja, mer enn det, det fortsatte å komme til flere troende i Herren, store skarer både av menn og kvinner.» «Og Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt,» og til og med «en stor mengde av prestene ble lydige mot troen». Og tenk dessuten på alle de miraklene apostlene var i stand til å utføre! — Ap. gj. 2: 41; 4: 4; 5: 14, NW; 6: 7; 3: 1—10; 9: 32—42.
Jehova velsigner sin synlige organisasjon i vår tid
8. Hvordan lar Jehova sitt arbeid bli utført på jorden slik det framgår av eksempler fra Bibelen og fra vår tid?
8 Jehova Gud har alltid latt sitt arbeid på jorden bli utført på en velordnet, organisert og harmonisk måte. Noahs familie samarbeidet med Noah, og Abrahams store husstand samarbeidet med Abraham. Fra Moses’ tid hadde Jehova Gud en hel nasjon som representerte ham, og som samarbeidet for å fremme hans hensikter på jorden. På Kristi og apostlenes tid hadde Jehova også mennesker på jorden som samarbeidet, og det samme kan sies om vår tid. Kjensgjerningene viser at det i dag finnes en organisasjon av kristne vitner for Jehova som forkynner det evige gode budskap, og at Jehova velsigner denne organisasjonen. Disse kristne benytter Selskapet Vakttårnet som sitt redskap til å utgi bibler og bibelsk litteratur, og de blir ledet av en gruppe innvigde og salvede Kristi etterfølgere som Jesus selv omtalte som «den tro og kloke tjener». — Matt. 24: 45—47.
9. I hvilken grad velsignet Jehova i 1964 sitt folks anstrengelser for å sette hans rike på førsteplassen?
9 I 1964 var det over en million forkynnere over hele verden som forkynte «et evig godt budskap» til «et vitnesbyrd for alle folkeslag». De forkynte dette budskapet og distribuerte bibler og bibelsk litteratur på 162 språk i 194 land og øysamfunn, og i dette arbeidet brukte de over 162 millioner timer. De foretok over 55 millioner gjenbesøk hos folk og ledet over 740 000 bibelstudier fra én til fire ganger i måneden i folks hjem. — Åpb. 14: 6, NW; Matt. 24: 14.
10—12. Hvilke velsignelser har Guds folk fått del i fordi de har fulgt en slik handlemåte?
10 Gjennom radio, fjernsynprogrammer og aviser er offentligheten blitt gjort oppmerksom på dem på grunn av den nidkjærhet de legger for dagen. Verdslige myndigheter legger mer og mer merke til de metoder de benytter seg av i sitt forkynnelsesarbeid, og i stadig større utstrekning kan folk lese om dem i forskjellige oppslagsverk. Forklaringen på at de oppnår slike resultater trass i den harde motstand de møter, kan bare være at Jehova velsigner dem fordi de setter hans rike på førsteplassen i sitt liv. — Es. 54: 17.
11 Noe som også viser at Jehova velsigner den organisasjon som setter hans rike på førsteplassen, er alle de glederike stevner som disse kristne har kunnet holde år etter år, både område- og seksjonsstevner og nasjonale og internasjonale stevner. Disse stevnene har bidratt til å gjøre Jehovas navn og rike kjent, og de har i høy grad hatt en stimulerende virkning på de kristne forkynnere som har overvært dem. Dette var særlig tilfelle med de 24 stevner som ble holdt jorden rundt i løpet av sommeren 1963.
12 Noe som ytterligere viser at Jehova velsigner disse kristne, er alle de rettssaker de har ført og vunnet i mange land i sine bestrebelser for å forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap. En bør heller ikke overse den utholdenhet de har vist når de har vært utsatt for pøbelangrep og andre former for forfølgelse. Dette var særlig tilfelle i De forente stater og Canada under og straks etter den annen verdenskrig. I løpet av de siste to årene har pøbelflokker som prester har stått bak, mishandlet vitnene i Mexico og på Kypros, og forskjellige steder i Afrika er det nylig blitt begått voldshandlinger mot dem, mens de fortsatt blir forfulgt i slike land som Spania, Portugal og Cuba. — Matt. 24: 9; Fil. 1: 7, NW.
Bak jernteppet
13, 14. Hvilken virkning har forfølgelsen av Jehovas vitner i Sovjet hatt?
13 Et særlig slående eksempel på hvordan Jehova velsigner dem som setter hans rike på førsteplassen, er Jehovas vitner i Sovjetunionen og andre land bak jernteppet. Walter Kolarz, som er en autoritet når det gjelder forholdene i vår tids Sovjet, understreker dette i sin bok Religion in the Soviet Union (Religionen i Sovjetunionen). I denne boken har han skrevet åtte og en halv side om Jehovas vitner og de anstrengelser som den kommunistiske regjering har gjort for å undertrykke dem. Han sier blant annet:
14 «Myndighetene i Sovjet kunne ikke ha gjort noe bedre for å utbre deres tro enn å deportere dem. ’Vitnene’ ble ført ut av sin isolasjon i landsbyene og inn i en større verden, selv om dette bare var den forferdelige verden som består av konsentrasjonsleirer og slavearbeidsleirer . . . Etter kunngjøringen av det sovjetiske amnesti i 1955 . . . dukket de opp igjen i alle unionsrepublikkene i den vestlige delen av Sovjet. De opprettet nye organisasjoner i . . . den asiatiske delen av Sovjet og i republikken Komi, . . . i Sibir og Kasakhstan hvor det er særlig mange av dem. . . . I industribyene Karaganda og Dzhezkazgan og i Tekeli i Taldy-Kurgan-provinsen som grenser til China . . . Den sovjetiske greinen av Jehovas vitner bør kort sagt bli betraktet som en av de sterkeste i verden, og det er så visst ikke på noe annet sted noen grein som blir utsatt for så mye ugunstig publisitet fra de verdslige myndigheters side. . . .
15. Hvordan har Jehovas vitner i Sovjet vist at de er forsiktige som slanger?
15 «De forskjellige greiner av ʼvitnene’ i USSR holder seg i nær kontakt med hverandre. Kontakten blir opprettholdt ved hjelp av brev hvor det blir benyttet et enkelt, men høyst særegent kode-språk. ’Familie’ betyr en avdeling av jehovist-organisasjonen, ’mor’ betyr hele organisasjonen, ’føde’ betyr jehovist-litteratur, og ’høstarbeidere’ betyr dem som mottar denne litteraturen. Sovjetmyndighetene har fått det bibelske navnet ’ammonitter’. Dette siste kode-ordet var neppe et tilfeldig valg. Det ser ut til at jehovistene har hatt et bestemt skriftsted i Esekiel (25: 2) i tankene: ’Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem!’ . . .
16—18. Hva er blitt sagt angående Jehovas folks organiserte arbeid i Sovjet og den iver og det mot de der legger for dagen?
16 «Hvis det ikke hadde vært for de bilder som fulgte med avisartiklene mot jehovistene, ville offentligheten ha funnet det vanskelig å tro at det fantes noen i Sovjetunionen som våget å framstille og distribuere antisovjetiske tidsskrifter. Ingen annen gruppe i Sovjetunionen, hverken religiøs eller politisk, har noen gang tenkt seg muligheten av å sette i gang en slik omfattende og illegal propaganda- og forkynnelseskampanje. Den iver og det mot Jehovas vitner legger for dagen når det gjelder å utbre sin tro, har dessuten sine røtter i deres merkelige [?] teologi . . .
17 «De fører nøyaktige fortegnelser over sine medlemmer, den litteraturen de leverer, de timer de anvender til bibelstudium, og til og med i hvilken utstrekning Jehovas vitners vanlige propagandavirksomhet fra dør til dør blir utført. Det er forbausende at det overhodet er mulig å utføre det sistnevnte under de forhold som rår i Sovjet, når en tenker på de farer det innebærer for en illegal organisasjon. I minst én av rettssakene mot Jehovas vitner ble de ikke desto mindre anklaget for å ha plaget fredelige borgere i deres hjem . . . [Jehovas vitner] i Sovjetunionen benytter alle anledninger til å forkynne om Jehovas rike, akkurat som de gjør alle andre steder. Hvor de enn er, enten det er i forretninger og kullgruver, i busser og på gatene, forsøker de å verve proselytter. . . .
18 «Det er disse trosoppfatninger som gir ’vitnene’ deres moralske og ideologiske styrke, og som har satt dem i stand til å danne den mest effektive og omfattende illegale organisasjon som noen gang har eksistert under det sovjetiske styre . . . I Kasakhstan ble det til og med funnet båndopptakere som ble brukt til opptak av prekener.»
19. Hva viser denne beretningen om Jehovas vitner i Sovjet?
19 Hvem kan etter en slik beretning benekte at Jehova velsigner sitt folk når de setter hans rike på førsteplassen? Alt dette er ikke blitt gjort på grunnlag av deres egen styrke, men ved hjelp av Guds hellige ånd, slik vi leser i følgende skriftsted: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — Sak. 4: 6.
Jehova velsigner den enkelte
20. Hvilke bibelske prinsipper får sin anvendelse på Jehovas tjenere hva ansvar og velsignelser angår?
20 Ettersom Jehova Gud således velsigner den organisasjon som setter hans rike på førsteplassen, er det ikke da rimelig å vente at han også vil velsigne enkeltpersoner som gjør det samme, og som en slik organisasjon består av? Jo, det er det, og det er nettopp dette kjensgjerningene viser at han gjør. Disse kristne utfører som enkeltpersoner forskjellige former for tjeneste, og med hver form for tjeneste følger det spesielle velsignelser, alt etter hvordan den enkelte benytter seg av de anledninger han har. Dette er i samsvar med de prinsipper Jesus uttalte: «Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mer fordres.» Og: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Luk. 12: 48; Ap. gj. 20: 35, NW.
21, 22. a) Hva er noen av årsakene til at ikke alle kan være heltidsforkynnere? b) Hvilke velsignelser kan de likevel få del i hvis de setter Guds rike på førsteplassen i sitt liv?
21 De fleste av disse kristne som tar del i forkynnelsen av det evige gode budskap om Guds rike, kan bare benytte en liten del av sin tid til dette. Årsaken til dette kan være forskjellige familieforpliktelser som en far eller mor har, eller det kan være ung alder eller høy alderdom eller kanskje fysiske skrøpeligheter. Ikke desto mindre er det 96 prosent av over én million som tar del i forkynnelsen som slike deltidsforkynnere, menighetsforkynnere, og det er blitt foreslått at de forsøker å bruke 10 timer i måneden i dette forkynnelsesarbeid.
22 Men selv om det er begrenset hvor mye tid de kan bruke i forkynnelsen, er ikke den kjærlighet, hengivenhet og nidkjærhet de legger for dagen, begrenset, og derfor gjør de forstandig bruk av alle de anledninger de har. De kan glede seg over mange interessant opplevelser når de forkynner fra hus til hus, for arbeidsfolk eller forretningsmenn som kommer hjem til dem, eller som de gjør forretninger med, eller for sine kolleger på arbeidsplassen. Ved å sette Guds rike på førsteplassen i sitt liv oppnår de mange velsignelser fra Jehova. I Latin-Amerika er det således en mann som er far til 10 barn, og som bruker over 50 timer hver måned til å forkynne det evige gode budskap. Han leder fem ukentlige bibelstudier og leverer dessuten hver uke mye bibelsk litteratur til folk. Men enten slike deltidsforkynnere bruker 50 eller fem timer i måneden til å forkynne, finner de alle trøst i det bibelske prinsippet at Gud krever av enhver «etter det en har, ikke etter det en ikke har». — 2 Kor. 8: 12, UO.
Heltidsforkynnelsen
23. Hvilke velsignelser får Selskapet Vakttårnets reisende representanter del i?
23 Noen forkynnere som på alle måter er enda mer begunstiget, er de som lever under slike omstendigheter at de har kunnet legge for dagen sin nidkjærhet og verdsettelse ved å ta del i heltidsforkynnelsen. Blant disse er over 2000 forkynnere som tjener som reisende representanter for Selskapet Vakttårnet. De får del i mange privilegier og gleder når de besøker de forskjellige menigheter og områder og tjener både den enkelte forkynner ved å hjelpe ham til å gå framover mot modenhet og tjener menighetene og Jehovas folk på deres stevner. Det er ikke tvil om at de blir velsignet av Jehova, og at de lever et rikt og meningsfylt liv fordi de setter Guds rike på førsteplassen i sitt liv.
24. På hvilken måte blir de heltidstjenere som tjener i Betel-hjemmene, velsignet?
24 Over 1500 kristne forkynnere har det privilegium å tjene i det som kalles Betel-hjem som er knyttet til avdelingskontorene. De er opptatt minst 48 timer i uken med arbeid på kontorene eller i trykkeriene og forsyner kristne forkynnere med bibler og bibelsk litteratur eller yter dem annen tjeneste. Andre av dem som tjener i disse Betel-hjemmene, arbeider som kokker og sykepleiersker eller utfører husarbeid. De mottar dessuten store velsignelser ved å kunne være i et slikt kristent miljø som en del av en kristen familie. En slik familie kan variere i antall, fra noen ganske få til over 700, som alle er i stand til å bruke alle sine krefter i tjenesten for Guds rike uten å behøve å bekymre seg for sine materielle behov. Samtidig er disse forkynnere i stand til å ta del i tjenesten på feltet i enda større grad enn de fleste av deres brødre er.
25. a) Hvor mange tjener som misjonærer og spesialpionerer? b) Hvilke krav må de oppfylle, og hvilke velsignelser får de del i?
25 Vi har også de heltidstjenere som kalles pionerer, og som bruker en stor del av sin tid i tjenesten på feltet. Blant disse er det om lag 7900 som bruker minst 150 timer hver måned i tjenesten på feltet, og som har anledning til å tjene hvor som helst det er behov for dem. De får økonomisk støtte, slik at de kan bruke så mye tid i tjenesten, enten som misjonærer eller som spesialpionerer. Noen av de gleder de får del i, er å tjene i fremmede land eller der hvor det ikke finnes noen organisert menighet, og de utfører virkelig en pionertjeneste, slik apostelen Paulus gjorde, eller de arbeider sammen med svake menigheter for å hjelpe dem i tillegg til sin tjeneste på feltet. — 2 Kor. 10: 16.
26. Hvor mange tjener som alminnelige pionerer, hvor mange timer er det deres mål å nå, og hvilke velsignelser får de del i?
26 De fleste av dem som er opptatt i heltidstjenesten, over 35 000, er imidlertid pionerforkynnere som hver måned bruker minst 100 timer i tjenesten, og som vanligvis forsørger seg selv ved å ha deltidsarbeid eller tar seg av sine forpliktelser overfor familien, slik tilfelle er med husmødre som tjener som pionerer. De får del i mange velsignelser når de hver dag går fra hus til hus, foretar gjenbesøk og leder hjemmebibelstudier, lærer opp mindre erfarne forkynnere og tar seg av sine plikter i den lokale menighet, ofte som tilsynsmenn eller assisterende tjenere. — Fil. 1: 1.
Feriepionertjenesten
27, 28. a) Gjennom hvilken ordning har deltidsforkynnere midlertidig kunnet glede seg over heltidsforkynnelsen, og hvilke krav må en oppfylle for å kunne benytte seg av denne ordningen? b) Hvem anbefales særlig å ta del i denne tjenesten?
27 Et annet velsignet privilegium som stadig flere av Jehovas vitner ser seg i stand til å få del i, er feriepionertjenesten som gjør det mulig for deltidsforkynnere å få oppleve heltidsforkynnelsens gleder og velsignelser i én eller flere måneder. Det minste som kreves for å kunne ta del i denne tjenesten, er at en har vært en aktiv, døpt forkynner i seks måneder og kan anvende 50 timer i forkynnelsen i løpet av to uker og ytterligere 25 timer i løpet av de resterende to uker av måneden. De fleste feriepionerer anvender 100 timer i forkynnelsen i løpet av en måned, og i de fleste av disse timene går de fra hus til hus.
28 Mange av dem som arbeider i et verdslig arbeid åtte timer hver dag fem dager i uken, har benyttet seg av denne ordningen. Det er imidlertid et privilegium som særlig anbefales skoleelever når de har ferie, husmødre, sesongarbeidere og pensjonister, ja, alle som ser en utvei til å ’kjøpe den beleilige tid’ til dette. Noen har benyttet seg av denne ordningen når de har gått ledige på grunn av midlertidig arbeidsstans eller ikke har hatt noe å gjøre på grunn av streik. Det er også mange som har tatt opp denne tjenesten når Selskapets reisende representant, områdetjeneren, har besøkt deres menighet.
29, 30. Hvor mange var feriepionerer i april 1965 i De forente stater, og hvordan har deres virksomhet vært til gagn både for dem selv og andre?
29 Bare i De forente stater var det 25 448 slike feriepionerer i april 1965. Det at de satte Guds interesser på førsteplassen i sitt liv ved en slik utvidet virksomhet, var til gagn for alle i menigheten. Mange av dem som tjente som feriepionerer, har senere vært i stand til å gjøre mer i tjenesten. En forkynner som tidligere hadde et gjennomsnitt på 9,6 timer i måneden, har nå gjennomsnittlig 21 timer i måneden. Slike forkynnere som har vært feriepionerer, har dessuten i høy grad forbedret selve kvaliteten av sin tjeneste. Andre har som følge av at de har vært feriepionerer, fortsatt i heltidstjenesten som alminnelige pionerer. Unge mennesker som har vært feriepionerer mens de ennå gikk på skolen, har også som følge av dette, funnet det lettere å ta opp heltidstjenesten etter at de var ferdig med skolen.
30 Det at noen forkynnere har kunnet tjene som feriepionerer, har også vært til gagn for de andre forkynnerne i den menigheten de er tilsluttet. Feriepionerene har hjulpet til med å lære opp andre forkynnere og oppmuntret dem til større nidkjærhet, til å utføre mer tjeneste og til å utføre en bedre tjeneste, noe som også har ført til at mange menigheter har gjort store framskritt i alle greiner av Rikets tjeneste. I de menigheter hvor menighetstjeneren har lagt stor vekt på feriepionertjenesten, har det gitt særlig gode resultater.
31. Hvordan har Jehova vist at han handler i samsvar med sine løfter og prinsipper?
31 Det er ikke tvil om at Jehova holder det han lover. Han har i sitt Ord sagt at de som sår rikelig, også skal høste rikelig, og de opplevelser som forkynnere av hans rike har i vår tid, bekrefter fullt ut dette. Han har også forsikret oss om at han bare venter av oss at vi skal gjøre det vi kan, etter det vi har, og ikke etter det vi ikke har. De to mynter av ringe verdi som Jesus så en fattig enke legge i tempelkisten i Jerusalem, var like antagelige for Gud som alle de dollar, mark, pund eller kroner som de velstående i vår tid gir, og dette prinsippet kan også anvendes i forbindelse med vår tid og våre krefter. (Luk. 21: 1—4) I den grad enhver gir etter det han er i stand til å gi, i den grad kan han vente å bli velsignet av Jehova med ’en velsignelse som gjør rik, og som Jehova ikke føyer noen smerte til’. Det at så mange kristne forkynnere tjener sammen på denne måten, utgjør en organisasjon som vil bli, ja, som også blir velsignet av Jehova. — Ordspr. 10: 22, NW.