Hvorfor ikke ønske å gjøre det du må gjøre?

DET er så mange ting i livet som vi må gjøre. Det at vi lever i denne verden, medfører at vi får visse forpliktelser, enten vi er gamle eller unge, menn eller kvinner, fagmenn eller arbeidere, husmødre eller lærerinner. Vi får slike forpliktelser tidlig i livet og fortsetter å ha dem så lenge vi lever.

Disse forpliktelsene melder seg allerede om morgenen når vekkerklokken ringer. Vi har for eksempel slike plikter som det å ’sørge på en ærlig måte for oss selv’ i alle menneskers øyne, å betale skatt, å følge trafikkreglene og å ha en rett oppførsel enten vi er hjemme, på skolen eller på arbeidsplassen. Uansett hvem vi er, eller hvor vi er, kan vi ikke unngå å få visse forpliktelser, enten vi ønsker å oppfylle dem eller ikke. — 2 Kor. 8: 21, NW.

Ettersom det er så mange ting vi må gjøre, kan det være at vår ufullkommenhet, vår tilbøyelighet til å handle uavhengig eller gjøre opprør, som vi har arvet fra våre første foreldre, skaper en motvilje i oss mot å gjøre disse tingene. Det ser ofte ut som om det er lettere å gjøre ting som vi ikke må gjøre, enn å gjøre ting som vi bør gjøre eller må gjøre.

Hva kan vi gjøre ved dette, ettersom det er så mange ting vi må gjøre hver dag? Hvis vi bestreber oss på å framelske et ønske om å gjøre det vi må gjøre, vil det bli mye lettere for oss å gjøre disse tingene. Vi kan minne oss selv om alle grunner for at vi bør gjøre visse ting, for eksempel betale skatt eller følge trafikkreglene, og om at det er både forstandig og riktig å gjøre det under de nåværende forhold. Tenk ikke bare på at det er en plikt du utfører når du oppfyller en forpliktelse, men tenk også på den nytte du har av å gjøre det. Dette vil hjelpe deg til å gjøre det du bør gjøre.

Er det ikke slik at hvis det er noe vi ønsker å gjøre, vil det være mye lettere å gjøre det, og vi vil utføre arbeidet mye bedre og ha større glede av det? Israelittene fikk derfor det forstandige påbud: «Du må glede deg for Jehova, din Gud, ved alt det du foretar deg.» De skulle ikke klage over noe de måtte gjøre, eller gjøre det motvillig. For å kunne glede seg ved å gjøre det, måtte de ha et ønske om å gjøre det. — 5 Mos. 12: 18, NW.

I dag er det mange husmødre som klager over at de kjeder seg fordi de alltid må gjøre de samme tingene, nemlig re senger, holde huset i orden, vaske klær, lage mat og så videre. En forfatterinne som selv er husmor, skrev nylig: «En husmor som kjeder seg, har selv skylden for det. En husmor kan i det minste si til seg selv at hun arbeider for mennesker som hun elsker, noe de færreste menn kan si om sitt arbeid. Reklamen holder ekteskapet fram i et rosenrødt skjær, men i virkeligheten er det slik at faren tjener til det daglige brød, og moren smører peanøttsmør på det.»a En klok husmor gleder seg over å gjøre ting for sin familie, og hun setter sin ære i å gjøre det på beste måte og stråler av tilfredshet når hennes familie er sunn og lykkelig.

En klok far vil også gjerne oppfylle sine familieforpliktelser, og han ønsker å gjøre sin hustru lykkelig og oppdra sine barn til å bli gudfryktige mennesker og lovlydige borgere. En slik far er lykkeligere og har mer glede av å være far enn en som svært motvillig bruker tid sammen med familien, og som betrakter det som en byrde å påta seg det ansvar som følger med det å ha hustru og barn. Slike motvillige fedre og forsømmelige mødre er for en stor del skyld i den tilstand vår tids ungdom befinner seg i. — 5 Mos. 6: 6, 7; Ef. 6: 4.

Det samme kan sies om en som er lærerinne. En lærerinne som helhjertet går inn for sitt arbeid og virkelig ønsker å lære barna noe, vet at dette bidrar både til å gjøre henne glad og til å oppnå gode resultater i sitt arbeid. Slik er det også med hennes elever. Å lære er noe de må gjøre, men hvor mye de kommer til å lære og huske, avhenger for en stor del av hvilken innstilling de har til det å lære. Det å ta til seg kunnskap kan være glederikt, ja, meget interessant, og det kan hjelpe dem til å se framtiden tillitsfullt i møte. En klok lærerinne vil derfor bestrebe seg på å framelske hos elevene et ønske om å lære og å ta til seg kunnskap.

Som ektefolk må vi også oppfylle de forpliktelser som er forbundet med ekteskapet, og vi må ønske å gjøre det vi bør gjøre. Nygifte har vanligvis lyst til eller et ønske om å gjøre ting for hverandre for å gjøre hverandre lykkelige. Men hvis de ikke omhyggelig passer på å holde dette ønske levende, kan det hele bli rutinemessig og mekanisk, og de forsømmer hverandre og blir uærlige overfor hverandre i små ting, om ikke også i store ting. De må ønske eller ha lyst til å gjøre det rette mot hverandre og gjøre hverandre lykkelige, selv om dette også er en plikt. — Ef. 5: 22—33; Tit. 2: 4.

Ja, du kan øve deg opp til å ønske eller ha lyst til å gjøre det du må gjøre, akkurat som du kan øve deg opp til å gjøre andre ting. Dine tilbøyeligheter og dine følelser kan i likhet med ditt sinn og legeme underlegges tukt. Du kan tenke på det positive ved tingene og derved motvirke enhver tendens til klaging, utilfredshet og kjedsomhet.

Når det gjelder vårt forhold til Gud, er det framfor alt viktig å ønske eller ha lyst til å gjøre hans vilje. Noen forsøker kanskje å skyve til side enhver følelse av ansvar overfor Gud ved å si at de ikke er religiøse, men det fritar dem ikke for det ansvar de har som skapninger som nyter livet, og som daglig benytter seg av det Skaperen har skaffet til veie for at de kan oppholde livet. Andre tjener Gud og gjør sine medmennesker kjent med hans navn og hensikter fordi de er klar over det ansvar som påhviler dem som kristne, og de er også virkelig forpliktet til å gjøre det. (1 Kor. 9: 16, 17) Hvor mye lykkeligere er ikke de som oppriktig ønsker å gjøre Guds vilje og betrakter det som et stort privilegium å få tjene Skaperen og hjelpe andre til å oppnå evig liv!

Vi kan ikke komme utenom den kjensgjerning at livet for en stor del består i å oppfylle våre forpliktelser, og det kan medføre at vi må gjøre det samme mange ganger og utføre et hardt arbeid. La oss derfor framelske et ønske om å gjøre det vi må gjøre, og minne oss selv om fordelene ved å gjøre det, for bare da kan vi gjøre det riktig og med glede.

[Fotnote]