Finnes det et enkelt botemiddel mot kjedsomhet?
DET er nå blitt en stor industri å produsere en uendelighet av forlystelser for millioner av kunder som kjeder seg. Ferier på eksotiske steder, avansert elektronisk utstyr og krevende hobbyer skal hjelpe kundene til å slå tiden i hjel. Men fremdeles er kjedsomhet et stort problem for mange. Selv når de er på ferie, er enkelte avhengige av aktivitetsledere for å holde humøret oppe. Og mang en ivrig jogger føler seg fortapt hvis han ikke har med seg sin lommedisko på mosjonsturen.
Det er ingen tvil om at underholdning, for eksempel i fjernsynet, kan skape spenning og fordrive kjedsomhet, men hvor lenge varer det? For enkelte virker dette som et vanedannende narkotikum. I neste omgang trenger de sterkere virkemidler og mer spenning, ellers får de en trettende følelse av at de har sett alt før. Slik underholdning er ikke løsningen på problemet, men kan etter hvert vise seg å være noe av det som medvirker til kjedsomhet.
Fjernsynet i seg selv skaper ikke kjedsomhet, men overdreven bruk av fjernsynet vil heller ikke fordrive kjedsomhet. Enda verre er det at jo mer du knytter deg til TV-apparatet, desto større er faren for at du mister tilknytningen til virkeligheten. Dette skjer altfor ofte med barn. I en undersøkelse ble barn på fire og fem år spurt om hva de ville foretrekke hvis de måtte velge mellom å unnvære TV og å unnvære faren sin. Hvert tredje barn mente at livet ville være lettere å holde ut uten pappa!
Det er heller ingen løsning å gi etter for alle sine ønsker. Mange barn vokser nå opp «i en tid med materiell velstand, slik at de kan få alle mulige leker, feriere hvor som helst og følge alle nye moter,» bemerket en sosialdemokrat i den tyske nasjonalforsamlingen. Finnes det noe som fremdeles kan begeistre dem? Det kan godt hende at snille foreldre som overøser sine barn med alle de siste moteartiklene, faktisk baner veien for dem til kronisk kjedsomhet i voksen alder.
De underliggende årsakene til kjedsomhet
Det å unngå kjedsomhet fullstendig er et urealistisk mål. Livet i denne verden kan aldri bli et liv i stadig fornøyelse og lykke. Slike urealistiske forventninger fører gjerne til unødvendige skuffelser. Men det er likevel bestemte faktorer som virker i negativ retning.
I vår tid blir for eksempel stadig flere familier oppløst. Kan det tenkes at mor og far er så opptatt av sine egne fornøyelser at de ikke lenger bruker nok tid sammen med barna sine? Det er ikke så overraskende at tenåringer søker forlystelser på egen hånd på diskoteker, i spillehaller, på kjøpesentre og lignende. I mange hjem er det derfor blitt slik at familieutflukter og andre felles aktiviteter hører fortiden til.
Andre er så misfornøyd med sitt monotone liv at de ubevisst trekker seg inn i sitt eget skall og sysler med sitt uten tanke for noen andre. Mens de isolerer seg mer og mer, nærer de et fåfengt håp om at de skal klare å realisere seg selv, som det heter. Men slik pleier det ikke å gå. Ikke noe menneske kan trives i full isolasjon fra andre. Vi trenger selskap og kommunikasjon. Det er derfor ikke til å unngå at individualister som isolerer seg, sprer kjedsomhet og uten å vite det gjør livet grått både for seg selv og for sine omgivelser.
Men problemet stikker egentlig enda dypere. Den franske filosofen Blaise Pascal, som levde på 1600-tallet, bemerket ganske treffende: «Kjedsomhet kryper opp fra hjertets dyp, hvor det har sine naturlige røtter, og fyller sinnet med sin gift.» Ja, slik er det.
Så lenge hjertet er fullt av nagende tvil om livets vesentlige spørsmål, vil kjedsomheten vedvare. Vi trenger å ha en inderlig overbevisning om at vårt eget liv har en mening. Hvordan kan vel noen ha et positivt syn på livet uten å vite hvorfor de er til, uten å ha et mål å arbeide fram mot og uten å ha et velbegrunnet håp for framtiden?
Her kommer visse avgjørende spørsmål inn i bildet: Hva er meningen med livet? Hvorfor er jeg til? Hvor blir det av meg? «Menneskenes streben etter å finne en mening med livet er den viktigste drivkraften i dem,» hevdet psykiateren Viktor Frankl. Men hvor kan vi finne en slik mening? Hvordan kan vi finne tilfredsstillende svar på disse spørsmålene?
Mindre kjedsomhet — hvordan?
Den eldste av alle bøker gir opplysning om slike avgjørende spørsmål. Den tyske dikteren Heinrich Heine, som levde på 1800-tallet, har sagt: «Min opplysning skyldes ganske enkelt at jeg har lest en bok.» Hvilken bok? Bibelen. Charles Dickens sa likeledes: «Det er den beste boken som noen gang har vært og kommer til å være i verden, for den lærer deg det beste som noe menneske . . . kan la seg lede av.»
Det er ingen tvil om at Bibelen er en trygg veiviser til et meningsfylt liv. Fra begynnelse til slutt viser den tydelig at Gud gav menneskene arbeid å utføre. De skulle ta seg av jorden, forskjønne den, røkte dyrene på en kjærlig måte og framfor alt lovprise Skaperen, Jehova. Dette var krevende oppgaver som ikke ville gi menneskene anledning til å kjede seg. Millioner av aktive kristne har oppdaget at det å støtte Guds sak og være innviet og hengitt til ham virkelig gir livet deres mening og forhindrer kjedsomhet.
Utbredt kjedsomhet er kanskje et moderne fenomen — det later til at de fleste gamle språk ikke har noe ord for dette begrepet. Likevel inneholder Bibelen praktiske forslag til bekjempelse av kjedsomhet, i tillegg til at den viser oss meningen med livet. Den sier for eksempel at ’en som isolerer seg, vil komme med utbrudd mot all praktisk visdom’. (Ordspråkene 18: 1, NW) Med andre ord: Trekk deg ikke inn i et skall!
Vi mennesker er selskapelige av natur. Vi vil gjerne føle tilknytning til andre mennesker og har et medfødt behov for fellesskap. Det er ikke forstandig å kvele denne normale trangen til samkvem med andre mennesker og være en einstøing, en som bare er en tilskuer. Det å ha bare rent overfladisk omgang med andre grenser til det å ignorere all praktisk visdom.
Det er selvfølgelig mye enklere å sitte passiv og se på filmer eller å begrense sin kommunikasjon til det å mate data inn i en datamaskin. Det å tilpasse seg andre mennesker er en utfordring. Men det er givende å ha noe verdifullt å si og å utveksle tanker og følelser med andre, og det fører til at det blir liten anledning til å kjede seg. — Apostlenes gjerninger 20: 35.
Salomo, som var en skarp iakttager av den menneskelige natur, kom med følgende bestemte anbefaling: «Det er bedre å se på det en har, enn å gå der og ha lyst på andre ting.» (Forkynneren 6: 9) Med andre ord: Gjør det beste ut av din nåværende situasjon. Konsentrer deg om det du ser nå. Det er langt bedre enn å lengte etter å slippe vekk fra det hele, eller å «ha lyst på andre ting,» som Salomo uttrykte det.
Godt planlagte dager, bestemte mål og et oppriktig ønske om å fortsette å lære vil også hjelpe deg til å overvinne kjedsomhet. Også folk som har gått av med pensjon, kan utrette mye. Et av Jehovas vitner på Balearene, en pensjonist i begynnelsen av 70-årene, er ivrig opptatt med å lære seg tysk. Hvorfor gjør han det? Han ønsker å snakke om Guds Ord med mange feriegjester fra Tyskland, som ofte synes tiden faller lang. Kjedsomhet er iallfall ikke noe problem for ham!
Kunne det være en tanke å skaffe seg praktiske ferdigheter? Hvorfor ikke lære deg å skape noe med hendene, å male eller å spille et instrument? Selvrespekten øker hos dem som har en følelse av å utrette noe. Hvorfor ikke tenke på å brette opp ermene og tilby deg å hjelpe til i huset? Det er så mange små oppgaver som vanligvis trenger å bli utført i ethvert hjem. I stedet for å beklage deg over en grå og kjedelig tilværelse bør du stille deg til rådighet og gjøre et meningsfylt arbeid hjemme og dyktiggjøre deg i en eller annen retning. Det vil du ikke ha gjort forgjeves. — Ordspråkene 22: 29.
Bibelen råder oss til å arbeide helhjertet med en hvilken som helst oppgave vi gir oss i kast med. (Kolosserne 3: 23) Det betyr selvfølgelig at vi må engasjere oss og være oppriktig interessert i det vi gjør. Det kan være vel verdt å tenke på at det norske ordet «interesse» er et lånord fra latin som bokstavelig betyr «å være mellom» eller «blant», med andre ord å være oppslukt av den foreliggende oppgaven. Det vil gjøre den interessant.
Det å følge disse gode og meget gamle rådene vil få avgjørende betydning for folk som lider av kjedsomhet i fritiden. Vær derfor oppslukt av det du gjør. Ha samkvem med andre mennesker. Gjør noe for andre. Fortsett å lære. Kommuniser livlig med andre. Finn ut hva som egentlig er meningen med livet. Hvis du gjør alt dette, er det ikke sannsynlig at du vil sukke og spørre: «Hvorfor er livet så kjedelig?»
[Ramme på side 7]
Hvordan kjedsomhet kan bekjempes
1. Kvel ikke det personlige initiativ med ferdiglaget underholdning. Vær selektiv når det gjelder atspredelser og underholdning.
2. Ha samkvem med andre.
3. Fortsett å lære. Sett deg personlige mål.
4. Vær kreativ. Skap noe med hendene dine.
5. Finn en mening med livet. Ta Gud med i betraktningen.