Han ble forvandlet ved Guds Ords kraft
APOSTELEN Paulus sa: «Bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn,» ja, «bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn» og «ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet». (Rom. 12: 2; Ef. 4: 23; Kol. 3: 10, NW). Gir anvendelsen av disse ordene i vår moderne tid noen resultater? Følgende opplevelse, som et av Jehovas vitner forteller, vil besvare dette spørsmålet.
«Da jeg arbeidet som sekretær i et stort firma, kom jeg i kontakt med en ung mann som var typisk for denne gamle tingenes ordning. Han røykte til stadighet og brukte et stygt språk når han ble irritert. Han hadde dårlige manérer og kom med sårende bemerkninger. Han tilbrakte kveldene og week-endene i dårlig selskap og på mindre bra steder.
«En dag kom han bort til skrivebordet mitt i lunsjpausen. Jeg spiste vanligvis lunsj der for at jeg skulle kunne være alene og studere. Han gikk urolig fram og tilbake en stund, som om han hadde noe på hjertet, og til slutt sa han: ’Kan jeg få stille Dem et spørsmål?’ Jeg svarte at det måtte han gjerne gjøre. Han trakk da en stol bort til skrivebordet mitt og spurte meg om hvilken religion jeg hadde. På det tidspunktet visste jeg ikke hvorfor han spurte om dette, men senere fikk jeg vite at han hadde lagt merke til at jeg opptrådte annerledes enn de andre på kontoret.
«Jeg sa til ham at jeg var et av Jehovas vitner, men han reagerte ikke noe spesielt på det. Han sa at han aldri hadde hørt om dem, og spurte hva som var forskjellen mellom deres religion og andre religioner. Jeg forklarte at det var mange forskjeller, men understreket håpet om evig liv på jorden under Guds rike. Jeg beviste riktigheten av det jeg sa, ved hjelp av Bibelen. Tiden var snart inne til å begynne å arbeide igjen, men neste dag kom han tilbake for å fortsette samtalen. Den damen han arbeidet sammen med, fortalte meg senere hvordan han reagerte på vår første samtale. Han hadde sagt til henne at han hadde snakket med meg om religion hele den timen lunsjpausen varte. Da hun spurte hvilken religion jag hørte til, svarte han: ’Jeg husker ikke riktig hvilken det var, men uansett hvilken det er, så har de noe å fare med.’
«Etter en tid sluttet han å arbeide der, og jeg foreslo at han skulle ha et regelmessig hjemmebibelstudium. Jeg ba tilsynsmannen for Jehovas vitners menighet på det stedet han flyttet til, om å besøke ham for å hjelpe ham. Han fikk aldri anledning til å gjøre dette, for den unge mannen kom selv til Rikets sal og ba om å få et bibelstudium.
«Hvor glad var jeg ikke for å se at han overvar alle møtene under vårt områdestevne! Forestill deg hvilken glede jeg følte da jeg hørte ham holde sin første tale på den teokratiske tjenesteskolen i sin menighet! Senere fikk jeg også den glede å høre ham holde sitt første offentlige foredrag. Da jeg satt og hørte på ham, kunne jeg ikke la være å tenke på hvordan han var den gangen vi arbeidet i det samme firmaet — på hans dårlige vaner og hans stygge språk. Foran meg sto nå den samme mannen, men han var ved Guds Ords kraft blitt forvandlet til en kvalifisert Ordets tjener. Han har fortsatt å gjøre framskritt, og nå bruker han all sin tid til å hjelpe andre med å ’ta på den nye personlighet, som blir skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet’. — Ef. 4: 24, NW.»