Han fant den sanne religion
EN AV dem som har gjennomgått kurs i Rikets tjeneste ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York, forteller følgende om sin søken etter den religion som Jesus Kristus hadde:
«Da jeg var 13 år gammel, bestemte jeg meg for å bli prest. Jeg la planer om å begynne på et teologisk seminar. Første året jeg gikk på high school, fikk min mor imidlertid slag og kom på sykehus. Hele hennes venstre side var lammet. Familien ble oppløst, og mine brødre og søstre kom til forskjellige pleieforeldre. Jeg var imidlertid fortsatt bestemt på å studere til prest.
«Da jeg var 16 år, tenkte jeg fremdeles mye på den livsgjerning jeg hadde valgt. Men av og til tenkte jeg for meg selv: ’Hvorfor må jeg absolutt bli metodistprest? Hvorfor kunne jeg ikke like godt bli en katolsk prest eller en rabbiner eller en hinduisk prest eller en muhammedansk religionslærer for den saks skyld?’ Det viktigste var jo å hjelpe de fattige og undertrykte, å trøste og undervise dem. Så spurte jeg meg selv: ’Hvem er den største predikant som noensinne har vært på jorden?’ Jo, Jesus Kristus naturligvis! Jeg bestemte meg for at det religionssamfunn som fulgte hans eksempel, ville jeg være prest for.
«Så begynte jeg å lese om Jesu liv i Bibelen. Jeg merket meg at han elsket menneskene, og at han underviste dem ut fra Guds Ord på en slik måte at de igjen kunne undervise andre. Det likte jeg. Jeg var derfor på utkikk etter dette kjennetegn på den sanne religion. Jeg bestemte meg for å finne ut hvordan det sto til med studium av Bibelen blant medlemmene av det kirkesamfunnet jeg tilhørte. Jeg gjorde det og fant at virkelig forståelse var det lite av. Det virket som om de fleste var av den oppfatning at religion var noe som bare hadde med søndagene å gjøre.
«Jeg spurte min prest om hvorfor han ble prest, og om han mente at han hadde nådd de mål han hadde satt seg. Han sa at han til å begynne med trodde at han skulle klare å oppflamme hele verden, men at han etter hvert ble klar over at det er svært lite et menneske kan gjøre. Jeg ba ham om å forklare sitt yndlingsemne, treenighetslæren eller læren om tre personer i én Gud, for meg ut fra Bibelen. Han sa at hvis jeg kom på seminaret, ville jeg bli undervist i denne læren der, men at det var umulig for ham å forklare den for meg ut fra Bibelen.
«Jeg spurte ham om en prest skulle sette det rette eksempel hva moral angår, for resten av kirkemedlemmene, i betraktning av at Jesus sa til sin hjord: ’Følg meg!’ Han svarte: ’Jeg er bare et menneske og ikke Jesus. Gjør derfor som jeg sier, og ikke som jeg gjør.’
«Etter denne samtalen visste jeg at den sanne religion måtte være å finne et annet sted. Så jeg begynte å gå fra det ene kirkesamfunnet til det andre, og jeg leste om forskjellige religioner og brukte alltid Jesu tjeneste som et mønster. Etter at jeg hadde lett i omkring to år uten resultat, begynte jeg å lure på hvordan Gud kunne vente at mennesker skulle tilbe ham, hvis han ikke hadde et religionssamfunn som etterfulgte Jesus og satte det rette eksempel.
«En dag spurte en venn av meg som hadde et renseri, om jeg ville hente noen skitne klær hos en av hans kunder. Kunden, en dame, ga meg et nummer av bladet Vakttårnet og ba meg lese det og siden fortelle henne hva jeg syntes om det. Da jeg kom tilbake med de rene klærne, sa jeg til henne at jeg aldri hadde lest et blad med så mange henvisninger til og så mange sitater fra Bibelen. Hun inviterte meg til å overvære et foredrag i Rikets sal for Jehovas vitner. Jeg tok imot innbydelsen og tenkte: ’Hvorfor ikke?’ Jeg hadde jo vært i så mange andre kirkesamfunn.
«Salen lå i øverste etasje, og jeg kan huske at jeg da jeg gikk oppover trappene, tenkte med et smil: ’Denne religionen kommer til å føre meg nærmere himmelen enn noen av de andre religionene jeg har undersøkt.’ Men da jeg kom inn i salen, ble jeg forbauset — ingen kors, ingen bilder av blødende hjerter, ikke engang et bilde av Jesus med et lam i armene, ikke noe alter, bare mennesker av forskjellige raser som satt stille ved siden av hverandre. Og under talen ble det lest og forklart flere skriftsteder enn i noen preken jeg tidligere hadde lyttet til.
«Etter talen spurte jeg et vitne som satt ved siden av meg, om treenighetslæren. I løpet av noen få minutter ga han meg tilstrekkelige beviser ut fra Bibelen til at jeg ble klar over at dette ikke var noen bibelsk læresetning. Jeg spurte så litt mer om betydningen av året 1914, som taleren hadde vært inne på. Ved å henvise til Bibelens kronologi forklarte han betydningen av dette årstallet og underbygde de bibelske argumentene ved å sette opp en tabell med en rekke årstall på et stykke papir.
«Endelig hadde jeg funnet den sanne religion. Dette var akkurat det jeg hadde lett etter — et religionssamfunn som fulgte Jesu eksempel og lot alle kristne få det privilegium å bli opplært med tanke på å ta del i forkynnelsen. Dette var et lykkelig øyeblikk i mitt liv. Jeg takket Gud for at han hadde ledet meg til sitt folk.»