Stevnene er for barna også!

«DET var et syn som ikke lar seg beskrive,» sa en reporter. «Barn med skinnende, gledestrålende ansikter.» Han hadde vært til stede på et spesielt møte ved Jehovas vitners internasjonale stevne i St. Louis i Missouri i 1941, hvor cirka 15 000 unge mennesker mellom fem og 18 år reiste seg foran en stor forsamling og ga uttrykk for et ønske om å være med på å utbre Rikets budskap. Hver av dem fikk et gratis eksemplar av boken Children (Barn).

Har du tenkt på at de som den gang var barn og tenåringer, nå er mellom 33 og 46 år gamle, og at mange av dem er gift og selv har fått barn? Foruten dem finnes det et stort antall andre fedre og mødre i samme aldersgruppe som har bidratt til at tallet på Rikets forkynnere verden over nå er 11 ganger så stort som i 1941, da det var på 106 137. Disse ansvarsbevisste, kristne foreldrene viser at de er modne, ved at de blant annet drar omsorg for sine barn i åndelig henseende.

Dette innbefatter at de sørger for at hele familien kommer til et av stevnene i 1969. Er det ikke en kjensgjerning at programmet ved stevnene alltid har vært gagnlig både for unge og gamle? Og har det ikke også vist seg at de bibelske skuespillene som er blitt framført på plattformen, har gjort et dypt inntrykk på barn og tenåringer?

Til gagn for barna

Barn og tenåringer har alltid stort utbytte av å være til stede på stevner. De får lære at det ikke bare er de voksne som kan tjene Jehova Gud, men at det i virkeligheten finnes en mengde barn som synes at det er svært interessant å overvære møtene i Rikets sal, studere Bibelen og ta del i tjenesten fra hus til hus. Det barna ser og hører under programmet, får ofte vidtrekkende betydning. Tenk for eksempel på en kvinne i Panama som kom til Jehovas vitner og spurte om ikke noen kunne lede et bibelstudium med henne i hennes hjem. Hva var grunnen til det? Jo, en av småpikene hennes hadde av nysgjerrighet vært til stede på et møte ved det stevnet som ble holdt der i landet i 1966, og da hun kom hjem, hadde hun så mye å fortelle om det hun hadde sett og hørt, at moren simpelthen ikke kunne la være å undersøke hva det dreide seg om.

Det er også en annen ting som er av stor betydning. På stevnene møter barna unge mennesker som allerede har begynt i heltidstjenesten som pionerer. De hører dem fortelle oppmuntrende opplevelser og legger merke til hvordan de gleder seg over å finne får-lignende mennesker og lede dem til Herrens hjord eller organisasjon. Deres tanker begynner å kretse om det mest verdifulle arbeid en kan være opptatt med, nemlig pionertjenesten. Ja, foreldrene har mye igjen for å ta barna med på stevner.

Noen foreldre synes at deres tenåringer eller mindre barn ikke viser så stor interesse for Bibelens budskap at de har noe å gjøre på et stevne. Men et stevne er kanskje akkurat det barna trenger! Det viste seg å være tilfelle med en pike i tenårene som aldri ville være til stede på det bibelstudiet som ble ledet med hennes mor. Hun ble imidlertid innbudt til å være med på et stevne. Hun ble med og ble så overrasket over det hun så og hørte, at hun straks ble interessert i å studere og overvære møtene i Rikets sal. Bare seks måneder senere begynte hun å forkynne fra dør til dør. Nå avlegger hun også et effektivt vitnesbyrd for sine skolekamerater.

Alle må planlegge

For at hele din familie skal kunne få del i de velsignelser et stevne vil gi, er det nødvendig med nøye planlegging. Hvis stevnet faller utenfor din ferie, må du spørre din arbeidsgiver om å få fri. Det vil også være nødvendig at familien setter opp et budsjett, slik at den kan spare nok penger til reisen. Det vil bli lettere å spare nok penger hvis dere regelmessig legger til side et visst beløp, trass i de fristelser som en materialistisk verden har å by på.

Barna kan også hjelpe til med å spare. Ja, de vil kunne vise sin verdsettelse ved å vise interesse for hvordan familien skal klare å dekke de utgifter som et stevne medfører. Verdslige barn har ikke noen verdsettelse, og de maser hele tiden om å få mer og mer av sine foreldre, uten å vise takknemlighet. Gudfryktige barn har en annen innstilling. De har et likevektig syn på tingene. De tenker på hva som må til, og de prøver å gjøre foreldrenes byrde mindre.

Fra Australia fortelles det for eksempel om en liten gutt på 11 år som sto opp klokken fem hver morgen for å samle flasker før han gikk på skolen, og som solgte aviser, klipte gressplener og gikk forskjellige ærender for naboene om ettermiddagene for å tjene penger til reisen til stevnet. Vi må heller ikke glemme å nevne hans søster på ni år, som dyrket blomster og solgte dem og utførte forskjellige små oppdrag for naboene. Disse barna visste at de hadde store velsignelser i vente på stevnet, og de tok det ikke for gitt at foreldrene deres skulle dekke alle utgiftene til reisen.

I Panama i 1966 var det en liten gutt på fem år som begynte å plukke bønner flere måneder i forveien for å hjelpe til med å dekke reiseutgiftene i forbindelse med stevnet. Er ikke dette en fin måte barna kan vise sin verdsettelse på?

En pike i Surinam hadde også et sterkt ønske om å komme på stevnet. Men hvordan skulle hun klare det? Hun arbeidet for en kvinne, men alt det hun tjente, gikk med til å dekke familiens daglige utgifter. En dag spurte kvinnen henne om hun visste om noen som kunne vaske bilen for henne. Piken tilbød seg da å gjøre det, og kvinnen tilbød henne to kroner for jobben. Piken gjorde så godt arbeid at kvinnen ikke bare ga henne denne oppgaven fast, men også fordoblet den vanlige lønnen hennes. Og da hun fikk vite hvorfor piken ønsket å tjene ekstra penger, tilbød hun seg å oppbevare pengene for piken til hun fikk bruk for dem.

Et eksempel på hvilken virkning det å være til stede på stevner kan ha på unge mennesker, har vi i det som skjedde med en student som i over to år hadde studert jus ved Tokyo universitet. Han kom i kontakt med noen Jehovas vitner som tok del i bladarbeidet, og fikk høre at de snart skulle ha et stevne. Ettersom han hadde ferie på dette tidspunkt, bestemte han seg for å være til stede. Det han opplevde på stevnet, gjorde dypt inntrykk på ham, og han studerte flere av Selskapets publikasjoner privat, ordnet det slik at noen kunne lede et bibelstudium med ham, og begynte så å være regelmessig til stede på møtene. To måneder etter at han første gang kom i kontakt med vitnene, ble han døpt. Da han hadde fullført sitt studium ved universitetet, ble han ikke sakfører, men en heltidsforkynner av det «gode budskap».

Samhørighetsfølelse

Når alle familiemedlemmene bruker en del av ferien til å overvære et stevne, vil de få en uforglemmelig opplevelse. Foruten at de blir kjent med nye mennesker og kommer i nye omgivelser, blir de knyttet nærmere sammen. Hver dag har de mye å snakke med hverandre om. De kan fortelle om hvordan de har hatt det i løpet av dagen, om de mennesker de har snakket med, om de opplevelser de har hørt, og framfor alt om hvilket utbytte de har hatt av møtene på stevnet. Og dette vil de fortsette å gjøre, til og med etter at de har kommet hjem igjen og livet går sin vante gang.

I år vil det bli holdt en rekke internasjonale stevner verden over. De fleste Jehovas vitner her i landet planlegger å overvære stevnet i København, som skal holdes i Københavns Idrætspark i dagene fra 5. til 10. august. Dette vil virkelig bli et internasjonalt stevne, hvor tusenvis av deltagere fra Finnland, Sverige og Norge foruten De forente stater, England og mange andre land vil komme sammen med over 10 000 danske vitner. Det vil også bli anledning til å besøke Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Danmark, som ligger i Kongevejen 207, Virum. Avdelingskontoret kan besøkes i dagene før stevnet, om formiddagene fra og med tirsdag til og med lørdag i stevneuken og i dagene etter stevnet. Hvor interessant vil det ikke være for alle familiemedlemmene å besøke dette stedet!

Det er også mange andre ting de kan gjøre når de benytter ferien på denne måten. Kanskje de har anledning til å dra på campingtur etter stevnet og glede seg over Guds vakre skaperverk. Hvis de bor inne i landet, kan de kanskje tilbringe noe tid ved sjøen, eller omvendt. De kan kanskje besøke historiske steder, noe som vil kunne hjelpe dem til bedre å huske ting de har lest. De vil kanskje til og med kunne ordne seg slik at de i ferien kan forkynne i et distrikt som er helt annerledes enn det distriktet de bor i.

Ja, en familie kan ha stort utbytte av å være til stede på et stevne. Både unge og gamle finner at de får bedre forståelse av hvilken plass de har i den teokratiske organisasjon. Hver og en blir hjulpet til bedre å forstå hvilket ansvar han har overfor andre, overfor foreldre, barn, menigheten og Jehova. Det blir øvd en god innflytelse både på barn, tenåringer og voksne. De blir kjent med mennesker fra andre land og får et bedre innblikk i den verdensomfattende utbredelse det «gode budskap» nå får.

Ja, er det ikke en kjensgjerning at stevnene er for barna også?