Spørsmål fra leserne
● Jehova tillot polygami blant jødene, men han tillater det ikke blant de kristne. Har Guds moralnormer forandret seg?
Nei, Guds moralnormer har ikke forandret seg. De har alltid vært fullkomne og er det fortsatt. Moses, som kjente til de ekteskapelige forhold Gud tillot den gangen, sa om Jehova: «Rettferdig og rettvis er han.» (5 Mos. 32: 4) Selv om Gud midlertidig tillot et ekteskapelig forhold som han ikke tillater i dag, er hans rettferdighet like tydelig i dag som den gang.
Når noen hører eller leser om at polygami ble tolerert i det gamle Israel eller blant hebreernes patriarker, får de den oppfatning at Gud så gjennom fingrene med løse seksuelle forbindelser. De tror at Jehova tolererte eller oppmuntret til promiskuitet. Ingenting kunne være lenger fra sannheten enn det! Et av de ti bud forbød en mann å ha seksuell omgang med en annens hustru. Og Gud fastsatte dødsstraff for blodskam, bestialitet og sodomi. — 2 Mos. 20: 14; 3 Mos. 18: 6—23.
Vi må huske at Gud ikke innførte polygami. Den første Bibelen sier hadde to hustruer, var Lamek, en skrytende etterkommer av Kain. (1 Mos. 4: 19—24) Ingen som levde i polygami, overlevde vannflommen, for Noah og hans sønner hadde en hustru hver. Senere, da Gud handlet med patriarkene etter vannflommen, hadde han ennå ikke gitt omfattende lover som gjaldt menneskenes atferd, heller ikke ekteskap. I noen tilfelle tok en mann seg en hustru i tillegg til den første for å frambringe avkom fordi hans første hustru var ufruktbar. Abraham gjorde det etter sin hustru Saras råd. (1 Mos. 16: 1, 2) Men det er verdt å merke seg at mange tilfelle av polygami som Bibelen forteller om, førte til sorg eller vanskeligheter. Det oppstod for eksempel problemer mellom Sara og Hagar, Hanna og Peninna så vel som mellom Salomos hustruer. — 1 Mos. 21: 9; 1 Sam. 1: 1—6; 1 Kong. 11: 1—6.
I det patriarkalske samfunn eksisterte det derfor allerede polygami i en viss utstrekning da Jehova godtok Israel som sitt folk. Det ser likevel ut til at monogami var mye mer alminnelig i Israels historie. Gud anerkjente polygame ekteskap som allerede eksisterte, og han ga svært strenge lover for å regulere og kontrollere dette. Det er feilaktig å hevde at Gud ikke respekterte kvinnen og ekteskapet. Han ga tvert imot høyst moralske lover for å beskytte rettigheter og privilegier som den første hustruen så vel som enhver medhustru og hennes barn hadde. (5 Mos. 21: 15—17) Vi forstår derfor at selv om Jehova ikke forbød polygami, understreket han på det kraftigste behovet for kjærlighet og respekt i ekteskapet og forbød seksuell umoral.
Jesus understreket noe meget viktig i forbindelse med ekteskap i Matteus 19: 8, 9 (NW). Angående den kjensgjerning at skilsmisse var tillatt under den loven som Gud ga gjennom Moses, sa Kristus: «Av hensyn til deres hardhjertethet gjorde Moses den innrømmelsen at dere kan skille dere fra deres hustruer, men slik var det ikke fra begynnelsen av. Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» Som i forbindelse med skilsmisse gjorde Gud tydeligvis den innrømmelsen at han tillot polygami, men fastsatte likevel strenge bestemmelser for det.
Dette kan sammenlignes med at Gud tillater de «foresatte øvrigheter» å herske. Jehova innsatte dem ikke fra begynnelsen av. Men de eksisterer, og tiden er ennå ikke inne til at Gud skal fjerne dem. Han gir derfor sine tjenere retningslinjer for hvordan de bør forholde seg til denne ordningen, som han tillater i en tid. — Rom. 13: 1—7.
Hvilket standpunkt inntar en kristen til polygami? Er det tillatt eller tolererer Gud det ikke lenger?
Før Jesus uttalte det vi tidligere har sitert angående ekteskapet, henviste han til 1 Mosebok 2: 24 og sa: «Mannen [skal] forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.» (Matt. 19: 5) Gud ga Adam bare én kone. Det var de TO, ikke tre eller fire, som skulle være ett kjød. På en enkel måte påla Jesus sine etterfølgere å vende tilbake til Guds opprinnelige norm for ekteskapet. En mann skulle bare ha én levende kone. Apostelen Paulus viste under inspirasjon at dette er den rette forståelsen. I 1 Korintierne 7: 2 skrev han: «Hver mann [skal] ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.» Han sa også at en utnevnt tilsynsmann eller tjener i menigheten skulle være «én kvinnes mann» og derved vise hva som var normen for kristne. — Tit. 1: 6; 1 Tim. 3: 2, 12.
Det var således slutt på den tiden da Gud gjorde innrømmelser i forbindelse med den ekteskapelige ordning. Han gjeninnførte ganske enkelt det han hadde innstiftet i begynnelsen. Guds moralnormer forandret seg derfor ikke — de forble fullkomne. Jehova var fortsatt imot seksuell umoral. Han var konsekvent og foraktet det og anså det for å være noe som fortjente hard straff. — Gal. 5: 19—21; 1 Kor. 5: 9—13; 6: 9, 10.
Moses omtalte Jehova som «rettferdig og rettvis». Kristus og Paulus omtalte også Jehova som rettferdig. (Joh. 17: 25; Rom. 3: 26) Og vi i dag har god grunn til å være enige med dem, for vi vet at Gud har vært konsekvent og fullkommen i moralske spørsmål.