Bør en tilpasse seg sine omgivelser?

Verdifulle opplysninger for unge mennesker

UNGE mennesker blir til stadighet stilt overfor dette spørsmålet. Det dukker opp når de er hjemme, når de er på skolen, når de arbeider sammen med andre, og når de har fri.

Det er et viktig spørsmål, for den holdning de inntar, bidrar til å forme og prege deres liv. Dette har stor betydning for dem i deres søken etter lykke.

Hva som påvirker oss

Hvorfra kommer de påvirkninger som kan få oss til å tilpasse oss våre omgivelser? De kommer både utenfra og fra oss selv.

De vi er sammen med, både unge og gamle, påvirker oss daglig. De forsøker å få oss til å se tingene på samme måte som de ser dem, eller til å gjøre det samme som de gjør. Noen ønsker at vi skal gjøre én ting, andre at vi skal gjøre noe annet. Ofte er de påvirkninger vi utsettes for, direkte motstridende.

Men vi utsettes også for et sterkt press fra vår egen natur. Vi har alle en naturlig tilbøyelighet til å etterligne andre. Sannsynligvis ligner du dine foreldre ikke bare av utseende, men også i din måte å snakke og være på. Du snakker det samme språk som folk omkring deg, og du spiser sannsynligvis samme slags mat som de gjør.

Men noe som har mye større betydning, er det at vi er tilbøyelige til å etterligne andre med hensyn til oppførsel, innstilling og livssyn. Kan vi selv bestemme hvor mye vi vil la oss prege av andre? Og hva kan vi i så fall gjøre?

Ønsket om en forandring

I dag er det mange unge mennesker som er skuffet og desillusjonert på grunn av det de ser omkring seg. Uten tvil finnes det mange ting som du har imot, og det med rette. Ikke noe ærlig menneske vil benekte at det er mye ondt og urett i verden. Det skjer ingen forandring til det bedre ved at en tilpasser seg eller godtar det onde.

Bør en da beundre og ønske å være lik de mange unge i dag som sier at de ’ikke ønsker å være bundet av noe som helst’? De sier at de vil være ’fullstendig frie og uavhengige’ og bare gjøre det som ’passer dem’. Hvis en tenker seg litt om, innser en at dette er like umulig som å bli populær hos alle.

Hvis de skulle være virkelig uavhengige, måtte de for eksempel selv dyrke og tilberede all mat som de spiste, lage alle klær som de brukte, og gjøre alle andre ting selv. Ja, de måtte til og med finne opp sitt eget private språk for at de skulle slippe å underordne seg under landets språk og dets grammatikk.

En viss tilpasning nødvendig for å kunne leve

Vi må alle tilpasse oss visse ting for i det hele tatt å kunne leve, ikke sant? Ingen av oss kan leve uten å puste eller drikke vann, så vi må enten innrette oss etter dette eller slutte å leve. Når du venter på at en lastebil som kommer kjørende, skal passere deg før du går over veien, tilpasser du deg ikke da omstendighetene av hensyn til din egen sikkerhet? For hvor fri og uavhengig ville du egentlig være hvis du ble påkjørt og drept?

Hvis folk skal leve og arbeide godt sammen, må det være enighet om visse ting. Hvordan skulle en gruppe mennesker kunne bygge et hus hvis de ikke var enige om visse måleenheter, hvis hver enkelt brukte sin egen måleenhet? Kan du forestille deg hvordan et slikt hus ville se ut? Og hvordan ville du like å delta i en fotballkamp hvor hver spiller hadde sine egne regler og til og med forandret på reglene når han selv ønsket det, midt under kampen? Eller hvordan ville du like å ha et arbeid hvor arbeidsgiveren satte lønnen din opp eller ned og enten betalte deg eller lot være alt etter hva han hadde lyst til?

Det vesentlige er altså ikke å kunne finne feil ved eller være uenig i den måten tingene blir gjort på. Det kan alle. Det vesentlige er å finne løsninger, måter å få orden i tingene og forbedre dem på. Det gjelder både i hjemmet, på skolen, på arbeidsplassen og alle andre steder. Ingenting blir bedre ved at en finner feil bare for å ha noe å klage over. Det kan ofte være klokere å tilpasse seg sine omgivelser. Det kan gjøre familielivet behageligere, skolearbeidet mer utbytterikt og et verdslig arbeid mer interessant og givende.

Ja, vi kan spare oss selv for mange vanskeligheter og bekymringer hvis vi drar nytte av andres erfaringer og gode innflytelse. Og når det gjelder erfaring, må vi innrømme at ingen er bedre skikket til å påvirke oss i riktig retning enn Gud. Som menneskets Skaper kjenner han mennesket best. Og hans syn er også basert på det han har sett ved å iaktta menneskenes handlinger og bestrebelser i tusenvis av år. Hans Ord, Bibelen, gir oss de retningslinjer vi trenger for å vite når vi skal tilpasse oss våre omgivelser, og når vi ikke skal gjøre det.

Når det er farlig å tilpasse seg sine omgivelser

Bibelen viser at det er mange ting vi absolutt ikke må tilpasse oss. Apostelen Paulus sier for eksempel: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!» Eller som The New Testament in Modern English gjengir disse ordene: «La ikke verden omkring dere presse dere inn i sin egen form. — Rom. 12: 2.

Grunnen til at vi ikke bør ’skikke oss like med denne verden’, er at den ikke følger Guds rettferdige veier, og at den står foran sin ødeleggelse. Menneskene i verden legger imidlertid press på oss for å få oss til å bli lik dem. Hvis vi gir etter, vil de ’presse oss inn i sin egen form’.

Vi kan begynne å gi etter i det små. Ofte er det ønsket om å være populær som er det første tegn på at unge mennesker holder på å gi etter. Ordet «popularitet» kommer fra det latinske ordet «populus», som betyr «folk». Å være populær vil egentlig si å være ’en som behager folk’. Vi har alle et naturlig ønske om å bli likt av andre. Men dette kan bli en snare for oss. Selv om vi er klar over at det er galt å gjøre en bestemt ting, og vet hva som er riktig, kan frykten for at vi skal bli upopulære, få oss til å nøle med å gjøre det som er rett. Det er en av grunnene til at vi finner følgende advarsel i Ordspråkene 29: 25: «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til [Jehova], han blir berget.»

Én ting er sikkert: Det er ikke mulig å være alle til behag. Skulle vi ikke da være mest interessert i å behage Ham som har størst betydning? Salmisten David skrev om Jehova Gud: «Hos deg er livets kilde.» «Du skal kunngjøre meg livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd evinnelig.» (Sl. 36: 10; 16: 11) Vi har i sannhet god grunn til å ønske å behage ham framfor alle andre.

Dine foreldre har kanskje fra du var barn, lært deg hva Gud ønsker at hans tjenere skal gjøre, og hjulpet deg til å forstå hvilken oppførsel det er som behager Gud, og hvilken som ikke gjør det. La oss så anta at noen — skolekamerater, noen ungdommer i nabolaget eller andre — legger press på deg for å få deg til å handle i strid med det du har lært. De prøver kanskje å få deg til å eksperimentere med narkotika, drikke deg full, stjele eller foreta deg noe annet som er moralsk forkastelig. Eller de forsøker kanskje å presse deg til å gjøre noe som ville være et brudd på din kristne nøytralitet. Det kan hende at de vil latterliggjøre deg eller kanskje til og med komme med trusler hvis du ikke gjør som de sier. Hva vil du gjøre?

I stedet for å gi etter for presset bør du vise at du er «forstandig» og ’kaldsindig’. (Ordspr. 17: 27) Stopp opp og spør deg selv:

Hvorfor skulle det bety så mye for meg å bli godtatt av disse menneskene? Er det verdt kanskje å sette livet og helsen på spill for å bli godtatt av dem? Vil deres vennskap gi varige fordeler eller bare kortvarige fordeler? Hvor mye bryr de seg i virkeligheten om meg? Ville noen av dem ha gjort det mine foreldre har gjort for meg — tatt seg av meg fra jeg var liten, gitt meg alt jeg trengte, og passet meg når jeg var syk? Hva slags menneske ville jeg være hvis jeg nå ignorerte mine foreldres gode veiledning bare for å bli godtatt av en eller annen prinsippløs gutt eller pike som i virkeligheten aldri har gjort noe av betydning for meg? Vil det at jeg gjør som han eller hun sier, hjelpe meg til å behage Livgiveren, Jehova Gud? Husk at han sier: «Du skal ikke følge mengden i det som ondt er.» — 2 Mos. 23: 2.

Apostelen Paulus måtte irettesette noen kristne i menigheten i Korint i Hellas fordi de beundret selviske mennesker og ga etter for deres dårlige innflytelse. «I taler det jo,» sa han til dem, «om noen gjør eder til treller, om noen oppeter eder, om noen fanger eder, om noen opphøyer seg over eder, om noen slår eder i ansiktet!» (2 Kor. 11: 20) Hva tjener det egentlig til å søke slike menneskers vennskap når de bare forsøker å utnytte oss og kanskje samtidig behandler oss som om vi var dem underlegne, og selv gir inntrykk av å være «store»? Bibelen sier at en skal tjene Gud med sin forstand. — Rom. 12: 1, NW.

Ofte er det en snikende fare forbundet med det press vi utsettes for. Motenes luner i forbindelse med klær og frisyrer øver et visst press fordi de er et uttrykk for hva som er populært innen visse fremtredende grupper. En kan kanskje tro at det ikke har noen betydning om en følger disse motelunene eller ikke. Men hva er det som ligger til grunn for et motelune?

Er det bare et forsøk på å få folk til å se tiltalende ut på en ny måte? I så fall er det kanskje ikke så forkastelig å følge det. På den annen side kunne en spørre om et motelune ikke røper et ønske om å bli lagt merke til eller være oppsiktvekkende annerledes og dermed avslører en god del stolthet og et ønske om å stille andre i skyggen? Eller representerer den en oppfordring til seksuell løsaktighet eller et forsøk på å gi uttrykk for en opprørsk innstilling ved hjelp av klær eller frisyre? Da har det stor betydning om en velger å tilpasse seg eller ikke.

Bibelen forteller om en som lot seg lede av stolthet og av den grunn gjorde opprør mot Gud. Det var Guds motstander, Satan Djevelen. Ønsker vi på noen måte å være lik ham og i virkeligheten bli hans «barn»? (Joh. 8: 44; 1 Joh. 3: 10—12) Eller ønsker vi å være lik Guds Sønn, som nektet å følge denne verdens urette handlemåte, selv om han ble utsatt for større press enn noen annen har vært utsatt for? Jesus lot seg ikke forme etter verden og kunne derfor si: «Jeg har overvunnet verden.» — Joh. 16: 33.

Det vil sjelden være lett å nekte å la seg forme av denne verden. Men husk dette: Den som modig holder fast ved det han vet er riktig, blir i alminnelighet beundret av mange. Naturligvis vil det være noen som taler nedsettende om ham, men det kommer av at de ønsker å rettferdiggjøre sin egen urette handlemåte ved å prøve å trekke ham ned på deres eget lave nivå. Men ofte er det slik at selv de som håner og spotter, innerst inne beundrer en ung mann eller kvinne som holder fast ved det han eller hun mener er rett og sant. De ønsker kanskje at de selv hadde en slik styrke.

Nei, vi behøver ikke å la oss forme av denne verden, men vi kan i stedet ’overvinne verden’ og oppnå Guds godkjennelse og den evige lykke som hans godkjennelse kan gi oss.