Spørsmål fra leserne
● Hva er det «badet til gjenfødelse» som det tales om i Titus 3: 5? — USA.
Apostelen Paulus siktet til dem som ble åndssalvede kristne, da han skrev: «Da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd.» — Tit. 3: 4, 5.
Ettersom dette badet blir kalt «badet til gjenfødelse», må det innebære en renselse som fører til gjenfødelse eller gjenskapelse. I 1 Johannes 1: 7 blir det vist hva det er som har en slik rensende virkning: «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» Og i Åpenbaringen 1: 5 sies det angående Jesus Kristus: «Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod.» At denne renselsen fra synd fører til et nytt liv, blir bekreftet av ordene i Efeserne 2: 1: «Eder har [Gud] gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder.» — Se også Efeserne 2: 4, 5 og Kolossenserne 2: 13, 14.
Det er naturligvis ikke bare de åndssalvede kristne som blir renset ved Jesus blod. Det er ikke bare de som nyter godt av den godhet og kjærlighet Gud har vist menneskene ved å gi sin Sønn. Den salvede apostel Johannes skrev angående Jesus Kristus: «Han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.» (1 Joh. 2: 1, 2) I harmoni med dette omtaler Åpenbaringen 7: 9, 14 en «stor skare» som «har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». På grunnlag av Jesu blod står denne ’store skare’ således fram for Jehova Gud i en renset tilstand. Men som det framgår av sammenhengen i Titus, kapittel 3, er det ikke den ’store skare’ som opplever «badet til gjenfødelse».
Det faktum at «badet til gjenfødelse» blir nevnt før ’fornyelsen ved den hellige ånd’, viser at dette badet går forut for åndsavlingen. Før en person kan bli adoptert av Gud som hans åndelige sønn, må han bli rettferdiggjort eller erklært rettferdig, det vil si, han må først bli tillagt fullkomment menneskelig sønneforhold. Grunnen til dette er at Jehova Gud, som er fullkommen og hellig, ikke kan godta en som er uren, som sin sønn. På grunnlag av Jesu utgytte blod kan han imidlertid rettferdiggjøre syndige mennesker. Som apostelen Paulus sier: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» — Rom. 8: 1, 2, 33.
Det er således Jehova Gud som renser eller ’bader’ dem som han adopterer som sine sønner. Han ’bader’ dem i sin Sønns blod, idet han anvender verdien av Jesu gjenløsningsoffer til gagn for dem. Gjennom dette «badet», som fører til at de blir rettferdiggjort, oppnår de stillingen som fullkomne menneskelige sønner. Dette setter dem i stand til å bli ’fornyet ved den hellige ånd’, det vil si, til å bli Guds åndsavlede sønner. De blir en «ny skapning». — 2 Kor. 5: 17.