Hvor rasemotsetninger ikke finnes
RASEMOTSETNINGER og patriotisme gir seg i dag ofte utslag i sterke følelser. Slike følelser har gjentatte ganger ført til urettferdige handlinger, fiendskap og til og med til voldshandlinger. Mange oppriktige mennesker ønsker at det skal bli slutt på dette. De lengter etter å finne mennesker som viser sine medmennesker ekte kjærlighet. Men finnes det i vår tid noen som viser sine medmennesker sann kjærlighet, uten hensyn til hvilken rase eller nasjon de tilhører, eller hvilken stilling de har i samfunnet? Du vil i likhet med andre kunne finne svaret på dette spørsmålet ved å besøke en Rikets sal for Jehovas vitner.
◇ En kvinne fra staten Virginia i USA ignorerte de anstrengelser hennes bror gjorde seg for å fortelle henne om de bibelske sannheter han lærte av Jehovas vitner. Denne kvinnen og hennes mann flyttet senere til et nytt sted og ble der besøkt av vitnene. Hun forteller: «Jeg tok vanligvis imot bladene deres, men kastet dem alltid. Jeg ble derfor meget overrasket da jeg oppdaget at min mann hadde tatt imot noen publikasjoner og faktisk leste dem. Jeg mente at han måtte ha mistet forstanden, og ertet ham mye med det. Til sist satte vi oss ned for å snakke om det som han hadde lest. Da han trakk fram kjensgjerninger som viser at det må finnes en intelligent Skaper, kunne jeg ikke motbevise dette. Jeg lovte å overvære et møte sammen med ham, og på dette møtet fikk jeg et annet syn. Medlemmene i denne menigheten tilhørte forskjellige raser, men de var meget vennlige mot meg og var interessert i meg og min familie.»
Dette var noe helt annet enn det hun hadde opplevd tidligere. Som hun uttrykker det: «Vi hadde en farget kvinne i vår kirke da jeg var ung. Men hun satt alltid for seg selv, atskilt fra de andre.»
Da et av vitnene tilbød seg å studere med henne og hennes mann, tok de imot tilbudet. «Selv om jeg på dette tidspunkt ikke var overbevist om at vi hadde funnet sannheten,» uttaler hun, «var det så vidunderlig bare å være sammen med slike kjærlige mennesker.»
◇ En ung jøde fra staten Massachusetts i USA forteller:
«Min opplevelse begynte mens jeg gikk på college. En av de andre elevene, en pike [som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner], begynte å stille meg spørsmål som jeg tidligere ikke hadde tenkt over, for eksempel: ’Hvis Gud skapte jorden, hvorfor gjør han da ikke noe for å bedre forholdene på den?’
Ettersom jeg hadde vært en ortodoks jøde og hadde sett hykleriet i så mange religionssamfunn, var jeg ikke interessert i å komme i kontakt med noen religiøs organisasjon, men jeg kunne ikke overse spørsmålene hennes. Hun sa at Jehovas vitner kunne besvare både dette og mange andre spørsmål for meg, og at hvis jeg ville overvære et av deres møter, ville jeg få oppleve noe uvanlig. Jeg overvar derfor et av dem, og jeg ble klar over hva hun mente.
Jeg hadde gått på skole i et ghetto-område og hadde vært vitne til mye rasehat. Men her, midt i selve ghettoen, fantes det en gruppe mennesker som var klar over at det egentlig bare finnes én rase, nemlig den rase som hele menneskeslekten utgjør. De var hensynsfulle, vennlige og kjærlige mot hverandre og mot meg, trass i hvordan jeg så ut [langt hår og kinnskjegg, bart, dongeribukser og sandaler]. En venn og jeg begynte snart å studere sammen med Jehovas vitner.»
Denne vennen forteller så: «En dag snakket jeg med en god venn av meg [den unge jøden] om rocke-festivalen i Woodstock som jeg hadde overvært. Jeg fortalte ham hvor imponert jeg var over at det var over 300 000 mennesker forsamlet der, og at det likevel var så mye kjærlighet blant dem. Da jeg var ferdig med å fortelle ham om dette, sa han til meg: ’Hvis du ønsker å finne ut hva kjærlighet virkelig er, så gå på et av Jehovas vitners møter.’ Jeg gjorde det, noe mistroisk med hensyn til hvordan de ville reagere på det at jeg så så uflidd ut.
Jeg forsto ikke det som foregikk på plattformen, men jeg la merke til menneskene. De var vennlige og oppriktige og viste ekte kjærlighet til hverandre uten hensyn til hudfarge eller aldersforskjell. Jeg ble overveldet av dette. Jeg kunne ikke engang uttrykke i ord det jeg følte.»
I dag er begge disse unge mennene døpte vitner for Jehova. En eldste i deres menighet sier dette om dem: De oppfører seg begge som kristne og representative mennesker. Forandringen ved disse to unge mennene viser i sannhet hvilken kraft sannheten har til å forandre mennesker, og hele menigheten liker å omgås dem.»
Hvis du er interessert i å komme sammen med mennesker som ikke er splittet som følge av rasemotsetninger, men som bestreber seg på å framelske den kjærlighet Bibelen påbyr, oppfordrer vi deg til å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Vi er overbevist om at det du lærer, vil føre til at du blir åndelig oppbygd.