Nyheter som gir grunn til ettertanke
Dårlig økonomi
● Mange kirkesamfunn har problemer på grunn av dårlige inntekter. Generalforsamlingen i den forente presbyterianske kirke (det sjuende største protestantiske trossamfunn i USA) fikk nylig beskjed om at kirken står på fallittens rand. Den nye erkebiskopen av Canterbury sa at «kirken i de kommende år vil bli berøvet mange av sine eiendeler» som følge av inflasjonen. En rekke anglikanske kirker har måttet selge store mengder gull og sølv for å dekke sine utgifter.
Templet Beth Am, en jødisk synagoge i Amherst i New York, har valgt en annen metode — bingo. Marshall Glickman, tidligere leder for reformmenigheten, sier: Vi tyr til bingo, for vi har en gjeld på nesten 400 000 dollar. . . . Hvis vi maser for mye om høyere kontingenter, tvinger vi folk til å trekke seg.» Han sier at et jødisk tempel i nærheten av Niagara Falls «begynte å drive bingo og betalte i løpet av tre år en gjeld på 75 000 dollar». Les til sammenligning om de frivillige gaver Guds tjenere i gammel tid ga, i 2 Mosebok 36: 3—7 og 1 Krønikebok 29: 9.
Blir de helbredet?
● Hva utretter egentlig vår tids helbredelsespredikanter? For å finne svaret på dette spørsmålet overvar dr. William A. Nolen et møte som en berømt «kristen» helbredelsespredikant, Kathryn Kuhlman, holdt i et stort auditorium i Minneapolis. Han fortalte om det han så og hørte, til bladet «McCall’s» (september 1974), og ifølge dette sa Miss Kuhlman etter innledende musikk og bønn:
«Og så var det ofringen — de pengene vi trenger for å komme til dere og hjelpe de syke og trengende overalt. Jeg vil at 20 av dem som er til stede her, skal skrive ut sjekker på 100 dollar. . . . at 50 skal skrive ut sjekker på 50 dollar. . . . at 100 skal skrive ut sjekker på 25 dollar. Vi trenger disse pengene.» Så ble det sendt rund kurver som tjente som kollektbøsser.
Hva skjedde så? Et typisk eksempel var det som skjedde da en ung, poliorammet pike tok av seg skinnen på den syke foten og sto der på «et friskt bein og et kort, lamt bein». Etter tilskyndelse fra miss Kuhlman sa hun at hun var ’helbredet’. Legen sier: «Jeg syntes at dette var en ytterst opprørende scene. Piken var akkurat like lam i beinet som hun hadde vært ti minutter tidligere. . . . Jeg kunne forestille meg hvordan hun ville føle det når øyeblikkets hysteri var borte og hun igjen måtte sette på seg den skinnen som hun hadde gått med i 13 år».
En eldre kvinne som hadde kreft, tok av seg det støttekorsettet hun gikk med, og løp tvers over scenen. Da dr. Nolen besøkte henne to måneder senere, lå hun til sengs. Hun fortalte at hun morgenen etter «helbredelsen» hadde våknet med «fryktelige smerter i ryggen». En legeundersøkelse viste at de kreftrammede ryggvirvlene hennes hadde falt sammen. Fire måneder etter den «mirakuløse helbredelsen» var hun død.
I New York «Times» (30. august 1974) forteller sportsjournalisten Arthur Pincus om et annet tilfelle. Det gjaldt en ung basketballstjerne som en rekke høyere skoler og minst ett profesjonelt lag ville ha til å spille for seg. Pincus sier: «Hva skulle en tenåring tro da Oral Roberts, den evangeliske helbredelsespredikanten, som også er rektor ved det college i Tulsa i Oklahoma som bærer hans navn, dro av sted for å hilse på Moses Malones mor? Og da Roberts fikk vite at hun hadde magesår, sa han at han skulle helbrede henne hvis unge Malone ville spille basketball for Oral Roberts U.»
Som en slående kontrast til dette kan vi lese om hvordan mennesker virkelig ble helbredet for forskjellige lidelser og fikk sin helse og sunnhet tilbake, i Bibelen, i Matteus 8: 2, 3; 12: 9—13; Lukas 18: 40—43. I alle disse tilfellene ble det gjort helt gratis. Det ble ikke opptatt kollekt, og det var ikke noe skjult motiv som lå til grunn for helbredelsene. — Matt. 10: 8.
Ørkener blomstrer i Israel
● Negev (som i Bibelen kalles «sydlandet») er et ørkenlignende område som ligger sør for det som en gang ble kalt «Juda-fjellene». I bibelsk tid fant Abraham beite til store hjorder i Negev. (1 Mos. 13: 1, 2) Men i over 1000 år har området ligget nesten helt øde. Gamle ruiner av cisterner og tårn bærer ikke desto mindre et tydelig vitnesbyrd om at landet en gang var bebodd og dyrket.
Moderne eksperimenter viser at Negev i høy grad kan gjøres til et produktivt område. Bladet «Natural History» forteller om forsøksgårder hvor jorden blir lagt opp i terrasser og vannet blir samlet opp og ført gjennom rørledninger for at en skal få størst mulig nytte av den knappe nedbøren (mellom 75 og 100 millimeter i året). Disse gårdene produserer nå ferskener, aprikoser, mandler, granatepler, fikener og oliven foruten asparges, hvete, bygg og andre produkter.