Glede som følge av at åndelige behov dekkes
HAR du lagt merke til hvor få mennesker det er i vår tid som finner virkelig glede i livet? Mange er fullt ut klar over at de mangler noe; de vet bare ikke hva det er. Har du kanskje erfart det samme selv? Kan det i så tilfelle skyldes at dine åndelige behov ikke blir dekket?
Vi kan ikke se bort fra at vi trenger mer enn mat, klær og et sted å bo for å være lykkelige. Hvis det ikke var slik, ville velstående mennesker aldri være ulykkelige. Men vi vet at det ikke forholder seg slik. På den annen side kan enkelte som har lite materielt sett, erfare stor glede. Hva er grunnen til det? De har funnet at Bibelen uttrykker en grunnleggende sannhet når den sier: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matt. 5: 3, NW) En som er klar over sitt åndelige behov, gjør noe for å dekke det. Den tilfredshet han derved oppnår, kan være en kilde til den aller største glede.
Men hvor kan en person vende seg for å få åndelig føde? Kan han få det i en av de store religiøse organisasjonene i kristenheten? Eller kan det være at han må gå til en forholdsvis liten gruppe av hengivne kristne?
For å få svar på disse spørsmålene skal vi se litt på den senere tids utvikling i Italia. Uttalelser som disse kan en ofte høre der: «Vi har nettopp begynt å studere Bibelen og har et sterkt ønske om å få en dypere innsikt i den eneste sannhet som finnes i verden.» «Jeg har kommet lenger og lenger bort fra religionen, men jeg har et lønnlig håp om å finne det lys som skriver seg fra den sanne tro.» «Det er tredje gang jeg har snakket med deres medarbeidere. Selv om jeg er katolikk, setter jeg stor pris på det dere gjør, og høster stort åndelig gagn av det. Jeg har tatt imot deres tilbud om et bibelstudium, og jeg vil takke dere for det arbeid dere utfører ved å utbre Herrens Ord.» Dette er bare noen eksempler på uttalelser en kan finne i brev som Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Roma mottar hver dag.
Noen vil kanskje synes det er rart at det i Italia, som av mange blir betraktet som kristendommens vugge, skulle finnes mennesker som ikke får sitt religiøse behov dekket i sin egen kirke, og som ønsker å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det er imidlertid interessant å merke seg at kardinal Poletti på grunn av folkets synkende interesse for kirken nylig kalte Roma en «misjonsmark». Denne betegnelsen passer godt på hele Italia.
Ja, et stadig økende antall italienere blir nå klar over sitt åndelige behov. Spesielt i de siste 30 årene er det blitt lagt større vekt på en bedre utdannelse. Italienerne leser derfor mer, og dette har blant annet ført til at mange er blitt klar over at deres religiøse ledere ikke har gitt dem noen bibelsk undervisning. Det er faktisk først i den senere tid kirken har oppfordret folk til å lese Bibelen.
Folk med et handikap reagerer positivt
Bibelens budskap appellerer til alle slags mennesker. Folk med et alvorlig handikap utgjør ingen unntagelse. De kan også oppnå stor glede når deres åndelige hunger blir stilt.
Som et eksempel kan nevnes en ung mann i Italia som ble lam i armene og beina etter at han hadde vært utsatt for en trafikkulykke. En tid deretter snakket en av hans venner med ham om Bibelen og ga ham en bibel sammen med det bibelske hjelpemidlet Den sannhet som fører til evig liv. I løpet av to måneder hadde den unge mannen lest både bibelen og boken fra perm til perm og begynt å studere Guds Ord sammen med Jehovas vitner. Han forsto snart betydningen av å begynne å dele det han hadde lært, med andre. Hans svoger, som på det tidspunkt ikke var et av Jehovas vitner, pleide å kjøre ham rundt i bil, slik at han kunne snakke med andre om Bibelen. Ettersom den lamme mannen enten måtte holde sengen eller måtte sitte i rullestolen, benyttet han enhver anledning til å snakke med dem som besøkte ham. Han forsøkte også å skrive brev ved å binde fast en penn til håndleddet. Men det gikk ikke så bra, for skriften hans ble altfor stygg. Han kjøpte da en elektrisk skrivemaskin og fant opp en liten innretning som kunne bindes til håndleddet, og som han kunne slå på tastene med.
Seks måneder etter at denne unge mannen var blitt døpt, begynte han å bruke omkring 100 timer hver måned i arbeidet med å lære andre ut fra Bibelen. Han ledet hele seks bibelstudier og hadde den store glede å se tre av dem han studerte med, gjøre så store framskritt at de ble døpt ved et kretsstevne som ble holdt av Jehovas vitner.
Trass i sin fysiske tilstand finner han glede i å hjelpe andre i åndelig henseende. I et av brevene sine skriver han: «Jeg er takknemlig mot Jehova fordi han har gitt meg mulighet til å framelske ekte interesse for Bibelen og et sterkt ønske om å tjene ham.»
Et døvstumt ektepar ble på lignende måte hjulpet til å finne virkelig tilfredshet og glede i livet ved å studere Bibelen. Foruten at denne mannen og kvinnen hadde dette fysiske handikap, hadde de også andre alvorlige problemer. Deres ekteskap var svært ulykkelig.
Mannen pleide å komme full hjem hver kveld, og av og til slo han også sin hustru. De hadde svært dårlig økonomi, og de hadde fire barn i alderen fra seks til 13 år å dra omsorg for. Ettersom hustruen hadde dårlig helse, var hun redd for å bli gravid på nytt. Da hun igjen ble det, forsøkte hun å begå selvmord. Men hun ble sendt til sykehuset i all hast, og en klarte å redde hennes liv. En døvstum venninne av henne som studerte med Jehovas vitner, snakket da med henne om Guds rike. Kvinnen tok med glede imot tilbudet om et bibelstudium, og snart begynte også mannen å delta i drøftelsene.
Som følge av at deres åndelige behov ble dekket, fant det sted flere positive forandringer i deres liv. Mannen sluttet å røyke, å slå sin hustru og å drikke seg full. På grunn av at de la av sine dyre vaner, ble deres økonomiske situasjon betraktelig forbedret. I 1974 ble hustruen døpt på et kretsstevne som ble holdt av Jehovas vitner, og mannen ble døpt sommeren 1975 på områdestevnet med mottoet «Guds herredømme». For tiden er både mannen og hustruen travelt opptatt med å hjelpe andre døvstumme i Italia til å få nøyaktig kunnskap om sannheten.
En ny og lykkeligere levemåte
Tyver, narkomane, prostituerte og slike som har vært oppslukt av sport og lignende, har også begynt å forstå verdien av åndelige ting. Det er grunnen til at de nå lever et langt lykkeligere liv.
Et av Jehovas vitner hjalp uten at hun selv visste om det, en tyv til å begynne å sørge for å få sitt åndelige behov dekket. Denne kvinnen pleide å lese høyt fra Bibelen for barnet sitt. Én kveld sluttet hun med Efeserne 4: 28, hvor det står: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender.» Hun lukket så bibelen, la den på nattbordet og slo av lyset og la seg til å sove. Da hun sto opp neste morgen, kunne hun ikke finne bibelen sin noe sted. Ingen i huset visste hvor det var blitt av den. Hva var det som hadde hendt med denne bibelen?
Noen måneder senere da hun var på et områdestevne for Jehovas vitner i Cagliari på Sardinia, kom en mann bort til henne og spurte: «Vet du hvor jeg fikk kjennskap til sannheten?» «Nei, det vet jeg ikke,» svarte hun. Han fortsatte: «Det fikk jeg under sengen din.» Vitnet kunne ikke tro sine egne ører. Da han viste henne den bibelen han hadde med seg, så hun straks at det var den som hadde forsvunnet fra nattbordet hennes. Mannen forklarte at han hadde gått inn i huset hennes for å stjele, men da han hørte en lyd, gjemte han seg under sengen og ble liggende der til hun hadde sluttet å lese i Bibelen, slått av lyset og falt i søvn. «Så snart jeg var sikker på at du sov,» sa mannen, «tok jeg den bibelen som du hadde lest ordene ’den som stjal, stjele ikke lenger’ fra, og forlot huset og gikk hjem. Den bibelen var mitt siste tyveri.» Han kontaktet så Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen.
Så var det en ung italiensk kvinne som forsøkte å lese evangeliet og forklare det for andre, men hun gjorde det under påvirkning av narkotika. Senere kom hun i kontakt med Jehovas vitner, og hun og hennes mann begynte å studere Bibelen sammen med dem. På grunn av det de lærte, sluttet de å leve et umoralsk liv og å bruke narkotika. Begge forsøker nå å hjelpe andre unge mennesker til å forstå at det er mulig å finne Gud, ikke ved å bruke narkotika, men ved å gjøre hans vilje, som kommer til uttrykk i Bibelen.
Det hender at de som begynner å ta til seg av den rike åndelige føde som finnes i Guds Ord, får et helt nytt syn på tilværelsen. Åndelige ting får størst betydning i deres liv, og de er villige til å gi avkall på ting som en gang var meget kjære for dem.
Det var tilfellet med en ung pike som var blitt mester i diskoskasting. Hun forteller: «Hver dag var jeg på stadionet og trente. Regn og vind kunne ikke hindre meg. Jeg hadde satt meg som mål å sette italiensk rekord i min sportsgrein.» Denne piken studerte imidlertid Bibelen, og etter hvert som hun tok til seg kunnskap, ble hun klar over at konkurranseidretten kunne hindre henne i å framelske den rette kristne ånd. Hun bestemte seg derfor for å legge opp, og etter en tid ble hun, som hun selv skrev, «døpt i Roma på det samme stadionet hvor jeg pleide å bli hedret for mine sportsprestasjoner».
En annen som har fått et nytt syn på livet, er en mann som tidligere eide en skole hvor det ble undervist i judo og karate. Etter at han hadde studert Bibelen en tid, fikk hans samvittighet ham til å se på opplæring med tanke på voldshandlinger i et annet lys. Han besluttet seg for ikke lenger å ha noe med disse «krigerske kunster» å gjøre. Etter at han handlet i samsvar med sin samvittighet, har han gledet seg over å gjøre andre kjent med det kristne budskapet om fred.
En enestående frigjøring
Ja, åndelig føde fra Guds Ord har virkelig hjulpet mennesker til å forlate en handlemåte som de er blitt klar over ikke er i samsvar med den kristne levemåte. Enkelte i Italia som har vært plaget av overnaturlige krefter, har også erfart en frigjøring.
Det framgår av det som hendte med en ni år gammel pike. En dag da hun gikk for å besøke tanten sin, ble hun ført fram for en synsk person som var i trance. Dette førte til at den lille piken ble lammet, øynene hennes ble store og glassaktige, og hun ble forferdelig blek i ansiktet. Fra da av fikk hun syner og hørte stemmer, og hun var også tilsynelatende i stand til å helbrede folk og til å forutsi dødsfall. Ettersom hun hadde vanskelig for å få sove om nettene, var hun svært nervøs og var ofte redd og gråt. Hun svettet også voldsomt, som om hun deltok i en slåsskamp. På brystet hennes kom et kors til syne. Det så ut som om brystet var blitt skåret opp.
Pikens foreldre var svært bekymret på grunn av det som hadde hendt med barnet deres. Prester som de henvendte seg til, kunne ikke gi noen hjelp. Én av dem mente at den lille piken kanskje var i ferd med å oppnå «hellighet». Men piken led mye og var svært ulykkelig. Hun ville så gjerne være som alle andre barn og leke, løpe og hoppe.
Da faren var som mest fortvilt, kom han i kontakt med Jehovas vitner. Han fortalte dem om datterens tilstand. Vitnene viste ham ut fra Bibelen at det som hadde skjedd med henne, ikke var Guds vilje. Det ble opprettet et bibelstudium med hele familien. Da de ble klar over at Jehovas Ord fordømmer avgudsbilder, kvittet de seg med alt i hjemmet som hadde tilknytning til falsk tilbedelse. Etter hvert som den lille piken gjorde framskritt i sitt studium av Bibelen, følte hun seg svært lettet. Snart hørte hun ikke lenger «stemmer», hun fikk ikke lenger syner, og korset på brystet hennes ble borte. Hun kunne igjen glede seg over livet, og hele familien er takknemlig for Jehovas ufortjente godhet. Snart ga de uttrykk for sin takknemlighet ved å bli døpt og på den måten symbolisere sin innvielse til den barmhjertige Gud, Jehova.
Folk i religiøse stillinger
Det er også bemerkelsesverdig at folk i religiøse stillinger gir uttrykk for at deres åndelige behov ikke blir virkelig dekket. Italienske tidsskrifter og aviser kommer stadig med meldinger om at flere og flere seminarer blir lukket eller er nesten uten studenter, ettersom stadig færre menn er villige til å ta opp prestegjerningen. Det er også stadig flere prester, nonner og munker som forlater sine religiøse ordener og begynner på en ny levevei. Og forbausende nok finner en stadig flere tidligere nonner, munker og prester blant Jehovas vitner. Hvordan er disse blitt klar over sitt åndelige behov?
Det kan i denne forbindelse fortelles om en munk som satt i døråpningen til et kloster da en kvinne kom bort og fortalte ham at Jehovas vitner hadde vært og besøkt henne og levert bladene Vakttårnet og Våkn opp! Han foreslo da at hun lot ham få bladene, for at hun ikke skulle bli besmittet ved å lese dem. Men senere leste denne munken selv bladene og ble forbauset over å få vite at evangelieberetningene forteller om at Jesus hadde halvbrødre. Så snart han fikk anledning til det, dro han til biblioteket og fikk til slutt tak i en bibel. Etter at han hadde slått opp de bibelsitatene som fantes i bladene, var han overbevist om at de inneholdt sannheten.
Etter beste evne begynte han å fortelle de andre munkene om det han hadde lært. Han ble irettesatt for dette og ble forflyttet til andre klostre, og til slutt ble han innlagt på et sykehus fordi det ble påstått at han var sinnssyk. Da han ble utskrevet fra sykehuset, dro han hjem og forklarte familien sin hvorfor han hadde forlatt klostret. Hans slektninger ble rasende, men han mistet ikke motet av den grunn. Han oppsøkte Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen sammen med dem.
Denne tidligere munken har nå i flere år forkynt Bibelens sannhet for andre, noe som bringer ham stor glede.
Det kan også fortelles om en mann som hadde vært sogneprest i 17 år. Han var svært samvittighetsfull når det gjaldt å overholde kirkens forskrifter. Men han hadde visse problemer med enkelte læresetninger. Han kunne ikke forstå hvordan en kjærlig Gud kunne pine sine egne, fornuftutstyrte skapninger i ild i all evighet. Så fikk han anledning til å lese det bibelske hjelpemidlet Den sannhet som fører til evig liv og andre av Selskapet Vakttårnets publikasjoner.
Etter at han i noen måneder hadde tenkt over sin situasjon, bestemte han seg for å slutte som sogneprest og finne seg et annet arbeid. Han begynte å komme regelmessig sammen med Jehovas vitners menighet på stedet. Til slutt symboliserte han sin innvielse til Jehova Gud ved vanndåpen. Han gleder seg nå over å kunne studere Bibelen med noen av sine tidligere sognebarn.
Den ringe begynnelse
Det bibelske undervisningsarbeid som nå blir utført av Jehovas vitner, hadde en meget ringe begynnelse. Italia er ikke noen unntagelse hva dette angår. I 1946 var det der i landet bare 120 som var opptatt med å forkynne Bibelens budskap. I 1950 hadde antallet økt til 1211. Tjuefem år senere, i 1975, var det 56 264 forkynnere.
Stadig flere er til stede på møtene i Jehovas vitners Rikets saler. Det er ofte dobbelt så mange til stede som det er vitner i de enkelte menigheter. Ved minnehøytiden eller Herrens aftensmåltid den 7. april 1975 var det for eksempel 120 031 til stede i de forskjellige menigheter i Italia.
Også andre steder har mennesker fra alle samfunnslag høstet stort gagn av å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og overvære deres møter. Når først deres eget åndelige behov er blitt dekket, er de ivrige etter å dele det de har lært, med andre. Dette øker deres lykke, for Bibelen sier: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Ap. gj. 20: 35, NTN.
Hvis du ønsker å oppnå den glede det gir å få sitt åndelige behov dekket, vil vi oppfordre deg til å be Jehovas vitner om å lede et gratis bibelstudium med deg. Du vil da få erfare hvordan åndelig føde kan berike ditt liv og i høy grad øke din glede.