Se framover i tillit til Guds rettferdighet
1, 2. Hvorfor vil kanskje noen som kjenner deg, ikke invitere deg til å bli med på noe som er upassende?
SETT at noen på din arbeidsplass, på skolen eller i nabolaget bestemmer seg for å gå og se en umoralsk film. Noen nevner deg og lurer på om du kanskje har lyst til å være med. Hvordan tror du de som kjenner deg, vil reagere? Vil de si: ’Det nytter ikke å invitere ham (eller henne). Han er ikke interessert i slike ting; det er simpelthen ikke noe for ham.’ Det er slik en kristens interesser bør bli vurdert. — 2 Tim. 2: 19.
2 Hva var det som fikk de som kjente deg, til å reagere på den måten? Fordi de var klar over hvilke prinsipper du følger, og hadde lagt merke til hvordan du tidligere hadde handlet, var de sikker på hvordan du ville reagere i en slik situasjon.
3. Hvorfor kan vi være sikker på at Gud alltid vil følge en rett og rettferdig handlemåte?
3 Når aktpågivende mennesker kan vite hvilken handlemåte en kristen vil følge, hvor mye mer kan ikke vi da være sikker på hvilken handlemåte Jehova Gud vil følge i visse situasjoner. I Eden ble det reist et stridsspørsmål i forbindelse med Jehovas universelle overherredømme, og det ble reist tvil om hvorvidt han handlet med menneskene på en rettferdig måte. Dette stridsspørsmålet må avgjøres. Bibelens historiske beretning viser hvilken handlemåte Jehova har fulgt skritt for skritt i den hensikt å få dette stridsspørsmålet endelig avgjort. Denne beretningen gir oss god grunn til å stole på at han alltid gjør det som er rett og rettferdig. Beretningen forsikrer oss også om at den handlemåte Jehova følger, alltid vil være den som er til størst gagn for menneskene, foruten at den er rettferdig.
4. Viser det at Jehova tillater at menneskene blir utsatt for lidelser, at han ikke er rettferdig?
4 Apostelen Paulus skrev: «Skapningen [menneskeheten, som nedstammer fra Adam og Eva] ble jo lagt under forgjengelighet [ettersom den ble født i synd og dør] — ikke godvillig [vi mennesker har ingen kontroll over at Adams synd har ført synd og ufullkommenhet over oss], men etter hans [Guds] vilje som la den derunder [ved å la Adam få lov til å frambringe avkom] — i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.» (Rom. 8: 20, 21) Ja, det at Gud tillot at det ble født mennesker, selv om livet ville medføre lidelser og problemer for dem, var på ingen måte urett eller urettferdig. Da tiden var inne, ga Gud dem også anledning til å oppnå evig liv i et paradis under fullkomne forhold.
5. Hvorfor er vi som lever i dag, spesielt begunstiget?
5 Vi som lever i dag, er spesielt begunstiget, for vi står på terskelen til Guds nye ordning, hvor lydige mennesker «skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom». Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi siden 1914 har levd i den generasjon som skal få se Gud fjerne ondskapen på jorden og opprette et verdensomfattende paradis. Jehovas vitner er derfor travelt opptatt med å forkynne ’evangeliet om riket’, som skal bringe «Guds barns herlighets frihet» til dem som er lojale mot Jehova. — Matt. 24: 3—14, 21, 34, vers 34 fra NW.
Forkynnes for alle folkeslag — hvordan?
6. Hvilke spørsmål kan oppstå i forbindelse med Jesu ord i Markus 13: 10?
6 Jesus sa: «Først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.» (Mark. 13: 10) Til tross for de store anstrengelser Jehovas vitner gjør seg, ser det ut til at det finnes flere hundre millioner mennesker som det ennå ikke er blitt avlagt et personlig vitnesbyrd for. Selv i de land hvor Jehovas vitner er aktive, finnes det noen mennesker som det ikke er blitt forkynt for. Og det finnes millioner som bor i land hvor det bare er få eller ingen vitner. Vil det viktige budskapet om Riket nå alle disse menneskene i tide? Hvordan vil det gjøre det? Skal vi bare overlate dette til Gud, eller kommer vi på en eller annen måte inn i bildet? Hva vil Guds dom bli?
7. Hvorfor kan vi ha tillit til at Markus 13: 10 vil bli oppfylt?
7 Hvis det var mennesker som sto for dette forkynnelsesarbeidet, kunne det være grunn til å være bekymret. Oppgaven ville være altfor stor i betraktning av de politiske hindringer som nå hemmer forkynnelsesarbeidet i noen land, og det faktum at «befolkningseksplosjonen» resulterer i at jordens befolkning hvert år øker med flere millioner, som ikke har hørt budskapet. Men det er heldigvis ikke et menneske eller en gruppe av mennesker som avgjør i hvilken utstrekning vitnesbyrdet skal avlegges for folkeslagene. Det er Jehova Gud som avgjør dette. Det han vil gjøre, vil være i full harmoni med det han er, nemlig en vis, rettferdig, kjærlig og medfølende Gud. Hvorfor kan vi være sikker på det?
8. Hva er Jehovas syn på menneskene og deres anledning til å oppnå evig liv?
8 Jehova sendte sin Sønn til jorden som en «løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 6; Joh. 3: 16) Gud forsikrer oss om at han ikke ønsker at noen skal miste livet på grunn av ulydighet. Annen Peter 3: 9 sier: «Herren er ikke sen med løftet, . . . men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes [bli tilintetgjort, NW], men at alle skal komme til omvendelse.» Fordi Skaperen ønsker «at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse», har han gitt menneskene anledning til å høre om frelsen og til å omvende seg. (1 Tim. 2: 4) Det at Jehova har sørget for at hans vitner har forkynt ’evangeliet om riket’ i over 200 land og øysamfunn, viser at han bryr seg om menneskene. Jehova ønsker at de skal bli lydige og oppnå det evige livs velsignelser. — Rom. 6: 23; Heb. 5: 9; jevnfør Esaias 55: 6, 7; Malakias 3: 7.
9. a) Hvorfor er det mulig at forkynnelsesarbeidet vil bli utført i enda større utstrekning? b) Hvilke eksempler har vi som kan antyde dette?
9 I hvor mye større utstrekning forkynnelsesarbeidet vil bli utført, vet vi rett og slett ikke. Vi bør ikke overse det faktum at Jehova er ansvarlig for dette arbeidet, og at han bruker engler i himmelen til å føre tilsyn med det. (Åpb. 14: 6, 7) Tenk på hva som hendte i løpet av en eneste dag i år 33 e. Kr.! (Ap. gj. 2: 37—42) Tenk på hva som har skjedd i vår tid i Sovjetsamveldet. For noen år siden så det ut til å være umulig å forestille seg at det gode budskap skulle bli forkynt over hele dette kommunistiske landet. Men nå blir det forkynt, også i det avsidesliggende Sibir. I The Kremlin’s Human Dilemma skriver Maurice Hindus om Jehovas vitner:
«Det er ikke noe som kan stoppe dem. Når de blir undertrykt ett sted, dukker de opp et annet sted, snart i det europeiske Sovjet, snart i Sibir. . . . De synes å være like umulige å utrydde som det sovjetiske politi, som er fast besluttet på å få dem bort fra den sovjetiske skueplass.» — Side 304.
I mange land blir Jehovas vitners Rikets saler fylt i en grad som forbauser dem som tok del i forkynnelsesarbeidet før midten av 1960-årene. Ja, Jehova sørger for at hans budskap blir forkynt.
10. Hva bør vi konsentrere oss om i forbindelse med denne forkynnelsen?
10 Ettersom vi blir forsikret om at vår allmektige og rettferdige Gud vil avgjøre når forkynnelsesarbeidet er utført i den utstrekning han ønsker at det skal utføres, kan vi udelt konsentrere oss om hva vi må gjøre. Han har ikke sagt at vi skal avgjøre når det er blitt forkynt tilstrekkelig, men han har fortalt oss at vi skal fortsette å forkynne det gode budskap. Det gjelder liv eller død. Det at vi er klar over dette og forstår at Gud har gitt oss i oppdrag å forkynne, bør tilskynde oss til handling.
11. a) Hva kan vi lære av Jehovas ord i Esekiel 33: 7—9? b) Hva bør vi i likhet med Paulus være opptatt av?
11 Vi kan lære noe av det som Jehova Gud sa til Esekiel angående hans ansvar før en nær forestående ødeleggelse:
«Til vekter har jeg satt deg for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel.» — Esek. 33: 7—9.
Jehova uttalte disse ordene før ødeleggelsen av Jerusalem i år 607 f. Kr. Men de betyr også noe for de kristne i dag, som forkynner et budskap som er både en advarsel og en innbydelse til menneskene om å ’vende om fra sin synd og gjøre rett og rettferdighet’. (Esek. 33: 14) Vi bør være like opptatt av forkynnelsen som apostelen Paulus var:
«Paulus [var] helt opptatt av å lære, idet han vitnet for jødene at Jesus er Messias. Men da de sto imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren.» — Ap. gj. 18: 5, 6.
I betraktning av alle de beviser vi har for at avslutningen på denne onde tingenes ordning er nær, burde vi være ’helt opptatt av å lære og vitne’. Når vi er det, kan vi være ’rene for alles blod’, og vi kan vente på at Gud skal avgjøre når forkynnelsesarbeidet er utført til hans tilfredshet. — Ap. gj. 20: 26.
Hva vil hans dom være?
12, 13. a) Har vi noen grunn til å være bekymret for hvilken dom Jehova vil felle ved avslutningen på denne tingenes ordning? b) Hvordan blir dette understreket i Esekiel 33: 17?
12 I tilknytning til spørsmålet om i hvor stor utstrekning det gode budskap om Riket ennå vil bli forkynt, er det noen som nærer en viss uro for hvilken dom Jehova vil felle ved avslutningen på denne tingenes ordning. De er bekymret for hvorvidt hans dom vil være rett og rettferdig.
13 Men er det egentlig noen grunn til å være bekymret i betraktning av at det er Jehova som er ansvarlig for utfallet? Profeten Esaias skrev for lenge siden om Jehova Gud: «Hvem har han rådført seg med, så han ga ham forstand og opplyste ham om den rette vei og ga ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?» (Es. 40: 14) Er det ikke slik at ingen mennesker noen gang har måttet lære Gud hva som er rett og rettferdig? Da noen israelitter sa: «[Jehovas] vei er ikke rett», hvem var det da som kom til kort? Det var ikke Jehova, men disse ufullkomne menneskene med deres ufullkomne syn på hva som er rett. Som Esekiel sa: «Det er deres vei som ikke er rett.» (Esek. 33: 17) Vi kan ha fullstendig tillit til at Jehovas dom ved avslutningen på denne tingenes ordning vil være rettferdig, kjærlig og barmhjertig.
14. Når får lignelsen om fårene og geitene sin anvendelse?
14 Jesus fortalte en lignelse som gir oss noen opplysninger om denne dommen. Apostlene hadde spurt Kristus om hva som skulle være ’tegnet på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning’. (Matt. 24: 3, NW) Den siste delen av hans svar var lignelsen om fårene og geitene. (Matt. 25: 31—46) Denne lignelsen får sin anvendelse nå, for Kristi «nærvær» begynte i 1914, da Riket ble opprettet i himmelen. Da kom ’Menneskesønnen i sin herlighet og satte seg på sin herlighets trone’. (Matt. 25: 31; Dan. 7: 13, 14) Noe annet som også bekrefter at denne lignelsen får sin anvendelse i perioden mellom Kristi «nærvær» og ødeleggelsen av denne tingenes ordning, er det faktum at Jesus sa om sine åndelige brødre, levningen av de 144 000, at de skulle bli mishandlet og kastet i fengsel. Dette er noe de opplever nå; det er ikke noe som vil skje i den nye ordning. — Åpb. 12: 17.
15. Hvorfor kan vi trekke den slutning at vi lever i en dommens tid?
15 I lignelsen sa Jesus at i denne perioden skulle ’alle folkeslag samles for hans åsyn [mens han satt på tronen som konge], og han skulle skille dem fra hverandre, liksom hyrden skiller fårene fra geitene’. (Matt. 25: 32) Dette er ikke en foreløpig dom, men en endelig dom, som blir avsagt av ham som Jehova har utnevnt til å «dømme levende og døde». (2 Tim. 4: 1; Joh. 5: 26, 27) Kan vi da trekke den slutning at det vil være noen i denne perioden som ved sin innstilling og sin handlemåte viser at de fortjener å bli tilintetgjort for alltid? Noen vil kanskje nøle med å trekke en slik slutning, men legg merke til hva Jesus sa om dem som nå viser at de er ’geiter’: «Gå bort fra meg, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» (Matt. 25: 41, 46; 2 Tess. 1: 6—9) Vi lever derfor i en tid da slike menneskers evige liv blir tatt opp til overveielse; det er en dommens tid.
16, 17. a) Hvorfor er ikke menneskene i stand til å avgjøre hvem som er ’geiter’? b) Hva bør vi gjøre med slike spørsmål?
16 Men legg merke til at Jesus ikke overlot det til mennesker å avgjøre hvem som er ’får’, og hvem som er ’geiter’. Hvor fint er ikke det! Hvis det var vi som skulle dømme, hvordan skulle vi da på rette måte kunne vurdere slike faktorer som: Hvor god anledning har en person hatt til å høre og ta imot det gode budskap? Har arv og miljø eller religiøs bakgrunn hatt noen innvirkning på hans mottagelighet? Hvordan er hans hjertetilstand — elsker han rettferdighet? Hvis det gjelder et barn eller et menneske som er født mentalt handikappet, i hvor høy grad kommer da familieansvarligheten eller samfunnsansvarligheten inn i bildet? — 1 Kor. 7: 14; 5 Mos. 30: 19.
17 Ikke en eneste en av oss er kvalifisert til å vurdere disse og kanskje mange andre viktige faktorer og prinsipper. Ingen av oss vil kunne avsi dommer som er ’fullkomne, rettferdige og rettvise’. (5 Mos. 32: 4) Hvorfor skulle vi da begynne å bli unødig opptatt av å forsøke å avgjøre hvem som vil overleve, og hvem som ikke vil overleve? Hvis vi sier: ’Jeg mener at de mennesker som befinner seg i den og den situasjon, er «geiter» og vil gå til grunne for bestandig, men at de som tilhører den andre gruppen, vil leve’, oppkaster vi ikke da oss selv til dommere? (Jak. 4: 12) I stedet for å forsøke å avgjøre hvorvidt et bestemt menneske, en familie eller en gruppe av mennesker passer til den beskrivelsen som gis av «geitene», bør vi overlate saken til «den som dømmer hele jorden». — 1 Mos. 18: 25.
18. a) Følger Gud bare streng rettferdighet? b) Hvorfor kan vi være forvisset om at Guds dommer er sanne og rettferdige?
18 Når Gud dømmer, betyr det ikke bare at han følger streng rettferdighet. Hans barmhjertighet, medfølelse og kjærlighet kommer også inn i bildet. Som salmisten David uttrykte det: «Han gjør ikke med oss etter våre synder og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.» (Sl. 103: 10) Den eneste lønn ufullkomne, syndige mennesker fortjener, er i virkeligheten døden. (Rom. 6: 23) Men i sin barmhjertighet og medfølelse har Jehova bestemt at budskapet om frelse skal bli forkynt vidt og bredt, slik at menneskene kan få anledning til å oppnå liv. Han ønsker at de skal få det. (Esek. 33: 11; Es. 55: 6, 7) Ettersom Gud har vist barmhjertighet, kjærlighet og medfølelse like til vår tid og vi har hatt gagn av det, kan vi da ikke være fullstendig sikker på at han også vil la disse egenskapene komme til uttrykk under dommen ved avslutningen på denne tingenes ordning? Alle som overlever, vil ha rett når de sier: «Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.» — Åpb. 16: 5—7; 19: 1, 2.
Hvem vil få en oppstandelse?
19, 20. Hva lærer Bibelen om en framtidig oppstandelse?
19 Vi har sett at vi med god grunn kan ha tillit til Guds rettferdighet når det gjelder forkynnelsen av ’evangeliet om riket’ og hans dom ved avslutningen på denne tingenes ordning. Vi har like god grunn til å ha tillit til Jehova når det gjelder hvem som vil bli oppreist fra de døde.
20 I sitt Ord forsikrer han oss om at «en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15) Bibelen viser at alle de som har dødd og befinner seg i sheol eller hades, den døde menneskehets felles grav, vil bli oppreist. (Åpb. 20: 13) Millioner av mennesker som har dødd før i tiden vil derfor få anledning til å følge Jehovas rettferdige veier og oppnå evig liv i den nye ordning. Men Bibelen viser også at det ikke er alle som vil bli oppreist. Som vi har sett, er grunnen til dette at noen har syndet mot den hellige ånd og er blitt dømt av Jehova til evig ødeleggelse; de er blitt dømt til Gehenna. — Mark. 3: 28, 29; Heb. 6: 4—6; Matt. 23: 33, NW.
21. Er vi i stand til å vite hvem som vil bli oppreist fra de døde? Begrunn svaret.
21 Noen har spekulert på om den eller den av deres slektninger eller bekjente vil bli oppreist. Eller hva med den eller den bestemte hersker som har forfulgt de sanne kristne? Slike spørsmål kan oppstå. Men er det noen av oss som er i stand til å si noe sikkert om dette? Hvis ikke Bibelen spesielt nevner at en bestemt person kom i hades da han døde, eller at han ble dømt til evig ødeleggelse, kan vi ikke dogmatisk slå fast hva som vil skje. Vi kjenner ikke alle omstendigheter ved vedkommendes liv. Kjenner vi dessuten vedkommendes hjerte? Nei, det gjør vi ikke. Men Jehova har rede på alle kjensgjerningene, og han kjenner menneskenes hjerte. Vi leser: «Jeg, [Jehova], ransaker hjerter . . . og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer. 17: 9, 10; 1 Sam. 16: 7) I stedet for selv å forsøke å avgjøre hvem som vil bli oppreist, og hvem som ikke vil bli det, kan vi derfor med god grunn ha tillit til at Jehova og Jesus vil gjøre det som er rett og rettferdig. — Joh. 5: 30; Rom. 9: 14.
Tillit til det Jehova tilveiebringer
22. Inneholder Bibelen fullstendig detaljerte opplysninger om hvordan Gud vil sørge for dem som blir oppreist?
22 Bibelen går ikke i detaljer når det gjelder oppstandelsen. Den forteller oss for eksempel ikke hvem de som blir oppreist, skal bo sammen med, og hvor de skal bo. Det vil derfor være forstandig av oss ikke å spekulere på slike ting, ettersom det kan virke forstyrrende på både oss selv og andre. Vi bør i stedet ha tillit til Gud og rett og slett vente og se.
23. a) Hvilket spørsmål stilte noen jødiske religiøse ledere Jesus angående oppstandelsen? b) Hvem får Jesu svar sin anvendelse på?
23 Bibelen sier imidlertid noe angående spørsmålet om ekteskap. Noen jødiske religiøse ledere, som ikke kjente noe til en oppstandelse til liv i himmelen, stilte et spørsmål angående en jødisk kvinne som var under Moseloven, og som hadde hatt sju ektemenn. De spurte om hvis hustru hun ville bli i oppstandelsen. Jesus svarte:
«Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i oppstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; for de kan ikke mer dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er oppstandelsens barn. Men at de døde står opp, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» — Luk. 20: 34—38; Matt. 22: 29—32.
Talte Jesus her om den himmelske oppstandelse? Nei, Jesus unnlot ikke å besvare deres spørsmål om en jordisk oppstandelse; han besvarte det. Han talte om oppstandelsen til liv på jorden, den oppstandelse Abraham, Isak og Jakob vil få. Disse trofaste menn vil ikke oppnå udødelighet, men de vil bli lik englene. Hvordan det? I den forstand at englene er dødelige, men de vil aldri dø hvis de fortsetter å være lojale mot Jehova. Ettersom de blir belønnet med retten til å leve evig, er det ingen som kan ta livet fra dem uten at de er blitt bemyndiget til det av Gud. Evig liv på jorden er en velsignelse som bare Jehova kan tilveiebringe, og det vil han gjøre, og han vil også bevare dette livet.
24. Hvorfor er opplysninger om hvilken innvirkning døden har på de ekteskapelige bånd, tatt med i Bibelen?
24 I sitt svar viste Jesus at døden oppløser de ekteskapelige bånd, et faktum som Paulus senere bekreftet. (Rom. 7: 3; 1 Kor. 7: 39) Hvis en kvinnes ektemann dør, må hun da føle seg forpliktet til å fortsette å være uten ektemann eller en far til sine barn? Nei. Og hvorfor kan vi si det? Fordi Jehova i sin godhet har opplyst oss om dette i Bibelen. Selv om han ikke har forsøkt å gi oss fullstendig detaljerte opplysninger angående familielivet i den nye ordning, har han hjulpet oss til å løse et mulig problem for de kristne mens de ennå befinner seg i denne tingenes ordning. Øker ikke det at han har vist en slik forståelse og medfølelse, vår tillit til at uansett hvilke foranstaltninger han vil treffe for oss i den nye ordning, vil også de gjenspeile hans kjærlighet, medfølelse og visdom?
25. Hvorfor gleder vi oss over å tjene Jehova?
25 Satan hevdet at menneskene bare tjener Jehova på grunn av det de selv oppnår ved det. Men sanne kristne tjener ikke Gud hovedsakelig på grunn av de velsignelser de oppnår nå, eller på grunn av det de venter å få i den nye ordning. De tjener ham av oppriktig kjærlighet og på grunn av det privilegium de har i forbindelse med å helliggjøre hans navn, og de er tilfreds med å tjene Jehova både nå og i all evighet på grunn av det han er. Han er vår Skaper, som har gitt oss livet. (Sl. 100: 3—5) Han er også en Gud som fortjener vår tilbedelse på grunn av sine egenskaper og sin handlemåte. «En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» — 5 Mos. 32: 4.
26. Hvilket syn har vi på framtiden, ettersom vi kjenner Jehova og Jesus?
26 Jehova vil aldri skuffe oss. Hans rettferdige gjerninger vil gjøre oss evig takknemlige for at han er vår Gud. Det tusenårige styre ved hans Sønn, som er «avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen», vil være preget av den samme rett og rettferdighet. (Heb. 1: 3) Bibelen gir følgende beskrivelse av hans styre: «Herredømmet [skal] bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.» (Es. 9: 7; 11: 2—5) Vi kan tillitsfullt se fram til å få del i disse velsignelser fra Jehova Gud og hans Sønn.