Hva mente vismannen?

I PREDIKERENS bok i Bibelen pekte den vise kong Salomo på noen av de endeløse kretsløp på jorden. Én generasjon avløses av en ny generasjon. Solen står opp og går ned. Vindene fortsetter å blåse fra forskjellige retninger. Elver og bekker renner ut i havet, men det blir aldri fullt. — Pred. 1: 4—7.

Vismannen sa deretter: «Folk taler til de blir trette, og får ikke sagt det de vil. Øyet blir ikke mett av å se, og øret får aldri nok av å høre. Det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje. Det fins ikke noe nytt under solen. Blir det sagt om en ting: ’Se, dette er nytt’, så har det likevel vært der før, alt ifra eldgammel tid. Ingen minnes slekter som var; og slekter som engang kommer, vil heller ikke leve i minnet hos dem som siden skal følge.» — Pred. 1: 8—11, UGT.

Det var tydeligvis den endeløse gjentagelse kong Salomo hadde i tankene da han sa dette. Det fantes så mange kretsløp at folk ble trette av å forsøke å beskrive dem alle. De manglet rett og slett ord.

Denne stadige gjentagelsen av kretsløpene kan ha en slik virkning på menneskene at det er som om deres syn og hørsel ikke blir tilfredsstilt, og de ønsker derfor noe nytt. Men det er i virkeligheten ikke noe nytt ved de naturlige kretsløp eller ved det som skjer i det daglige liv. Tidligere generasjoner har vært vitne til de samme naturlige kretsløp som vi. Og når det gjelder menneskenes anliggender, har de samme ting gjort seg gjeldende gjennom århundrer. Det har vært framgang, tilbakegang, skuffelser, undertrykkelse, korrupsjon og revolusjoner, etterfulgt av enda mer undertrykkelse og korrupsjon. Folk har hatt de samme forhåpninger, ønsker og ambisjoner. Da de så til slutt døde, ble de glemt av senere generasjoner. Selv de som gjorde seg et navn, ble etter hvert glemt av de levende og stilt i skyggen av dem som var i live og hadde en fremtredende stilling.

Hvilket gagn kan vi høste av disse opplysningene? De kan beskytte oss mot å sette oss materielle mål uten å ta Skaperen i betraktning. Alt det en kan oppnå på jorden, er bare midlertidig. I stedet for å gjøre slike mål til det viktigste i livet, er det derfor langt bedre å nyte fruktene av sitt arbeid og skape seg et godt navn hos Gud, som kan gi oss virkelig liv — en evig, lykkelig framtid. — Pred. 3: 22.