Nyheter som gir grunn til ettertanke

Finnes det et liv etter døden?

● Cirka 73 prosent av den amerikanske befolkning tror på et liv etter døden, ifølge en gallupundersøkelse som nylig ble foretatt. De som tror dette, peker på følelser som mennesker som har kommet seg etter en klinisk død, har beskrevet. De taler om ro, en dyp fred, eufori (økt velbefinnende) og en følelse av å flyte fra eller ut av kroppen.

Noen er snare til å godta slike «beviser», men andre ser på tingene på en annen måte. Bladet «Science Digest» sier for eksempel: «Dr. Russell Noyes, som er professor i psykiatri ved Iowa universitet og i en årrekke har studert mennesker som har vært døden nær, er ikke fullt så villig til å godta slike uttalelser. Han sier at mennesker som gjenvinner bevisstheten etter å ha vært erklært klinisk døde, og mennesker som blir truet med døden, forteller om den samme følelsen av ro og ofte også av eufori. Han sier at disse og andre utenomkroppslige erfaringer sannsynligvis er fantasiforestillinger — at det er sinnets måte å takle det overveldende dødsspøkelset på.»

Forskernes syn varierer, men vi må ikke overse Bibelens vitnesbyrd. Bibelen støtter ikke den teori at det finnes et liv etter døden, men sier: «De døde lover ikke Herren.» Hvorfor ikke? Nei, de har fart ned «i dødsrikets stillhet». «De døde vet ikke noen ting.» (Sl. 115: 17; Pred. 9: 5, 10) Livet fortsetter ikke etter døden. Men det håp Gud har gitt det store flertall av menneskeheten, er å bli gjenreist til liv ved en oppstandelse under Jesu Kristi tusenårige styre.

Er Gud både far og mor?

● Avisen «Upsala Nya Tidning» for 18. november 1976 forteller at Ulla Barth, som er prest i den svenske kirke, har kommet med innvendinger mot at Gud blir omtalt i hankjønn. «Vi må komme bort fra personifiseringen. Gud er en bevegelse, en befrielse, en skapermakt,» sier hun. Dr. Leonard Swidler, en romersk-katolsk teolog og kirkehistoriker ved Temole universitet i Philadelphia i Pennsylvania, utarbeidet likeledes for en tid siden et forslag til revisjon av liturgien som eliminerer kjønnsbestemmelsen når det gjelder Gud. Swidler foreslo at de kristne skal be: «O Gud, vår Far og Mor.»

Noen vil kanskje synes at dette er gode forslag. Men hva sier Bibelen?

Bibelen sier ikke at Gud er «en bevegelse, en befrielse, en skapermakt», men sier: «[Jehova] er en stridsmann.» (2 Mos. 15: 3) Jesus Kristus innledet også mønsterbønnen med ordene: «Fader vår [ikke Far og Mor], du som er i himmelen.» (Matt. 6: 9) Bibelen omtaler aldri Gud som en hunkjønnsperson. Den sier: «Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer [Jehova] seg over dem som frykter ham. For han vet hvorledes vi er skapt.» — Sl. 103: 13, 14.

Gud er imidlertid ikke lik en kjødelig mann. Jesus sa: «Gud er ånd, og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» — Joh. 4: 24.