Står du i et godt forhold til Gud?
MANGE ser ikke noe poeng i et slikt spørsmål. I deres øyne er det mye viktigere å ha det godt med seg selv. «Følg dine lyster» er et populært motto nå for tiden. «Ha ingen skyldfølelse» er et annet.
Dette er ikke bare et syn som blir forfektet av noen få ungdommer som er oppslukt av «meg først»-filosofien. I Frankrike, hvor 82 prosent av befolkningen er døpte katolikker, ble det for eksempel foretatt en meningsmåling i 1983 som viste at bare fire prosent av franskmennene godtar begrepet synd. Og hvordan er det med amerikanerne? «Den amerikanske psykiatris far», dr. Karl Menninger, følte seg for noen år siden ansporet til å skrive en hel bok over emnet «Hvor ble det av synden?» (Whatever Became of Sin?) Han skrev: «Som nasjon betraktet sluttet vi offisielt å ’synde’ for om lag 20 år siden.» På bokens omslag stod det: «Ordet ’synd’ har nesten forsvunnet fra vårt ordforråd.»
Ja, begrepet synd er så dunkelt i dag at til og med mange som hevder at de er kristne, ville ha problemer med å forklare hva synd egentlig er.
En tankevekkende utvikling
Trass i at begrepet synd ikke lenger inntar den samme plass i folks bevissthet, har den senere tids utvikling på flere områder fått mange til å begynne å tenke. En av disse tingene er det store antall abortinngrep som blir foretatt i mange av verdens mest utviklede land. Noen av disse landene har en svært liberal abortlovgivning, trass i at flertallet av befolkningen i navnet er kristne. Alle disse fosterdrapene har fremkalt reaksjoner som det må være vanskelig å forklare for folk som forkaster begrepet synd.
Hvorfor skulle for eksempel noen kvinner som har en livsfilosofi som tillater dem å gjennomgå en abort, etterpå bli plaget av skyldfølelse og til og med bli psykisk syke? «Undersøkelser viser at et høyt prosenttall av de kvinnene som har gjennomgått en abort, har tilpasningsvansker,» til og med i det kommunistiske Jugoslavia. (The Encyclopædia Britannica) Professor Henri Baruk, medlem av det franske akademi for medisin, sier at dette fenomenet skyldes at «et grunnleggende prinsipp som er skrevet i alle menneskers hjerte», blir krenket. Hvem har skrevet dette prinsippet?
Noe annet som har fått folk til å begynne å tenke, er den store utbredelsen av seksuelt overførte sykdommer. Sykdommen AIDS (ervervet immunsvikt) med dens høye dødsrate har utløst en bølge av tvil og kvaler blant mange som betraktet et løsaktig kjønnsliv som et tegn på at de var blitt befridd for gammeldagse tabuforestillinger. Den høye prisen som mange må betale for sin seksuelle «frihet», får noen til å lure på om de ikke, når alt kommer til alt, blir straffet. Straffet av hvem?
Slike påminnelser om at menneskene ikke ustraffet kan ignorere moralprinsippene, har fått enkelte tenkende mennesker til å revurdere sin oppfatning av synd og av spørsmålet om hvorvidt de blir krevd til regnskap av Gud.
Kirkesamfunnenes holdning til synd
«Dette århundres synd er tapet av all oppfatning av synd.» Pave Pius XII kom med denne uttalelsen så tidlig som i 1946. Det er innlysende at situasjonen er blitt verre siden da. I sin encyclika om synd og bekjennelse, «Forsoning og bot», siterte pave Johannes Paul II disse ordene av sin forgjenger og beklaget dypt det han kalte formørkelsen av begrepet synd i vår tids verdsliggjorte samfunn.
Paven påpekte også overfor katolske prester og katolikker i sin alminnelighet at det kollektive skriftemål og den kollektive absolusjon eller syndsforlatelse som blir praktisert i mange katolske kirker i vår tid, ikke holder mål. Han sa at det individuelle skriftemål er «den eneste vanlige og normale måte» som botssakramentet kan utføres på. Ifølge katolsk lære blir bot satt i forbindelse med gode gjerninger for å forlike synderen med Gud.
De fleste protestantiske kirkesamfunn praktiserer ikke den skikk å avlegge privat skriftemål for en prest. De hevder at det er nok å bekjenne sine synder for Gud for å få tilgivelse, men noen holder på en alminnelig syndsbekjennelse og syndsforlatelse ved nattverden. Mange protestanter er av den oppfatning at tro alene er nok til å komme i en rettferdig stilling innfor Gud.
Mange blir forvirret når de ser at de såkalt kristne kirkesamfunnene har en så motstridende lære når det gjelder slike emner som bekjennelse, bot og rettferdiggjørelse, med andre ord hvordan vi skal kunne komme i et rett forhold til Gud. De har en vag følelse av at de burde foreta seg et eller annet for å komme i et rett forhold til Gud, men de vet ikke hvordan de skal gå fram.
Neste artikkel vil forklare hvorfor vi trenger å bli brakt i et rett forhold til Gud. Den vil også redegjøre for katolske og protestantiske synspunkter på «rettferdiggjørelse». To andre artikler vil forklare hva Bibelen lærer om hvordan vi kan komme i en rettferdig stilling innfor Gud, og hvordan dette berører deg.