Spørsmål fra leserne

● Hva mente apostelen Paulus da han i 2 Korintierne 2: 15, 16 omtalte seg og sine medarbeidere som en «vellukt» og en «duft»?

Apostelen Paulus skrev: «For vi er en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt, for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv.» — 2 Kor. 2: 15, 16.

Vi kan bedre forstå disse ordene når vi tenker på romernes seierstog. Når den seirende hæren kom hjem, dro den gjennom Roma i prosesjoner, mens duften av røkelse som ble brent på altrene i templene, fylte luften. Denne duften betydde forskjellige ting for forskjellige mennesker. For de seirende soldatene var den søt og minnet om ære, forfremmelse og rikdom. For fangene som ble ført gjennom gatene, var duften av røkelse noe ubehagelig som minnet dem om at de ville bli henrettet når prosesjonen var over. Det budskap Paulus og hans medarbeidere forkynte, var likeledes som en behagelig duft for dem som tok imot det, mens det var en motbydelig stank for dem som forkastet det.