Spørsmål fra leserne

● Hva menes det med «den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt», som det står om i Åpenbaringen 11: 8?

Den «store by» i Åpenbaringen 11: 8 er Jerusalem, og Åpenbaringen viser hovedsakelig til hva fortidens Jerusalem symboliserte.

Det 11. kapittel i Åpenbaringen redegjør for apostelen Johannes’ syn av de «to vitner» for Gud. De blir nevnt i sammenheng med en uttalelse om at Jehova Gud har ’tatt sin store makt og blitt konge’. Jehovas vitner forstår det slik at dette fant sted i 1914 e. Kr. (Åpb. 11: 17, 18) I Åpenbaringens billedlige språk blir det fortalt at de to vitner blir beseiret og drept, og at «deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor og deres herre ble korsfestet [pelfestet, NW]». — Åpb. 11: 8.

Dette sikter tydeligvis til Jerusalem, for Jesus ble dømt til døden i Jerusalem og ble pelfestet like utenfor denne byens murer. Jerusalems innbyggere på den tiden la for dagen de egenskaper som var typiske for fortidens Sodoma og Egypt. (Jevnfør Esaias 1: 10, 21.) De gamle egyptere holdt seg for eksempel til sine egne hedenske religiøse skikker og forkastet den sanne Gud på Moses’ tid og da den første påsken ble feiret. Jødene i det første århundre e. Kr. forkastet på lignende måte Jesus, «Guds lam», og holdt seg i stedet til sine religiøse tradisjoner. (Joh. 1: 29; Matt. 15: 3—9, 23: 13—26) Som Jehovas vitner lenge har pekt på, er kristenheten vår tids motstykke til fortidens Jerusalem. Også de fleste av kristenhetens medlemmer hevder at de tilber Gud på den rette måten men i det store og hele legger de for dagen samme holdning som de jøder som forkastet Jesus.

I samsvar med dette sier boken «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet» (1971) blant annet: «På grunn av at det troløse Jerusalem i religiøs henseende undertrykte Jehovas eget folk og holdt det i trelldom, kunne det ’i åndelig mening’ kalles Egypt. Akkurat som det første påskelam ble slaktet i Egypt på profeten Moses’ tid, ble Jesus Kristus drept som det motbilledlige påskelam i det troløse Jerusalem.» Med hensyn til vår tid tilføyde denne boken at «uttrykket ’den store by’ må derfor sikte til det motbilledlige troløse Jerusalem, nemlig kristenheten».

Men hvorfor henviser da Vakttårnet for 15. september 1977 til Åpenbaringen 11: 8 i forbindelse med det verdensomfattende politiske system som eksisterer nå?

Fortidens Egypt var på sin tid en dominerende politisk makt. Det 31. kapittel i Esekiel inneholder en advarsel som er rettet til «Farao, Egypts konge, og til hans larmende hop».a I drøftelsen av det 31. kapittel i Esekiel henviser Vakttårnet for 15. september 1977 med rette til Åpenbaringen 11: 8. Dette ble hovedsakelig gjort for å vise at det er bibelsk korrekt å knytte en åndelig betydning til «Egypt». Vår tids motbilledlige oppfyllelse av det 31. kapittel i Esekiel gjelder ikke det bokstavelige Egypts land. Den gjelder vår tids verdensomfattende politiske system. Hvordan det? Fortidens Egypt var en fremtredende militærmakt som i likhet med et veldig tre forsøkte å bre sin dominerende innflytelse ut over hele verden og på den måten få innvirkning på alle folk. I vår tid finnes det på tilsvarende måte et verdensomfattende politisk system som kan sammenlignes med en høy seder på fjellskråningen i Libanon, og som mange nasjoner søker tilflukt til.

Selv om sammenhengen viser at Åpenbaringen 11: 8 spesielt får sin oppfyllelse på kristenheten i vår tid, er det derfor også korrekt å trekke fram dette verset for å påvise at det er på sin plass å ha øynene åpne for en nåtidig, åndelig anvendelse av det «Egypt» som blir omtalt i det 31. kapittel i Esekiel.

[Fotnote]