De var for snare til å kritisere

OVERSETTERNE av New World Translation of the Christian Greek Scriptures la i 1950 fram beviser til støtte for at de brukte Guds navn i denne oversettelsen. Ikke desto mindre kritiserte enkelte religiøse skribenter det at «Jehova» ble brukt i Det nye testamente. De viste således at de inntok en annen holdning enn David, som sang: «Pris [Jehovas] storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn!» — Sl. 34: 4; jevnfør Salme 74: 10, 18.

En brosjyre utgitt av de romersk-katolske Columbus-ridderne kom med denne anklagen:

«De første kristne som skrev Det nye testamente, brukte så visst ikke [Jehova], men ordet ’Herren’, som de også anvendte på Kristus. Her har vi derfor et patetisk eksempel på psevdovitenskap i et forsøk på å forsvare det uholdbare.

Presbyteren Bruce M. Metzger hevdet også at dette var ’uholdbart’, og tilføyde:

«Innføringen av ordet ’Jehova’ i den nytestamentlige tekst . . . er et typisk eksempel på ensidig argumentasjon.»

Jack P. Lewis, som er professor ved et college som tilhører Kristi kirke, skrev angående bruken av «Jehova»:

«Den er tvilsom nok i Det gamle testamente og fullstendig uten berettigelse i Det nye testamente.»

Og baptistpresten Walter R. Martin sier anklagende at

«den overfladiske fagkunnskapen til Jehovas vitner, som arrogant påstår at de har et fornuftig grunnlag for å gjeninnføre Guds navn (Jehova) i Skriften, . . . har vist seg å være et tomt skolastisk bedrag».

Hvor stolte, dogmatiske og ubeskjedne var ikke disse kritikerne! Som artiklene i dette bladet viser, var imidlertid deres kritikk fullstendig grunnløs. Selv forskerne som gruppe betraktet innrømmer nå at Jesu apostler brukte Guds navn, og at de tok det med i Det nye testamente.