«Hvorfor tillater Gud det onde?»

Mange spør: «Hvis det finnes en Gud, hvorfor . . .»

MANGE stiller spørsmål som de innleder med ordene: «Hvis det finnes en Gud, hvorfor . . .» Noen av dem som stiller slike spørsmål, ønsker bare å spotte dem som tror at det finnes en Gud. Mange er imidlertid urolige på grunn av forholdene i verden og spør for å styrke sin vaklende tro. Det mest alminnelige spørsmålet i denne sammenheng er sannsynligvis: «Hvis det finnes en Gud, hvorfor tillater han da det onde?»

Det er sant at Gud tillater det onde. Men det finnes mange mennesker som ikke bare tillater det onde, men også gjør det som er ondt. De erklærer kriger, slipper bomber ned over uskyldige kvinner og barn, avsvir jorden og forårsaker derved hungersnød og sprer sykdom og død ved å forurense luften, vannet og jordsmonnet — både i krigstid og i fredstid. De ikke bare fremmer det onde i internasjonal og nasjonal målestokk, men de påfører også seg selv lidelser.

De spiser for mye og blir overvektige, drikker for mye og får skrumplever, røker og får lungekreft, praktiserer alle former for umoral og pådrar seg kjønnssykdommer, kjører ansvarsløst og tar livet av utallige tusener hvert år, trakter i sin griskhet etter penger og eiendeler og skaper derved stress, som igjen gjør at de får magesår og hjerteanfall — og slik kunne vi fortsette.

HVA ER DET EGENTLIG DE VIL?

Slike mennesker har ikke noe oppriktig ønske om at det onde skal bli fjernet; det de vil ha fjernet, er straffen. De ønsker å leve et løsaktig liv uten å pådra seg kjønnssykdommer, røke uten å pådra seg lungekreft, drikke for mye uten å få problemer med leveren, kjøre ansvarsløst uten å komme ut for ulykker og så videre. De ønsker å så det onde, men ikke å høste det. De ønsker å sanke vindruer av tornebusker og samle fiken av tistler.

Når de så høster i samsvar med det de har sådd, sukker de og bærer seg og klager: ’Hvorfor skulle dette ramme meg, Gud? Hvorfor meg?’ Men hvorfor ikke? «Det et menneske sår, skal det også høste.» (Gal. 6: 7) De reagerer nøyaktig slik som Jehova har forutsagt: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på [Jehova].» — Ordsp. 19: 3.

Jehova Gud fordømmer synd og utskeielser. Millioner kritiserer Gud fordi han tillater det onde, men de ulykker som kommer over dem, er stort sett et resultat av at de har trosset hans bud. De tillater selv det onde og gjør det som er ondt. Hvorfor skulle ikke da Gud tro at de foretrekker å ha det på den måten? Og hvis Gud satte en stopper for dette — hvis han tok sigaretten ut av munnen deres eller drinken ut av hånden deres, hvis han skilte dem som lever i umoral, eller hvis han satte ned hastigheten på bilene deres — ville de ikke da protestere høylytt og mene at friheten deres ble innskrenket? Hvis han tillater det onde, blir han anklaget; hvis han setter en stopper for det, blir han også anklaget.

Den tid kommer imidlertid da Jehova vil sette en stopper for ondskapen ved å fjerne de onde:

«De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» — Ordsp. 2: 21, 22.

Noen vil kanskje hevde at det er grusomt av Gud å gjøre dette. Men hvordan skulle det ellers bli satt en stopper for det onde? Ved at de onde ble omskolert og rehabilitert? Samfunnet har brukt millioner på slike tiltak. Det har ikke gitt de ønskede resultater. Forbrytere som blir sloppet løs fra fengslene, faller ofte tilbake til sine gamle synder. Snart har de begått nye lovovertredelser. Hvis ikke de onde vil forbedre seg, hva er da løsningen? Kan en ha et rosenbed på et jordstykke som er overgrodd av ugress? Kan en ha høns sammen med rever i hønsehuset? Kan det bli et fredelig paradis så lenge vandaler får gå løs?

HVORFOR JEHOVA TILLATER DET ONDE

Jehova Gud skapte menneskene med tanke på at de skulle ta vare på en paradisisk jord. Han gjorde dem ikke til roboter, men utstyrte dem med en fri vilje. Ville de velge å ta vare på jorden, i samsvar med Guds hensikt? Satan sa at de ikke ville gjøre det, og utfordret Gud ved å komme med den skrytende påstanden at han kunne få alle mennesker til å vende seg bort fra Gud. Jehova tok imot utfordringen. Det måtte gå en viss tid for at det stridsspørsmålet som oppsto, kunne bli avgjort.

Det framgår av beretningen om Job at det oppsto et slikt stridsspørsmål. Jehova henledet Satans oppmerksomhet på Job og sa: «Han . . . frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Satan svarte: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham?» Jehova ga så Satan tillatelse til å plage Job for å prøve å bryte hans ulastelighet. Jobs kone trodde at hun forsto hvorfor hennes mann ble så hjemsøkt, og hånte ham: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!» Men Job bevarte sin ulastelighet og beviste at Satan er en løgner. Som følge av det ble han velsignet av Gud. — Job 1: 6—12; 2: 1—10; 42: 12.

Har dere foreldre noen gang betrodd deres barn spesielle ting eller et bestemt ansvar for å se om de var i stand til å påta seg større oppgaver? På samme måte prøver Jehova Gud menneskeheten for å se hvem han kan betro å ta hånd om den paradisiske jord under Kristi rike. Han tillater det onde av en bestemt grunn, med det er ikke han som er det ondes opphavsmann. Noen ulykker inntreffer som følge av tilfeldigheter: «Tid og hendelse møter dem alle.» (Fork. 9: 11, EN) Andre ulykker er et resultat av menneskers dårskap. «Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» (Fork. 7: 29) Andre igjen skyldes Satan, som prøver å vende alle mennesker bort fra Gud. Han vet at de vil legge skylden på Gud i stedet for på ham, ettersom mange ikke engang tror at han, Satan, eksisterer. — Åp. 12: 12.

Det finnes en Gud, og han har sine grunner til at han tillater det onde. Men den tid da han skal fjerne det onde, er nær.