Undres du på hvorfor en kjærlig Gud tillater det onde?
DETTE er et rimelig spørsmål, og det fortjener et svar. Men før vi får det besvart, bør vi utvide vårt syn på det onde og hvorfor det blir tillatt. Det er ikke realistisk å begrense spørsmålet til bare å omfatte Guds rolle i saken. Hva med den rolle menneskene spiller? Mange av dem som reiser innvendinger mot at Gud tillater det onde, er mennesker som selv både tillater og praktiserer det som er ondt.
Og når de blir straffet for det, hvorfor jamrer de seg da og sier: «Hvorfor akkurat meg, Gud?» Det er det samme som å si at hvis det hadde gått ut over noen andre, hadde det vært helt i orden. Den tendens folk har til å legge skylden på Gud, er omtalt i Bibelen: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på Herren.» — Ordsp. 19: 3.
Selviskhet resulterer i hunger i mange land. Kjærlighet til penger er årsak til at industrien får forurense miljøet, noe som i høy grad bidrar til å øke tallet på sykdommer og dødsfall. Ved å føre krig tar menneskene livet av millioner og lemlester enda flere millioner. Når folk sår sosial og økonomisk urettferdighet, høster de kriminalitet i stor målestokk. Deres «nye moral» ødelegger ekteskap, splitter familier og sprer kjønnssykdommer. Når de spiser for mye, blir de overvektige og ødelegger helsen. Når de misbruker alkohol, får de skrumplever. Når de røker, risikerer de å pådra seg lungekreft.
SETT AT GUD SATTE EN STOPPER FOR DET ONDE DE GJØR
Ville de som beklager seg over at Gud tillater det onde, synes om at han satte en stopper for det onde de gjør? Hvis han nappet sigaretten ut av fingrene deres og tok den tredje eller den fjerde pjolteren ut av hånden deres, ville de da glede seg, i betraktning av at dette kunne føre til at de unngikk å pådra seg lungekreft og få problemer med leveren? Ville de glede seg hvis Gud ødela deres våpenfabrikker, delte ut mat fra deres matvarelagre til de sultne og lot de fattige og de dårlig stilte få noe av deres overflod?
Det meste av det onde vi nå må utholde, skyldes en handlemåte som Gud forbyr. Menneskene har mulighet til å sette en stopper for mye av elendigheten, men mange fortsetter å følge en ond handlemåte. Kjensgjerningene tvinger oss til å trekke den slutning at det ikke er det onde i seg selv som de fleste mennesker ønsker at det skal settes en stopper for, men de konsekvenser det har. De ønsker å så det som er ondt, men ikke å høste det det fører til. Mange betenker seg ikke et øyeblikk på å handle galt hvis de kan unngå følgene av det. Hvis det inntreffer et strømbrudd og alt blir mørklagt og politiet ikke er i stand til å passe på, plyndrer folk i stor stil. Millioner snyter på skatten hvis de kan unngå å bli oppdaget. Mange er ærlige fordi de frykter for straffen, ikke fordi de hater det onde. Som Bibelen sier: «Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.» — Fork. 8: 11.
HVORFOR ER DET ONDE BLITT TILLATT INNTIL NÅ?
Når en far gir sin sønn en ting eller en oppgave, er han naturligvis interessert i å se hvordan sønnen tar seg av det han har fått. Jehova Gud satte menneskene til å ta seg av jorden. De syndet. De var ulydige mot Gud, og Satan kom deretter med den påstand at Gud ikke ville være i stand til å sette mennesker på jorden som ville forbli trofaste mot ham.
At det eksisterte et slikt stridsspørsmål, fremgår av det Gud sa til Satan angående Job: «Han . . . frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.» Satan svarte utfordrende: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham?» Satan fikk da lov til å behandle Job som han ville. Det eneste han ikke fikk lov til, var å drepe ham. Men han klarte ikke å få Job til å bryte sin ulastelighet overfor Gud. (Job 1: 6—12; 2: 1—10) Gud har gitt Satan tid til å bevise sin påstand like inntil nå.
Det har imidlertid ikke bare vært for å møte Satans utfordring at Gud har tillatt det onde. Det har også tjent andre hensikter. Tusener av år med menneskelig styre har vist at menneskene ikke er i stand til å styre seg selv uavhengig av Gud. Profeten skrev under inspirasjon: «Jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» (Jer. 10: 23) Det var gjennom de vanskeligheter Israels folk ble utsatt for, at de lærte at de trengte Guds veiledning. (Sal. 107: 11—13) Vi bør også lære og forstå at Guds rike er det eneste som kan fri oss fra det onde.
Menneskenes eneste håp er å få leve på en paradisisk jord, hvor Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne», og hvor «døden [ikke skal] være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». (Åp. 21: 4) Når vi har opplevd de forhold som rår i en verden hvor det onde har vært tillatt, vil vi være bedre i stand til å sette pris på et liv uten tårer, sorg, skrik, smerte og død. Vi er tilbøyelige til å ta tingene for gitt. Det er først når vi har mistet noe, at vi virkelig verdsetter det.
HVORDAN VIL GUD GJØRE SLUTT PÅ DET ONDE?
Skal det bli slutt på krigene, må krigshisserne fjernes. Skal det bli slutt på hungersnøden, må de som profitterer på situasjonen, fjernes. Skal det bli slutt på forurensningen, må de som forurenser miljøet, fjernes. Skal det bli slutt på kriminaliteten, må forbryterne og de dårlige forhold som frembringer forbrytere, fjernes. Skal det bli slutt på den umoral som ødelegger familier og avler sykdommer, må de som praktiserer umoral, fjernes. I 6000 år har reformister, sosialarbeidere, politikere og institusjoner for rehabilitering kommet til kort med hensyn til å rette på det som er galt, og gjøre slutt på det onde.
Gud vil gjøre slutt på det onde ved å fjerne Satan og alle de mennesker som fortsetter å gjøre det som er ondt. Mange av dem som klager over at Gud tillater det onde, klager også over den måten han vil gjøre slutt på det på. Men det kan ikke være fullt av ugress i en hage, og det kan ikke være fullt av onde mennesker i et fredelig paradis. Guds måte å gjøre slutt på det onde på er den eneste praktiske måten å gjøre det på. Han sier: «De rettsindige skal bo i landet [på jorden, NW], de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» — Ordsp. 2: 21, 22.
«Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. Trofasthet skal gro opp av jorden og rettferd se ned fra himmelen. Da gir Herren det som godt er, og landet vårt gir sin grøde.» — Sal. 85: 11—13.