’Vi setter virkelig pris på det’
VAKTTÅRNETS utgivere mottar mange brev fra folk som leser bladet. Disse brevene gir ofte uttrykk for verdsettelse, og vi vil gjøre deg kjent med noe av innholdet i noen av dem.
Et ektepar i England skrev for ikke lenge siden: ’Vi har alltid vært glad i Bibelen og lest i den og vært klar over at den er Guds Ord. Men i likhet med så mange andre forsto vi den ikke på rette måte. Så fikk vi Vakttårnet, og vi hadde fått nøkkelen til forståelsen av Bibelens budskap i våre hender. Det har betydd så mye for oss.’
Noen lesere nevner spesielt de artiklene som omhandler profetiene. En universitetsstudent i Japan skriver: ’Det som spesielt styrker min tro, er de tydelige forklaringene av Bibelens profetier. Jeg er blitt forundret over den kolossale dybden i Guds visdom, som jeg har fått et innblikk i ved hjelp av disse enestående artiklene.’
De som skriver til oss, har ofte i tankene den sunne innflytelse Vakttårnet har øvd på deres liv. En kvinne i England sier: ’De sannheter fra Guds Ord som jeg har tilegnet meg i årenes løp, har hjulpet meg til å få et helt annet syn på framtiden. Jeg er ikke lenger usikker, men har nå fullstendig tillit til Jehova og til at han vil gjennomføre sin hensikt og innføre virkelig fred og trygge forhold ved sin Sønn, Jesus Kristus.’
Blant de skatter mange av våre lesere har fått del i, er den veiledning Guds Ord gir angående familielivet. En ektemann skriver: ’Vakttårnet har hjulpet meg til å oppnå et lykkelig ekteskap. Min hustru og jeg er stadig blitt minnet om å ta hensyn til hverandre, å være beskjedne og å møte problemer med mildhet og tillit til Jehova.’ (Vest-Tyskland) ’Det hjalp meg til å forstå at polygami ifølge Bibelen ikke er antagelig blant de kristne, og det styrket meg til å skille lag med mine medhustruer og bare beholde min første hustru. Følgen er at jeg nå lever et lykkelig liv sammen med min familie og erfarer den glede det bringer å utføre en antagelig tjeneste for Jehova.’ (Nigeria) ’I 20 år har Vakttårnet hjulpet meg til å lære barna mine hva som er godt, og hva som er ondt, og til å være overbevist om at det jeg sa, var rett, at det var i samsvar med Guds syn. Fordi vi brukte Bibelen sammen med Vakttårnet for å løse de problemer som oppsto, opplevde vi aldri noe brudd i forholdet mellom oss foreldre og barna.’ (Japan)
Ikke få av våre lesere begynte å studere Vakttårnet da de var ganske unge. En av disse, som er bosatt i England, skriver: ’Da jeg først stiftet bekjentskap med Vakttårnet, var jeg en desillusjonert tenåring. Jeg følte meg usikker, kommunikasjonen mellom foreldrene mine og meg var dårlig, og jeg hadde stort behov for veiledning. Vakttårnet dekket dette behovet. Fordi Vakttårnet trofast holder seg til Bibelen, har det ofte hatt artikler om hvordan vi kan bringe vår egen personlighet i samsvar med Bibelens prinsipper, og disse har noen ganger vært selvransakende for meg personlig. Jeg takker Jehova for denne hjelpen.’
Bladet dekker også de behov de eldre har. En enke skrev: ’Hva i all verden skulle jeg gjøre uten det? Jeg mener Vakttårnet, naturligvis. Det har aldri unnlatt å gi meg betimelig veiledning i forbindelse med mine problemer. Samme måned mannen min døde, hadde det en artikkel med tittelen «Du er aldri alene». Hvor stor trøst og styrke fikk jeg ikke gjennom denne artikkelen og den salmen den var bygd over, Salme 46! Vakttårnet har i høy grad hjulpet meg til å begynne å leve et nytt liv som enslig. Ved å følge dets veiledning har jeg funnet at når jeg har forsøkt å hjelpe andre til å overvinne sin ensomhetsfølelse, har min egen ensomhetsfølelse forsvunnet.’
Mange av bladets lesere gir uttrykk for noe langt mer enn takknemlighet over å ha blitt hjulpet til å takle et bestemt problem. En mann i Spania uttrykte det på denne måten: ’Nå i det «opplyste» 20. århundre er det ofte svært vanskelig å se tingene ut fra Guds synspunkt, fra den fordelaktige stilling som universets Overherre, Jehova, har. Vakttårnet har imidlertid trofast hjulpet meg til å gjøre nettopp det i løpet av de siste 30 årene.’ Og en annen skrev: ’Den dagen Vakttårnet for første gang kom inn i hjemmet mitt, leste jeg det, og straks var det som om et vindu til en vidunderlig framtid ble åpnet. Jeg hadde alltid lært at sjelen er udødelig, og at det finnes et brennende helvete og en treenig Gud. Men etter at jeg hadde lest Vakttårnet i en time, ropte jeg: «Jeg har funnet sannheten!» Og jeg har aldri forlatt den.’