’De som svikter Jehova, skal gå til grunne’

På profeten Jesajas tid var mange av innbyggerne i Jerusalem og i Juda land troløse overfor sin Gud, Jehova. De drev avgudsdyrkelse. Derfor rettet Jehova disse ordene til dem gjennom Jesaja: «De som svikter [Jehova], skal gå til grunne. Ja, dere får skam av eikene som er deres lyst og glede, og vanære av de hellige lunder som dere så gjerne vil ha.» — Jes. 1: 28, 29.

I hagene eller de hellige lunder frambar folket offer og brente røkelse for de falske gudene. (Jes. 65: 3; 66: 17) «Eikene» spilte også en rolle i denne avgudsdyrkelsen. Da tiden kom da Jehova ville fullbyrde sine dommer, ville de hellige trærne og lundene være noe avgudsdyrkerne kom til å skamme seg over. Gudene som de hadde tjent, ville ikke være i stand til å skjerme dem eller beskytte dem på vredens dag.

Jesajas profeti fortsetter: «Dere skal bli som en eik med vissent løv, som en hage uten vann.» (Jes. 1: 30) Ved således å overføre bildet med «en eik» og ’en lund’ eller «en hage» på avgudsdyrkerne viste profetien hvordan det troløse folket kom til å ’visne’ i heten fra Guds vrede og tørke opp som en hage i tørketiden. Profetien sier videre: «Den sterke [avgudsdyrkeren] skal bli til stry [lik de brennbare, grove lintrevlene], hans verk [avguden] skal bli en gnist, og begge [både avgudsdyrkeren og avguden] skal brenne opp uten at noen slokker.» (Jes. 1: 31) Hvilken sterk advarsel utgjør ikke dette mot avgudsdyrkelse! Det er ingen tvil om at «de som svikter [Jehova], skal gå til grunne».