Salmene
Fryktelige kvaler forårsaket av sladder
GAGNLIG tale kan få andre til å føle seg styrket og oppmuntret. Det er som et inspirert ordspråk sier: «Vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» (Ordsp. 16: 24) Honning smaker godt og har en forfriskende virkning. Vennlige ord kan også virke forfriskende på kroppen, ettersom de kan gjøre en lykkelig. Når en er glad til sinns, blir en som oftest mer rank i ryggen, og bevegelsene blir livligere.
Når et menneske på den annen side blir utsatt for sladder, kan sladderen forårsake fryktelige kvaler. Dette var noe salmisten opplevde. Han bad om at den løgn han ble utsatt for, ikke måtte ødelegge ham fullstendig. Vi leser hans ord i Salme 120: 1, 2: «Til [Jehova] ropte jeg i min nød, og han hørte min bønn. Frels meg fra lepper som lyver, fra falske tunger, [Jehova]!»
De løgnaktige uttalelsene bakvaskerne kom med, var som piler fra en bueskytter. Løgnene var som glødende kull, som intensiverte strid og ufred. Men ville denne sårende tale fortsette i det uendelige? Nei, salmisten så tillitsfullt fram til en regnskapets dag og sa: «Hva skal han gi deg, du falske tunge, og hva mer skal han la deg få? Kvasse piler fra stridsmannens bue og glødende kull av gyvelbusken!» (Sal. 120: 3, 4) Ettersom salmisten hadde bedt Jehova om hjelp, var han sikker på at den Høyeste ville bringe de onde bakvaskerne til taushet. Falske tunger ville føre ulykke over seg selv. De ville bli brakt til taushet av stridsmannens piler og av Guds brennende dom, som blir sammenlignet med trekullet fra gyvelbusken, som brenner med en intens hete.
Salmisten måtte i mellomtiden holde ut de fryktelige kvaler som det å bo blant hatefulle mennesker innebar, og han sammenlignet det med det å bo som fremmed blant barbarene i Mesjek og blant de onde nomadene som bodde i telt i Kedar. «Ve meg,» utbryter han, «som må holde til i Mesjek og bo blant Kedars telt!» — Sal. 120: 5.
Ettersom salmisten altfor lenge hadde bodd blant dem som hatet fred, lengtet han etter fred og ro. Men de onde lot ham ikke få det. De benyttet enhver mulighet til å yppe strid med ham. Salmisten sier videre: «Altfor lenge har jeg bodd blant folk som hater fred. Jeg ønsker fred; men sier jeg et ord, så er de klare til strid.» — Sal. 120: 6, 7.
Hvis vi, liksom salmisten, ønsker fred, burde vi legge bånd på vår tunge og ikke såre andre eller sette dem i et galt lys. La oss følge Bibelens råd: «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.» (Ef. 4: 29) Når andre kommer med bebreidelser eller lyver mot oss, er det en trøst å vite at den tiden kommer da Jehova Gud vil sette alt i rette skikk.