Du kan bevare fatningen

En mann gikk rolig i gang med dagens arbeid. Plutselig føk pulsen hans i været. Pupillene utvidet seg. Blodtrykket steg. Ansiktsuttrykket forandret seg, og han ble kortpustet. Kjemiske forandringer fant sted i kroppen hans. Hva var det som skjedde? Fikk mannen slag? Nei, han ble bare sint.

Når folk blir sinte, finner det sted en forandring hva deres personlighet angår, og mindre hyggelige ting vil nesten alltid skje. En ung kvinne vil aldri glemme den gangen hun mistet besinnelsen. Det var hennes bryllupsdag. Da hun og mannen forlot mottagelsen, kom hun opp i en heftig diskusjon med ham. Etterpå kjørte hun på ham, og han ble drept! Mangel på selvkontroll fikk virkelig tragiske følger.

Bibelen inneholder også flere eksempler på synder som er blitt begått på grunn av mangel på selvbeherskelse. Vi husker hvordan Kain ble «brennende harm» og drepte sin yngre bror, Abel. Vi har også tilfellet med den onde kong Herodes, som «ble . . . rasende» og gav ordre om å drepe alle guttebarna i Betlehem og omegn. — 1. Mos. 4: 5—8; Matt. 2: 16—18.

«Sinne» er blant de tingene som Bibelen sier «kommer fra vår onde natur», og som de kristne må bestrebe seg på å overvinne. (Gal. 5: 19, 20) Vår evne til å bevare fatningen avhenger til en viss grad av hvor store fremskritt vi har gjort som kristne. Derfor kan ikke menn som har alvorlige problemer med dette, bli brukt som eldste i den kristne menighet. — Tit. 1: 7.

Bør da en kristen aldri bli sint? La oss i denne forbindelse merke oss at Bibelen forteller at Jehova Gud til sine tider også er vred. (Sal. 110: 5) Og Jesus ble harm eller vred når han så fariseernes hardhet og mangel på medfølelse. (Mark. 3: 4—6) De kristne kan følgelig føle en form for sinne når de for eksempel ser at Jehovas navn blir vanæret, eller at deres medmennesker blir dårlig behandlet. Men de følger rådet: «Blir dere sinte, så synd ikke.» (Ef. 4: 26) Det er når en ikke lenger kan bevare fatningen og lar sitt sinne løpe av med seg, at det kan resultere i synd.

Husk tilfellet med Simeon og Levi, patriarken Jakobs sønner. Deres søster Dina ble krenket av en ung mann som het Sikem, og som kom fra en by i nærheten av der de bodde. Hadde de grunn til å bli sinte? Ja, det hadde de virkelig. Men de gikk altfor langt i sin reaksjon. De drepte alle mennene i byen, deriblant Sikem. —1. Mos., kap. 34.

Dette illustrerer noe viktig. Det finnes ofte en virkelig årsak til at en blir sint. Men når en mister selvkontrollen, kan en si og gjøre ting som en senere vil angre. Og da har vi ikke bare ett problem, men to: Det som gjorde oss sinte, og det vi gjorde eller sa i sinne. Et vredesutbrudd vil ofte bli husket lenger enn det som foranlediget det. Hva tror du gjorde størst inntrykk på innbyggerne i byen og områdene rundt omkring — at Dina ble krenket, eller at alle mennene i byen ble myrdet?

At en bevarer fatningen, selv når en blir provosert, kan på den annen side gi gode resultater. En kristen kvinne var for eksempel gift med en ikke-troende som hadde for vane å spille om penger. Han sløste bort en god del av familiens midler på grunn av denne spillingen. En dag sa han til sin kone at han skulle ut for å selge fisk. Da han ikke kom tilbake etter en stund, gikk hun ut for å se etter ham og fant ham opptatt, ikke med å selge fisk, men med å spille mahjong. Hvor irriterende var ikke det! Men hun skjente ikke på ham mens hans venner hørte på. Og da han til slutt kom hjem, gjorde hun ham bare på en vennlig måte oppmerksom på hvilke problemer hans last skapte for familien. «Den saktmodige og stille ånd» som hun la for dagen, gjorde et sterkt inntrykk på ektemannen. Han sluttet med å spille, og til slutt ble han en kristen. — 1. Pet. 3: 1—4, EN.

HVORDAN DU KAN BEVARE FATNINGEN

De kristne får rådet: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.» (Ef. 4: 31) Det er sant at menneskene er forskjellige. Noen er rolige av natur, mens andre har lett for å fare opp. Mange som tilsynelatende er rolige mennesker, kan ikke desto mindre fortelle at også de en gang hadde problemer med å vise selvkontroll. Men de løste problemet ved å følge den fine bibelske veiledningen som blant annet finnes i Salme 4: 5 (EN), Ordspråkene 15: 1 og 22: 24 og Romerne 12: 18.

Det er i denne forbindelse fint å huske hvordan egenskapen kjærlighet kan hjelpe oss. Ingen liker å være gjenstand for «hissighet, sinne, skrål [skrik, EN]». (Ef. 4: 31) Hvis vi virkelig ’elsker vår neste som oss selv’, ønsker vi heller ikke å utsette andre for slike ubehagelige opplevelser. (Matt. 22: 39) Hvis foreldre mister besinnelsen, kan de skremme et lite barn. En utnevnt kristen eldste som ikke klarer å holde følelsene under kontroll, kan ødelegge virkningene av det gode arbeid han har utført i menigheten. En kan kanskje si: «Jeg er nå engang slik. Jeg kan ikke gjøre noe med det.» Men Bibelen sier: «Kjærligheten utholder alt . . . Kjærligheten faller aldri bort.» (1. Kor. 13: 4—8) Hvis vi har inderlig kjærlighet til våre medmennesker, vil vi føle oss tilskyndt til å bekjempe enhver tilbøyelighet til å la sinnet løpe av med oss.

Vi skal til slutt nevne noe som kan være til stor hjelp for de kristne med hensyn til å holde følelsene under kontroll, nemlig bønn til Gud om hjelp gjennom den hellige ånd. Slike egenskaper som kjærlighet, fred, langmodighet og mildhet — som kan hjelpe oss til å overvinne mangel på selvkontroll — hører med til åndens frukt. (Gal. 5: 22—24, NW) Hvis du har problemer med et hissig gemytt, hvorfor ikke da be Jehova Gud om hjelp? Be ham om å styrke deg til å få kontroll over dine følelser ved hjelp av sin ånd. Du kan klare det med Jehovas hjelp!

Ja, vi må være ’sene til å bli sinte’, ettersom «sinne hos et menneske [ikke] fører til det som er rett for Gud». (Jak. 1: 19, 20) Når vi lar sinnet løpe av med oss, kan vi se latterlige ut i andre menneskers øyne, det kan ødelegge et godt forhold til andre, og det kan røpe at vi mangler kjærlighet. På grunn av at Moses mistet selvkontrollen ved en anledning, fikk han ikke lov til å komme inn i det lovte land. (4. Mos. 20: 9—13) La ikke manglende selvkontroll hindre deg i å få del i velsignelser. Husk i stedet alltid på det kong David sa: «Oppgi vreden, la harmen fare! Bli ikke opprørt i ditt sinn — det fører bare ulykke med seg. For de som gjør ondt, skal utryddes; men de som venter på [Jehova], skal arve landet [jorden, NW].» — Sal. 37: 8, 9.