Møt «livet som det virkelig er» — et verdensomfattende undervisningsprogram viser hvordan det lar seg gjøre

LIVET hadde fart hardt med den 17 år gamle franske piken. Etter å ha opplevd en ulykkelig barndom prøvde hun å finne lykken ved å inngå ekteskap. Det gikk snart over styr, og hun ble grovt mishandlet av sin mann. En gang da hun gjenvant bevisstheten etter å ha blitt slått, grep hun et gevær og fyrte av — hennes mann falt død om. Dette var bare begynnelsen til hennes vanskeligheter.

Da hun ble løslatt etter å ha sont en dom som lød på to års fengsel, søkte hun å oppnå kjærlighet hos en annen mann. Men det som den ubarmhjertige virkelighet gav henne, var et illegitimt barn. Ene og forlatt, uten håp, fullstendig rådvill og livstrett bestemte hun seg en søndag morgen for å gjøre slutt på sin tomme tilværelse og ta barna med seg. Hun åpnet gasskranen og ventet på døden.

Men denne unge kvinnen ble ikke et nytt selvmordsoffer, for utrolig nok var hun å finne blant en lykkelig skare på over 90 000 stevnedeltagere som kom sammen i Frankrike i fjor sommer. Hennes liv hadde fått virkelig mening. Hun hadde et håp og kunne nå takle livets problemer. Hun var blant de 25 276 som inntil nå, i skrivende stund, er blitt døpt under den serie av stevner som er blitt holdt av Jehovas vitner verden over.

Hva var det som hadde forårsaket denne forandringen hos henne? Hun ble gjort kjent med et verdensomfattende undervisningsprogram. I samme øyeblikk som denne kvinnen hadde åpnet gasskranen, var det noen som banket på døren hennes. Det var et av Jehovas vitner, og det budskap hun fikk høre, var så oppmuntrende at det førte til at hun lot Jehovas vitner lede et ukentlig studium av Bibelen med henne, og til at hun til slutt ble døpt i fjor sommer. Jehovas vitner har nå i flere tiår adlydt Jesu befaling: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler [disipler av mennesker av alle nasjoner, NW], idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Det er mange tusen som hvert år har fått en slik opplæring. — Matt. 28: 19, 20.

ET GRUNNLEGGENDE TREKK VED UNDERVISNINGSPROGRAMMET

Disse årlige stevnene, innbefattet den serie som har hatt mottoet «Guds kjærlighet», er et grunnleggende trekk ved Jehovas vitners undervisningsarbeid. Det har vært en enestående oppslutning om disse stevnene. I 1979 var det i over 80 land over 3 400 000 som overvar slike stevner. Dette er en økning på 43 prosent i forhold til det antall som overvar stevnene bare fem år tidligere. I Japan var det for eksempel for bare ti år siden 12 615 til stede ved et landsstevne — et gledelig nytt høydepunkt den gangen. Men i fjor sommer var det 105 534 — over åtte ganger så mange — som var til stede!

I skrivende stund har allerede 2 267 955 kommet sammen til slike stevner i 33 land, og da er ikke tallet på dem som vil overvære de mange stevnene på den sørlige halvkule i slutten av 1980 og begynnelsen av 1981, tatt med. De rapporter som foreligger, gir oss grunn til å tro at det totale antall vil komme opp i over 3 600 000. Men er det bare store tall som gjør dette undervisningsprogrammet så enestående?

EN PRAKTISK UNDERVISNING

Selv om det blir lagt stor vekt på undervisning i hele verden i vår tid, er det mange som er blitt skuffet over de resultater som en rent teoretisk opplæring har gitt. «Vi må begynne å gi barna våre en praktisk undervisning som forbereder dem og lærer dem opp til å møte livet som det virkelig er,» understreket borgermesteren i Nairobi i Kenya. Du er kanskje enig i det. Det er ikke bare barn som trenger en slik undervisning. De fleste av oss er klar over at for å holde stand mot presset fra vår tids ’virkelige verden’ trenger vi noe mer enn det å kunne ’lese, skrive og regne’.

Rette normer for oppførsel, styrke til å avlegge dårlige vaner, evnen til å komme overens med andre og moralsk ulastelighet er bare noe av det en må ha hvis en skal kunne møte livet som det virkelig er, og finne sann lykke. Ved hovedsakelig å gjøre bruk av Bibelen forsøker Jehovas vitner å hjelpe menneskene til å oppnå dette.

Det blir også benyttet bibelske hjelpemidler. Et av disse, en samling fortellinger fra Bibelen i ord og bilder (helt til høyre nedenfor), er en bok som barna er svært glad i. På en lapp som ble funnet i en bidragsbøsse på et stevne i Japan, og som var undertegnet med «En fem år gammel pike», stod det: «Jeg har spart 745 yen [18 kroner] av de pengene jeg har fått ved å hjelpe moren min. Det er bare et lite beløp, men jeg ville bli glad hvis dere kunne bruke det til å trykke slike pene bøker som Min bok med fortellinger fra Bibelen.»

Ved hjelp av slik litteratur bidrar således dette undervisningsprogrammet til å frembringe sanne disipler av Kristus. Utenforstående er ofte blitt imponert over den oppførsel som slike disipler har lagt for dagen ved de stevner de har holdt. «Det er ikke for å smigre,» sa bestyreren av et stadion i Napoli, «men jeg føler det som min plikt å si at dere er de mest oppriktige, ordentlige og veloppdragne mennesker som jeg noensinne har møtt.»

Ja, denne mannen kunne se at den opplæring som Jehovas vitner får, hadde frembrakt noen meget ønskverdige egenskaper. Etter å ha iakttatt vitnene kom en politimann som kontrollerte trafikken i Nagoya i Japan, med følgende uttalelse: «Det er helt tydelig at disse menneskene lærer noe som får dem til å rage over gjennomsnittsmennesket.» Nei, det er ikke slik at denne kunnskapen får dem til å føle at de står over andre, men den bringer deres tanker opp på et plan som gjør at de kan framelske egenskaper som en sårt savner i verden i dag.

Men hvilken undervisning er det som blir gitt ved disse stevnene? De neste to sidene trekker fram noen høydepunkter fra programmet fra den siste serien med stevner med mottoet «Guds kjærlighet», deriblant et sammendrag av de tre bibelske skuespillene som ble fremført.

Hva viser resultatene?

Jehovas vitner drog i tusenvis til mange hundre byer til sine stevner. En svensk avis omtalte deres ankomst som ’muligens den fredeligste og mest vennligsinnete vandring i historien’. De ble nøye iakttatt. Hva fikk en se? Var det noen synlige beviser for at deres undervisnigsprogram hadde brakt gode resultater?

INGEN UÆRLIGHET

En kvinne i Italia som eide en forretning som lå like ved stevnestedet, sa til noen av vitnene: «I går gjorde jeg en feil da jeg ga igjen vekslepenger til en av dere. Jeg gav vedkommende 10 000 lire (60 kroner) mer enn han hadde da han kom. En liten stund senere kom han imidlertid tilbake for å gi meg dem igjen. Noe slikt har aldri skjedd så lenge jeg har hatt denne forretningen.»

Er dette bare et enkeltstående tilfelle? Nei. Vitnenes ærlighet er godt kjent. Da en av stevnedeltagerne i De forente stater skulle betale sin hotellregning med sjekk, spurte hun om hun måtte legitimere seg. «Å, nei!» svarte resepsjonisten. «Hvis vi ikke kan stole på dere, hvem kan vi da stole på?»

STYRKE TIL Å OVERVINNE DÅRLIGE VANER

Du kjenner kanskje noen venner eller naboer som har fått sitt liv ødelagt på grunn av at de har ligget under for dårlige vaner, for eksempel misbruk av alkohol, narkotika eller andre ting. I den italienske avisen La Nazione kunne en imidlertid lese: «Blant dem [nydøpte vitner] var slike som tidligere hadde vært narkotikere, alkoholikere og mennesker av forskjellige aldere som hadde funnet styrke til å overvinne alvorlige problemer i familien og problemer av sosial karakter.»

En mann som overvar et av de 108 stevnene som ble holdt i De forente stater, innrømmet: «Jeg hadde sunket så dypt som aldri før i mitt liv. Det så ut som om jeg var bestemt på å leve et nedverdigende liv, selv om jeg ut fra tidligere drøftelser med Jehovas vitner visste bedre. Da var det at noe hendte som fikk meg til å bli klar over i hvor stor grad jeg var slave av mine dårlige vaner.

Fordrukken av alkohol og kraftig rus av narkotika,» forklarte David, «hevnet en kamerat og jeg oss på en nabo ved å brenne huset hans ned til grunnen. Da ble jeg til slutt klar over at jeg hadde gått for langt. Med en fryktelig skyldfølelse oppsøkte jeg vitnene. Med deres hjelp gikk jeg i gang med et inngående studium av Bibelen.»

Han meldte seg senere for politiet og ble satt i fengsel. Men han fortsatte sitt studium av Bibelen — selv mens han satt i fengsel. Hans oppførsel forandret seg i oppsiktsvekkende grad. Fengselsmyndighetene ble så imponert at de avkortet straffen. Selv mens han ennå var fange, lot de denne tidligere forbryteren — en slave av en rekke nedbrytende vaner — få overvære stevnet alene! Han var en av de 1 034 364 som overvar stevnene i De forente stater.

MENNESKER SOM SAMARBEIDER

«Vi ville aldri ha forestilt oss at det fantes slike mennesker som dere hvis vi ikke med våre egne øyne hadde sett dere i arbeid,» uttalte de som hadde tilsynet med stadionet i Ascoli Piceno i Italia. De så hvordan vitnene flyttet alle stolene på de overbygde tribunene, vasket gulvet og satte dem på plass igjen. «Det ville være utenkelig for oss å gjøre et slikt arbeid,» sa de. Men når mennesker elsker hverandre, kan mange ’utenkelige’ oppgaver utføres.

I Japan ble for eksempel en stor plate som ble brukt i en av salene for å beskytte gulvet, tilgriset dagen før stevnet skulle begynne. Det tar vanligvis en uke å gjøre den ren. Til utleiernes forbauselse gjorde vitnene den ren på 90 minutter!

«Over 1200 av stedets mannlige medlemmer av Jehovas vitner la 8000 kryssfinérplater på gulvet i astrodomen sist helg mot at vitnene i sommer får leie Astroarena gratis til sine to områdestevner [med mottoet «Guds kjærlighet»],» sa Houston-avisen Chronicle for 3. mai 1980. Denne usedvanlige ordningen hadde kommet i stand fordi de som hadde tilsynet med astrodomen i Houston i Texas, var imponert over den dyktighet vitnene hadde lagt for dagen da de tidligere hadde benyttet stadionet.

I to år har vitnene påtatt seg arbeidet med fullstendig å dekke banen i den veldige astrodomen med et dobbelt lag med 8000 kryssfinérplater og spikre dem sammen tidsnok til en etterfølgende utstilling. Kryssfinéren var nødvendig for å beskytte banen mot de tunge utstillingsgjenstandene som skulle settes opp. Etter at utstillingen var over, måtte en så fjerne platene, trekke ut spikrene og stable platene på plass igjen i kjelleren.

Vitnene tildekket banen på rekordtid — på bare om lag fire timer. (Det hadde tidligere tatt fagfolk 11 timer!) Vitnene arbeidet så raskt at en iakttager sa: «Det så ut som om det ble sprøytet et belegg på gulvet!» Etter at utstillingen var over, kom de så tilbake og fjernet kryssfinéren, trakk ut de mange tusen spikrene og stablet platene på plass igjen, alt sammen i løpet av bare åtte timer. Dette er et arbeid som vanligvis tar flere uker!

Men hvor dypt stikker de egenskaper som blir utviklet som følge av dette undervisningsprogrammet? Hva er det som skjer når vitnene blir utsatt for hardt press for å få dem til å slutte å følge bibelske prinsipper?

UFORFERDET UNDER FORFØLGELSE

«Gå ut på verandaen og rop til Gud om hjelp,» spottet skolelæreren. Han sa dette til et vitne i tenårene i Japan. Hun ble gjort til latter for hele klassen på grunn av at hun fulgte bibelske prinsipper. Trass i at hun gjentatte ganger ble spottet og utskjelt, holdt hun fast ved sin tro og var en av de 1860 personene som ble døpt ved stevnene i Japan.

Andre som ble døpt i Japan, var blitt jaget hjemmefra og hadde måttet sove ute i all slags vær fordi de overvar bibelske møter. En kvinne fikk vann helt over seg hver natt i flere uker når hun forsøkte å sove. Mange ble brutalt slått av sin ektemann, som ikke ville høre på fornuft. Men disse nye vitnene hadde en tro som fikk dem til å følge en uforferdet handlemåte.

ET VIRKELIG HÅP

Da et vitne i Italia innbød folk til det offentlige foredraget «Hvorfor vil en kjærlig Gud kreve hevn?», henvendte det seg til en gruppe arbeidere som befant seg i nærheten av en kirkegård. En arbeider merket seg den første delen av foredragets tittel og sa: «En kjærlig Gud? Nei, det finnes ikke!» Uten å si et ord tok han så vitnene med seg til en grav som var dekket med hvite blomster. «Her ligger den lille piken min, bare tre år gammel. Hvorfor ville en kjærlig Gud gjøre dette?» sa denne fortvilte mannen.

Vitnene forklarte på en vennlig måte for ham hva som er årsaken til døden — at det ikke er Gud — og viste ham Bibelens håp om en oppstandelse. (Rom. 5: 12; Apg. 24: 15) Han ble dypt beveget. Den samme kvelden kom han til stevnet og spurte om noen ville undervise ham, slik at han kunne få se sitt barn igjen. Denne mannen og tusenvis av andre har fått et virkelig håp.

ET VELLYKKET PROGRAM

Resultatene viser hvordan dette undervisningsprogrammet utvikler egenskaper som er så sjeldne — men likevel nødvendige — i vår verden. Programmet kan hjelpe mennesker til å oppnå virkelig tilfredshet. En hotelleier i Cosenza i Italia sa: «Vi har mye å lære av Jehovas vitner. Det finnes bare én måte å oppnå lykke på — å tenke slik de gjør.»

Hvorfor ikke selv finne ut hvorvidt det var et godt råd denne mannen kom med? Gjør deg kjent med dette internasjonale undervisningsprogrammet. Det koster deg ikke noe, men du vil oppnå mye — evnen til å møte «livet som det virkelig er».

[Ramme på sidene 10 og 11]

Hva fikk de lære?

HVORFOR EN KJÆRLIG GUD KREVER HEVN

Det er fordi Gud elsker rett og hater urett. (Sal. 11: 5—7) Hans store navn må bli helliget og hans hensikter rettferdiggjort. Når Gud snart krever hevn, vil han rense jorden for alt forderv og gjøre det mulig for den gjenløste menneskehet å oppnå fullkommenhet. Da skal de blindes øyne bli åpnet og de døves ører bli opplatt. En god helse vil være noe alle kan glede seg over å ha.

TROSKAP MOT GUDS RIKE

Følgende resolusjon ble vedtatt bokstavelig talt av millioner av stevnedeltagere: «Vi [vedtar] at vi vil øke våre anstrengelser i forkynnelsen av det gode budskap om Riket og nidkjært og fryktløst kunngjøre Guds domsbudskap innenfor det tidsrom han har avsatt til det. Vi vil av hele var sjel fortsette å vise troskap mot Guds rike og bestrebe oss på å være dets lojale undersåtter.»

DE UNGE MÅ HATE DET ONDE

Det å tjene Gud må være en beslutning som kommer fra hjertet, for stilt overfor fristelsen til å handle umoralsk har mange sagt: «Mitt sinn sier: ’Nei! Nei! Nei!, men mitt hjerte sier: Ja! Ja! Ja!’» Men en ungdom som overvant en i moralsk henseende alvorlig svakhet, fortalte hvordan han klarte det: «Hver gang jeg hadde en sterk lyst til å begå en i seksuell henseende umoralsk handling, gjentok jeg for meg selv: ’Jehova hater det, og derfor hater jeg det.’»

LÆR BARNA OPP I RETTFERDIGHET

Kjærlighet til Gud er ikke noe en får i arv. Foreldre må ikke bare straffe barna fra tid til annen, men de må også lære dem opp i det som er rett. Dette krever at en må resonnere med barnet og vise det hvilke uheldige følger det vil få hvis det handler galt.

BEHOVET FOR SELVOPPOFRENDE KJÆRLIGHET

En selvoppofrende kjærlighet, lik den Jesus la for dagen, er kristendommens «identifikasjonsmerke». (Joh. 13: 35) En slik kjærlighet krevde meget av Jesus — innbefattet en pinefull død. Å være sanne disipler betyr at vi må elske hverandre med en kjærlighet som er lik den kjærlighet Jesus la for dagen.

HVORDAN VI KAN BÆRE OVER MED HVERANDRE I KJÆRLIGHET

I et bilde som ble vist i en programpost, måtte en kristen kvinne som noen snakket til på en krass måte, bestemme seg for om hun ville 1) glemme episoden eller 2) anvende prinsippet i Matteus 5: 23, 24 og forsøke å forlike seg med den andre. Hun fulgte den andre handlemåten, selv om hun ikke var den som hadde handlet galt overfor sin åndelige søster. Det er det at vi er innstilt på å følge den bibelske veiledning — å ydmyke oss og søke å komme til et forlik — som gjør det mulig for oss å bære over med hverandre.

TROFAST I MORALSK HENSEENDE

Uansett hvor behagelig det i øyeblikket kan synes å være å bryte Guds lov, må vi stadig si til oss selv at det rett og slett ikke er verdt det. Hjertet er fullt av svik og kan alltid komme med unnskyldninger. (Jer. 17: 9) Når apostelen Paulus måtte fortsette å kjempe mot sine kjødelige tilbøyeligheter, tør da vi være tilfreds med å gjøre noe mindre? Vi må fortsette å forsøke å gjøre det som er rett. Hvis vi gir opp, er vi fortapt!

GUD HATER SKILSMISSE

Noen har lagt planer om å skille seg fra sin ektefelle og så gifte seg med en annen, selv om det betyr at de vil bli utstøtt fra den kristne menighet. Slike mennesker må imidlertid ikke glemme at selv om menigheten kanskje gjenopptar dem, er det Gud, som kjenner hjertet og alle forhold, som er den endelige Dommer. — Hebr. 13: 4.

FORAKT IKKE HELLIGE TING

Jakob etterlignet den tro som ble lagt for dagen av hans bestefar, Abraham, som på Guds befaling ville ofre sin sønn Isak. Esau, Jakobs bror, foraktet hellige ting ved å bytte bort sin førstefødselsrett mot et måltid. Han satte sine egne interesser foran Guds interesser. Lar vi vårt hellige forhold til Gud være det viktigste i vårt liv, eller lar vi det komme i annen rekke? Ingen ønsker å se på seg selv som en Esau, men hvis Jehova ser på en på den måten, vil en da få den lovte belønning?

JEHOVA VOKTER SINE LOJALES VEI

Noen i vår tid har snublet på grunn av ufullkommenheter hos noen fremtredende lærere som har vært knyttet til menigheten. En lignende prøve på lojalitet fant sted på kong Davids tid. Trass i de feil som han begikk, og som han i ydmykhet angret på, fortsatte han å være Guds salvede. De som handlet lojalt overfor David, ble belønnet; de illojale mistet Guds gunst. Hvor viktig er det ikke for oss at vi aldri glemmer hvilken organisasjon det er Gud bruker i vår tid, og at vi av hele vårt hjerte må være lojale!

DETTE ER IKKE DERES KAMP, MEN GUDS

Det finnes fiender som ønsker å ødelegge Jehovas vitner som et folk. Vi kan imidlertid ha den samme tillit som den som ble lagt for dagen av kong Josjafat, som vendte seg til Gud for å oppnå beskyttelse mot fiender som truet med å ødelegge hans folk. Folket ble utfridd, for kongen sørget for at Guds lover ble gjort kjent og adlydt av folket. Hvis vi i vår tid utøver sann tilbedelse og holder vår menighet ren i moralsk henseende ved å håndheve Guds lover, vil vi på lignende måte oppnå Guds beskyttelse og snart få se at han utfrir oss fra våre fiender for bestandig.

[Ramme på side 14]

UVENTEDE GJESTER FRA CUBA — SOM BEVARER SIN ULASTELIGHET

«Blant de grupper som har fått stor publisitet . . . og som kom til De forente stater med båter fra Cuba,» meldte avisen York News Times (Nebraska), «er en annen gruppe som har fått mindre publisitet, og hvis eneste forbrytelse er at dens medlemmer fortsatte å tilbe Gud på sin egen måte trass i at sekten deres var erklært ulovlig.»

Mange av disse vitnene som ble beordret ut av Cuba, overvar stevnene med mottoet «Guds kjærlighet» i De forente stater. De fortalte om den forfølgelse de utholdt i Cuba. Det var for eksempel to unge døtre av et vitne som, mens de var i Cuba, nektet å ta del i en patriotisk seremoni. De ble truet med døden. Det ble sagt til dem at de skulle stille seg opp med ryggen vendt mot en soldat med et maskingevær, og at de ville bli skutt. Pikene vendte rolig ryggen til og ventet på døden. Klikk! Geværet var tomt. Myndighetene ble klar over at selv om vitnene ble truet med døden, fikk ikke det dem til å oppgi sin tro, og de slapp dem derfor fri.

En annen flyktning, Miriam, ble stilt overfor det kubanske politiet klokken tre om natten. Hun og hennes mann fikk da én time på seg til å gjøre seg klar til å forlate landet. Da de kort tid senere befant seg om bord på en overfylt båt på vei mot De forente stater, kom de ut for en fryktelig storm. Noen av båtene i nærheten sank. Miriam og barna hennes satt ved siden av en domfelt morder. Hun bad høyt til Jehova om beskyttelse. Til sist falt hun i søvn. Morgenen etter vekte morderen henne og sa: «Det ser ut som om dine bønner er blitt hørt. Der er Key West [i USA].»

Den tro som ble lagt for dagen av disse kubanske vitnene, var en inspirasjon for alle stevnedeltagerne.

[Bilde på side 9]

Bøker som blir brukt i undervisningsprogrammet. — Fra et stevne i Osaka i Japan

[Bilde på side 11]

Bibelske skuespill

[Bilde på side 13]

«Vi kan også hjelpe til med å dele ut bøker!» En slik innstilling har disse barna, som har høstet gagn av å bli undervist fra Bibelen