Ekte kjærlighet — finnes det i dag?

«JEG vet ikke hva jeg skal gjøre nå!» hulket Esther, som i ti år har vært lenket til en rullestol på grunn av multippel sklerose. Hjemmet hennes var nettopp blitt plyndret av hjerteløse tyver som hadde tatt alt de kunne komme over — 282 dollar (eller over 1400 kroner), to kilo kylling, melken og de klærne som den ti år gamle gutten hennes brukte på skolen. Den hjelpeløse damen satt nå igjen med noen småpenger til mat og klær til seg og sønnen sin.

Og hennes opplevelse illustrerer hvordan millioner av hjelpeløse mennesker verden over blir behandlet. Du føler deg kanskje helt syk over å lese om slike tragedier. Sikkert er det at dagens verden er full av egoisme og griskhet. Vold og terror gjenspeiles stadig i avisoverskriftene. Mange føler at ekte kjærlighet er noe som hører fortiden til.

Likevel var det mange mennesker som besøkte en serie stevner Jehovas vitner nylig hadde verden over, som ikke kunne fri seg fra det motsatte inntrykket — det finnes virkelig ekte kjærlighet ennå. I Japan var det for eksempel en stor gruppe funksjonshemmede blant over 100 000 stevnedeltagere. Det var helt rørende å se hvordan det ble tatt hånd om dem.

Se det hele for deg: En hel seksjon med sitteplasser er reservert funksjonshemmede. Store grupper av hjelpeløst forkrøplede mennesker trilles inn i rullestoler. Når det er spisetid, kommer frivillige til dem med lunsj og hjelper dem omsorgsfullt med å få i seg maten (som vist på bildet på denne siden). En mann som er så forkrøplet og bøyd at han knapt kan spise med sin ene brukbare hånd, får hjelp av en venn av seg, som setter opp et lite bord spesielt for ham. Det gjorde virkelig et sterkt inntrykk å se all den omsorg som ble vist dem.

Men det var ikke bare i Japan det ble vist slik godhet under disse stevnene, som hadde «Guds kjærlighet» som tema. I Florence i Oregon i USA var det tre multippel sklerose-pasienter som mente at de ikke kunne delta i stevnet fordi de ikke kunne overnatte andre steder enn på pleiehjemmet der de bodde. Andre vitner kom da og hentet dem i bil og kjørte dem hjem igjen hver dag — en reise på 274 km. De sørget også for at disse invalide pasientene fikk mat og all annen omsorg de trengte, alle de fire dagene stevnet varte.

Den kjærlighet som har kommet til uttrykk ved disse stevnene, som 2 290 855 mennesker i 39 land i skrivende stund har deltatt i, gjaldt imidlertid ikke bare omsorg for funksjonshemmede.

Kjærlighet framelskes i hjemmet

I mange familier er det så lite kjærlighet at en gruppe sosiologer sier at «omfanget av sterk fysisk vold» i hjem i USA nå «bare står tilbake for det som oppleves i krig og under opptøyer»! På stevnene ble imidlertid familiene oppfordret til å framelske en selvoppofrende kjærlighet. «Et lykkelig ekteskap,» sa en av talerne, «er en forening av to som er flinke til å tilgi.»

En oppmerksom tilhører i Japan satte særlig pris på dette rådet. Hun hadde tidligere søkt om skilsmisse fordi hun var fylt av mistro til sin mann. I realiteten stolte hun ikke på noen. Hun ble psykisk ulikevektig og begynte å leve et liv som var preget av overdrevent alkoholforbruk og seksuell umoral. Til slutt tenkte hun på å begå selvmord. Et studium av Bibelen sammen med Jehovas vitner hjalp henne imidlertid til å få gjort de forandringer som måtte til, og hun fikk også gjenopprettet et godt forhold til mannen. Hun var blant de 25 389 som alt er blitt døpt på disse stevnene.

«Selv om jeg bare er 16 år, har jeg begått all den umoral som det er mulig å begå,» sa Tammy, som ble døpt ved et av stevnene i USA. «Hver gang far var i nærheten, gjorde jeg opprør.» Hun rømte hjemmefra og levde «et vilt liv» sammen med sine «venner», men av og til var hun også sammen med ungdommer som var Jehovas vitner. «Jeg husker at jeg alltid følte meg vel dagen etter når jeg hadde vært sammen med vitnene. Dette og den kjærlighet vitnene viste, og den hjelp de tilbød, trakk meg inn i Jehovas familie,» sa Tammy. Nå fant hun at familielivet var preget av ekte kjærlighet.

En enslig mor hadde hørt at stevneprogrammet ville omfatte en tale om hvordan enslige foreldre kunne hjelpes, og hun så spent fram til stevnet. Men bare noen uker før stevnet ble bilen hennes smadret i en alvorlig ulykke. Da Janet og de tre barna hennes var kommet seg etter slag og sårskader de hadde fått, måtte hun bare nedtrykt erkjenne at hun ikke lenger hadde noen bil som kunne trekke campingvognen hennes til stevnet.

Da tilbød et av vitnene henne en varebil. En annen reparerte den ødelagte campingvognen for henne. Og på reisen, da et av hjulene på campingvognen løsnet, var det et vitne som hjalp henne å skru det fast igjen. Så da Janet satt blant alle de andre, med tårer i øynene på grunn av all den kjærlighet som var vist henne, var hun fullstendig enig med taleren som sa: «Dere enslige foreldre, gled dere over at dere er en del av Guds åndelige familie og får kjærlighet og støtte fra mange brødre og søstre!»

Et kjærlighetens brorskap

Var den kjærlighet som ble vist Janet, bare en isolert episode? Nei, det var det ikke, og det fremgår klart av det som hendte med 2400 andre vitner. I Ungarn og Polen ble det i samarbeid med myndighetene arrangert reiser for flere tusen vitner til et stevne i Wien. Men hvor skulle de bo alle sammen? Og hvordan skulle de få kjøpt seg mat, siden de bare hadde fått reise ut av landet med et svært begrenset beløp i utenlandsk valuta?

Vitnene fra Wien møtte mange av sine gjester ved grensen. I de neste fire dagene eller lenger sørget de for mat, husrom og transport for sine gjester og hjalp dem også på andre måter. Ettersom det bare er 31 menigheter i Wien, er det klart at det var en stor oppgave å ta seg av så mange tilreisende. Noen av de østerrikske vitnene kjørte bokstavelig talt hundrevis av kilometer for å sørge for at gjestene kom dit de skulle bo, hver dag. Mange hadde fra 10—15 av dem boende i sine hjem. Ja, et av vitnene som bodde like ved stevneplassen, hadde til slutt hele 40 gjester i sitt hus!

Avslutningen på stevnet ble uforglemmelig. På grunn av de forskjellige språkene hadde de tilreisende vært samlet på forskjellige steder under stevnet, men på den siste dagen samlet de seg alle inne på det store stadionet for å være med på å synge den avsluttende sangen. Her stod mennesker som for bare noen dager siden hadde vært fullstendig fremmede for hverandre — bortsett fra at de hadde samme tro. Men nå, da de sang «Jehova, vi takker fordi du har gitt oss brødre å ferdes blant trygt og fritt», var det tydelig at de fleste var meget beveget. Tårene fikk renne fritt nedover ansikter som lyste av glede. En polakk, som prøvde å holde tårene tilbake, sa til en stevnedeltager fra USA: «Jeg kan nesten ikke beherske meg, så glad er jeg over å være her!» Og da han begynte å forklare hvor takknemlig han var over den kjærlighet som de østerrikske vitnene viste, brast han i gråt og bad om unnskyldning for at han ikke orket å si noe mer. Etter sangen var det ingen som ville gå. Mange som ble stående der, vinket og klappet. Det var et gripende uttrykk for et internasjonalt brorskap.

Det er mange som har lagt merke til denne enheten. I Italia var det for eksempel en — som ikke var et vitne — som sa til flere av Jehovas vitner: «Hvis alle var som Jehovas vitner, ville det virkelig blitt fred!» Folk kan se at det hersker virkelig fred blant vitnene. Det er av betydning når vi tenker på Jesu ord: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Joh. 13: 34, 35.

Terrorisme erstattes av kjærlighet

«Er verden blitt gal?» Slik lød en overskrift i avisen Express-News i San Antonio i Texas. Artikkelen som fulgte, viste at terrorismen «sprer seg i et foruroligende tempo», og at den nå «hjemsøker hele verden». Du husker nok selv terrorhandlinger som har funnet sted i det siste. Men det ser ikke ut til å være større mulighet for at forholdene skal bli bedre, med mindre de som utfører terroraksjonene, forandrer seg. Men kan en terrorist forandre seg?

En som sitter i fengsel i Madrid, soner dommer på til sammen nesten 500 år for terroraksjoner og væpnede ran! Etter å ha sont ti år begynte han å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hans oppførsel bedret seg merkbart. Fengselsledelsen var meget forbauset og gav ham en spesiell firedagers permisjon, så han kunne få overvære stevnet med temaet «Guds kjærlighet». Han var helt overveldet over det han opplevde på sitt første stevne, og sa: «Dette er for vidunderlig til å være sant. Jeg kan ikke beskrive hvordan jeg føler det!» Ekte kjærlighet hadde forandret hans personlighet.

«Han vokste opp omgitt av vold og ble trenet i militærleirer til å bli leiemorder,» het det i innledningen til en artikkel som den italienske avisen Giornale di Bergamo brakte om en annen mann som ble døpt ved et av disse stevnene. Artikkelen fortalte at denne unge mannen «nå hadde forlatt forbryterbanen [for å bli] et av Jehovas vitner». Hans voldsomme temperament var nå erstattet av ’en opphøyd ro’ som til og med gjorde inntrykk på journalisten.

Ville det ikke være vidunderlig om en slik forandring kunne finne sted i verdensomfattende målestokk? Da ville sannelig jorden bli et tryggere sted å leve på. Men det er ikke alle som er villige til å forandre seg. Derfor viser Bibelens profetier at Guds rikes rettferdige styre snart skal «knuse» dem som undertrykker andre, og utfri dem som lever etter Bibelens ord, «fra tvang og vold». Da skal rettsindige mennesker få glede seg over den fred som vil herske «helt til jordens ender». — Sal. 72: 1—14.

Ekte nestekjærlighet

For at folk skal få kjennskap til dette inspirerende håpet, bruker Jehovas vitner mange timer til å snakke med andre om det. Selv under stevnet ble det satt av tid til å foreta besøk i folks hjem, slik at man kunne dele dette budskap om kjærlighet og håp med andre. Blant de tusener som tok del i denne forkynnelsesvirksomheten i Japan, var det to kristne kvinner som avla et besøk i et lite firma. De ble tatt hjertelig imot av direktøren, som bad om å få noe av den litteratur de hadde med seg. Et av vitnene la merke til at han hadde en giftering (noe som ikke er så vanlig i Japan), og spurte hvordan det stod til med hans kone.

«Hun døde for fire år siden,» fortalte den sørgende direktøren. Da så vitnene viste ham det bibelske håpet om «at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde», ble han helt overveldet og fikk tårer i øynene. (Apg. 24: 15) Følgende søndag kom han til stevnet og var ivrig etter å få mer kunnskap fra Bibelen. Han hadde virkelig satt pris på det kjærlige besøket disse to kvinnene hadde avlagt hos ham!

Hva bygger opp ekte kjærlighet?

Nesten alle er enige om at verden trenger mer kjærlighet. Men hva er det som kan frembringe kjærlighet? «Den som ikke elsker,» erklærer Bibelen, «har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.» (1. Joh. 4: 8) Skal du personlig lære Gud å kjenne, må du skaffe deg nøyaktig kunnskap ut fra hans Ord, Bibelen. Gjennom en slik kunnskap får du se hvordan Gud, Skaperen, er, og derved blir du dratt til ham. En som verdsetter det han lærer, blir tilskyndt til å etterligne Gud og vise en lignende kjærlighet selv. Det var dette som lå til grunn for den kjærlighet som kom så tydelig til uttrykk under disse stevnene.

Hvorfor ikke ta kontakt med Jehovas vitner og få gratis hjelp til å forstå Bibelen og derved bli bedre kjent med Gud? Da kan også ditt eget liv vitne om at ekte kjærlighet virkelig finnes i dagens verden.

[Bilde på side 16]

Ekte kjærlighet blir lagt for dagen: En vanfør stevnedeltager i Japan får hjelp under måltidet

[Bilde på side 17]

Selv om disse barna er farløse, tilhører de en familie som framelsker kjærlighet

[Bilde på side 19]

I nærheten av Colosseum i Roma, et sted hvor mye blod ble utgytt i oldtiden, viser vitnene kjærlighet ved å dele et håpets budskap med andre