Finnes det en Gud?

NAPOLEON spurte en gang sin tids ledende franske astronom, Laplace, hvorfor han ikke hadde nevnt Gud i boken Celestial Mechanics, som han nylig hadde utgitt. Svaret lød: «Deres Majestet, jeg hadde ikke behov for den hypotesen.»a Og Laplace har jo verken vært den første eller den siste til å innta en så nedlatende holdning til tanken om en Gud.

Men i skarp kontrast til slike vantro mennesker står vitenskapelige «giganter» som Sir Isaac Newton, som en gang sa at da han skrev sin Principia, gjorde han det for å understreke bevisene for at det finnes en Gud. I dag ser det ut til at stadig flere astronomer beveger seg vekk fra den innstilling Laplace hadde, og i retning av Newtons innstilling.

Robert Jastrow, en av USA’s fremste astronomer, skrev for eksempel en artikkel over emnet «Har astronomene funnet Gud?» Der sier han blant annet: «Teologene fryder seg over at de astronomiske beviser fører i retning av et bibelsk syn på 1. Mosebok — men astronomene er merkelig nok blitt bestyrtet over dette.»

Om disse astronomene sier så Jastrow: «Deres reaksjoner gir oss et interessant eksempel på hvordan den vitenskapelige hjerne virker — en hjerne som angivelig skal være svært så objektiv — når det bevismateriale vitenskapen selv avdekker, fører til en konflikt med vårt yrkes trosartikler. Det viser seg at vitenskapsmannen oppfører seg på nøyaktig samme måte som vi andre gjør når vår tro kommer i konflikt med bevismaterialet. Vi blir irritert, vi later som om konflikten ikke eksisterer, eller vi dekker over den med meningsløse fraser.»

Jastrow presenterer tre interessante bevisrekker som peker i retning av at det for om lag 20 milliarder år siden inntraff en stor eksplosjon som førte til at galakser ble drevet fra hverandre i enorme hastigheter, enkelte med en fart av 160 millioner kilometer i timen! Det er også blitt beregnet at jo lenger ute disse galaksene er, desto hurtigere farer de fra hverandre. Han forteller også at Einstein til å begynne med var svært skeptisk til denne teorien om at universet hadde fått sin begynnelse med en eksplosjon (det var for øvrig ikke bare Einstein som var det), og han hadde da blant annet sagt: «Å innrømme muligheten for noe slikt virker meningsløst på meg.» «Denne tanken om et ekspanderende univers er irriterende.»

Til Einsteins heder må det imidlertid sies at han senere erkjente at teorien ikke lenger virket meningsløs, og det samme gjelder jo nå en lang rekke andre vitenskapsmenn. Et slikt syn på universets opprinnelse er iallfall, som Jastrow påpeker, i samsvar med Bibelens uttalelse om at det materielle univers har en begynnelse: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» — 1. Mos. 1: 1.

ANDRE BEVISER FOR AT DET FINNES EN GUD

Det er ikke bare det faktum at universet hadde en begynnelse, som beviser at det finnes en Gud, en Skaper. Det samme gjør den harmoni og orden som vi finner overalt omkring oss. En av Englands ledende astronomer, Sir Bernard Lovell, skrev om sin «ekstatiske undring over naturlovenes harmoni, som åpenbarer en intelligens av en slik overlegenhet at all systematisk tenkning og virksomhet fra menneskers side, sammenlignet med den, bare blir til en blek, ubetydelig etterligning».

Tenk for eksempel over alle de faktorer som samvirker og gjør det mulig med liv på vår planet, jorden. Solen er 149 millioner kilometer fra jorden. Hvis jorden var bare noen få millioner kilometer nærmere solen, ville intet liv kunne eksistere her på grunn av den sterke heten. Hvis jorden på den annen side var bare noen få millioner kilometer lenger borte fra solen enn den nå er, ville intet liv kunne eksistere på den på grunn av kulden.

Tenk også på den luften vi puster inn. Vi kan ikke greie oss uten oksygen, og 21 prosent av atmosfæren er oksygen. Men hadde det vært halvparten så mye oksygen eller dobbelt så mye oksygen som det er nå, ville livet slik vi kjenner det, ikke kunne ha eksistert på jorden. Så har vi harmonien eller likevekten mellom planteliv og dyreliv. Plantene opptar karbondioksyd, men avgir oksygen, mens alle pustende skapninger opptar oksygen og avgir karbondioksyd. Hvordan oppstod en slik harmoni eller likevekt? Er det ikke et bevis for at det finnes en Gud?

Et like kraftig bevis for at det finnes en Gud, finner vi i de bokstavelig talt millioner på millioner av celler som utgjør menneskekroppen. Så små de er! Og likevel kan hver enkelt av disse millioner av celler sammenlignes med en by omgitt av murer hvor det produseres kjemikalier, proteiner og hormoner. Hele denne virksomheten styres av en kjerne, og de produkter som fremstilles, sendes inn og ut av cellene gjennom et nettverk av kanaler. Noen av partiklene i disse cellene er så små at de ikke kan ses selv om de forstørres 200 000 ganger! Da er det ikke så rart at USA’s ledende medisinske tidsskrift erklærte at minst 80 prosent av landets biologer gjerne innrømmer at biologien og livet styres av en eller annen høyere makt.

Et ytterligere bevis for at det finnes en Gud, har vi i dyrenes instinkter. Hvordan kan det gå til at fuglene kan fly mange tusen kilometer og nå fram nøyaktig til det sted de skal til, og det uten hensyn til værforholdene? Tenk også på den visdom som legges for dagen av insekter som bier og maur! Glem heller ikke ålens forunderlige vandringer. Både européiske og amerikanske åler kommer til Sargassohavet for å gyte, og deretter dør de. Når eggene klekkes ut, drar så de små ålene tilbake til det sted som deres mødre kom fra. Det sies at en europeisk ål aldri er blitt funnet i amerikanske farvann, og at en amerikansk ål aldri er blitt funnet i europeiske farvann. Hva kommer det av?

Bevismaterialet er ubestridelig: Det finnes en stor Førsteårsak, en Gud, som har utført utallige mirakler. Enkelte vil, i vitenskapens navn, forkaste tanken om mirakler. Men som den engelske dikteren Cowper en gang sa: «Alt vi ser, er mirakler, men slik som vi ser det [så regelbundet], er de alle fåfengte mirakler» — men ikke for dem som erkjenner at det finnes en Gud!

[Fotnote]

[Bilder på side 4]

Den levende celle — mirakel i seg selv

Trekkfuglene finner fram til nøyaktig det rette sted

[Bilde på side 5]

De små ålene svømmer tilbake til de farvann foreldrene kom fra