Niåring redder foreldrenes ekteskap
MÅ HUSTRUEN absolutt skille seg fra sin mann hvis han ved en enkelt anledning har gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd, men oppriktig angrer det han har gjort? Det mente en hustru, men hennes ni år gamle sønn var av en annen oppfatning.
En bror som hadde en innviet hustru og tre små barn, begikk for en tid siden ekteskapsbrudd. Det var en enkelt forseelse, og han fortalte det straks til menighetens utnevnte eldste. De eldste oppfordret ham til også å bekjenne sin synd for sin hustru og be henne om tilgivelse. Hustruen ble svært opprørt og var fast besluttet på å oppløse ekteskapet. Hun sa til de eldste som behandlet saken, at hun hadde bestemt seg, og at hun allerede hadde henvendt seg til en advokat. De eldste snakket med henne og nevnte at de tre barna fremdeles var små; den eldste var ni år. Men trass i dette var hun urokkelig. Resultatet var at mannen ble svært nedtrykt og knapt nok ville spise. Han gråt mye av tiden.
Etter hvert fikk barna vite hva som var i ferd med å skje, og den eldste gutten bestemte seg for å gjøre noe med det. Han satte seg ned for å utarbeide en tale eller tenke igjennom hva han skulle si til moren. Fordi han hadde vært til stede på møtene i Rikets sal, husket han enkelte skriftsteder og også en del opplysninger fra boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv. Nå var han godt forberedt til å snakke med moren. Han bad henne komme inn på soverommet og satte seg ned sammen med henne. Det første han sa, var at han var veldig lei seg, og at han ikke ville at familien skulle oppløses. Deretter sa han: «Se her, mamma, hva Bibelen sier i Nehemja 9: 17.» Etter at moren hadde lest skriftstedet, sa han: «Ser du hvordan Jehova er en Gud som tilgir? Tror du ikke at du også burde tilgi pappa?» «Kanskje,» svarte moren. Han var virkelig oppsatt på å hjelpe moren til å innse betydningen av å tilgi.
Gutten siterte også Efeserne 5: 22, 33 og argumenterte med at faren var familiens overhode, og at moren burde høre på ham. Deretter henviste gutten til Matteus 6: 11, 12. Etter at han hadde lest disse to versene, spurte han moren hva ordet «skyld» betydde. Hun besvarte spørsmålet, og han oppfordret henne til å tilgi «far hans skyld». Han brukte mange andre skriftsteder, og til slutt spurte han moren: «Tror du ikke at du burde tilgi far?» Heldigvis var svaret: «Jo, jeg vil gjøre det.»
Nå er denne familien igjen lykkelig forent. Kvinnen sa senere at hun var glad for den vending saken hadde tatt, og bemerket at hun kunne se at mannen virkelig angret og gjorde seg store anstrengelser for å gjøre det godt igjen. Det andre ikke klarte ved det de sa, klarte således denne ni år gamle gutten ved å bruke Guds Ord. Det er virkelig som det sies: «Av små barns . . . munn har du [Jehova] reist deg et vern.» — Salme 8: 3.