Et forstandig syn på utdannelse
BIBELEN oppfordrer foreldre til å gi sine barn «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». (Efeserne 6: 4) Slik opplæring er langt mer verdifull enn verdslig utdannelse.
En far i Nigeria er enig i dette. Han sier: «Jeg drøftet regelmessig åndelige spørsmål, deriblant dagsteksten, med barna. Jeg ville hjelpe dem til å elske Jehova og adlyde hans veiledning. Jeg ville også gi dem en sterk tro.
Jeg var klar over hvilken ukristen innflytelse de ble utsatt for på skolen. Jeg sendte dem derfor ikke på kostskole. Jeg ville at de skulle komme hjem hver dag, slik at jeg kunne fortsette å lære dem opp i samsvar med Bibelen. Jeg husker at min datter en dag kom hjem fra skolen og fortalte at en rik mann hadde invitert henne hjem til seg. Jeg oppsøkte ham og fant ut at han hadde umoralske hensikter. Jeg var glad for at hun ikke hadde begynt på kostskole, for da ville jeg ikke ha kunnet gi henne rettledning.
Jeg framholdt også pionertjenesten [heltidsforkynnelsen] som et mål for barna, og tre av dem ble pionerer så snart de var ferdige med skolen. Da Michael gikk på skolen, sa han at han hadde lyst til å bli farmasøyt, slik som jeg er. Jeg svarte at det var et bra yrke, men gjorde ham oppmerksom på at hvis han begynte på universitetet, ville han risikere å bli oppslukt av den verdslige ordning. Jeg hadde nemlig sett at mange som hadde gått på universitetet, hadde utviklet lite ønskverdige karakteregenskaper. Noen av dem var blitt stolte og hadde mistet kjærligheten til Gud og sin verdsettelse av tjenesten for ham.
Det var tydelig at Michael tenkte alvorlig over dette, for noen år senere gav han avkall på muligheten til å begynne på universitetet og begynte i stedet som pioner. Han og hans kone, Eunice, som også begynte som pioner så snart hun var ferdig med skolen, tjener nå på Betel [Selskapet Vakttårnets avdelingskontor] i Lagos.»
Christian ble også opplært i sannheten av sine foreldre, og morens foreldre, som var pionerer, øvde sterk innflytelse på ham. Etter at han var ferdig med den videregående skole, var han pioner i flere måneder og gav uttrykk for at han hadde lyst til å gjøre pionertjenesten til sin livsgjerning.
Faren syntes imidlertid at det var viktig at han skaffet seg en universitetsutdannelse for å trygge sin framtid. Han insisterte derfor på at Christian skulle skrive seg inn ved universitetet for et femårig studium.
Hva ville Christian gjøre? Hans samvittighet ansporet ham til å adlyde faren, i samsvar med Bibelens befaling. (Efeserne 6: 1) Men han tok også visse skritt for å verne om sin åndelighet mens han gikk på universitetet. Ettersom det studiet han begynte på, ikke var så veldig tidkrevende, begynte han samtidig som pioner.
Faren var ikke så begeistret for dette i begynnelsen, men gav seg til slutt. Christian gav uttrykk for hvordan han følte det, da han sa til faren: «Jeg setter stor pris på alt det du har gjort for meg, og jeg ønsker å være lydig mot deg. Derfor gikk jeg med på å begynne på universitetet, og jeg skal holde den avtalen. Men jeg har også innviet meg til Jehova, og det betyr at jeg må sette hans interesser på førsteplassen. Jeg tror at en av de beste måtene å gjøre det på er å være pioner.» — Matteus 6: 33; Forkynneren 12: 1.
Begge de ungdommene som er nevnt ovenfor, ble velsignet. Men hvilket syn bør de kristne i sin alminnelighet ha på utdannelse? Les den neste artikkelen.