Smil til en fremmed

«Da to kvinner smilte til meg, lurte jeg et øyeblikk på om jeg hadde møtt dem før,» skrev Kazuhiko Nagoya, som er journalist i Tokyo-avisen Daily Yomiuri, i sin spalte «Livets krydder». «De smilte til meg på en slik måte at det kunne virke som om de kjente meg igjen fra et tidligere møte og var glad for å se meg igjen.» Men dette var ikke tilfelle. «Jeg så nøye på ansiktene deres og fant ut at de var helt fremmede.» Da to andre gjorde det samme, ble han veldig glad. Han sa: «Det er på denne måten disse menneskene smiler til en fremmed når de får øye på ham på et av møtene sine.»

Hvilke mennesker er det som tar imot en fremmed på denne måten? «Stedet var Okoku Kaikan (Rikets sal),» sa Nagoya, «et av de mange steder i Japan hvor [Jehovas vitner] kommer sammen.» Han sa også: «Noe som er bemerkelsesverdig ved disse menneskene som samles i denne salen tre ganger i uken, er at de alle er ivrige tilhengere av kristendommen, og at ingen av dem overværer møtene med en likegyldig holdning eller av gammel vane. Troens makt fører disse mennene, kvinnene og barna sammen. De kaller hverandre ’kyodai’ (bror) eller ’shimai’ (søster). Og i årenes løp har troens makt ført flere og flere til dette samfunnet.»

I avslutningen fortalte journalisten om et annet besøk i Rikets sal: «Da møtet var slutt og jeg skulle til å gå, kom en gutt på cirka ti år bort til meg og sa: ’Vi er glad for at du kom i dag. Vær så snill å komme tilbake.’ Han hadde dette spesielle smilet. Jeg ble glad, for dette var første gang et fremmed barn på den alderen smilte til meg og snakket til meg på den måten.»