Nyheter som gir grunn til ettertanke
Biskoper går imot kjernevåpen
De romersk-katolske biskopene i De forente stater er på kollisjonskurs med den militærpolitikk som landet nå fører. I et 150-siders hyrdebrev som biskopene nylig har avfattet, «Fredens utfordring: Guds løfte og vår reaksjon», fordømmer de med 239 mot åtte stemmer enhver form for kjernefysisk krig, og de krever at det umiddelbart settes en stopper for utviklingen av nye kjernefysiske våpensystemer. For oppriktige katolikker fortoner dette seg som en plutselig helomvending. Før i tiden kunne USAs regjering stole på at de katolske biskopene ville velsigne landets deltagelse i krig. Ett eksempel på dette er det som den nå avdøde kardinal Spellman sa under Vietnamkonflikten: «Mitt land, enten det handler rett eller galt. Mitt land.»
Men nå har det skjedd en forandring. U. S. News & World Report siterer denne uttalelsen av kardinal Bernardin i Chicago, formannen for den komiteen som utarbeidet brevet: «[Ethvert] direkte tilsiktet angrep mot sivile befolkningssentra må betegnes som mord ifølge katolsk moralteologi. Det kan ikke rettferdiggjøres, selv ikke som gjengjeldelse for et angrep på våre byer, og ingen unntak fra prinsippet kan godtas.» Erkebiskop Quinn i San Francisco, bisperådets tidligere president, gikk et skritt videre. Han erklærte at katolikker som er i det militære, bør nekte å utføre en hvilken som helst ordre om å avfyre et kjernefysisk våpen, selv om ordren skulle komme fra presidenten selv, rapporterer U.S. News & World Report.
Det ser derfor ut til at biskopene har inntatt en sunnere moralsk holdning til hvordan de 50 millioner amerikanere som er katolikker, bør forholde seg til spørsmålet om kjernefysiske våpen. Selv om hyrdebrevet ikke er bindende, fører det ikke desto mindre til et samvittighetsdilemma for amerikanske katolikker som er i det militære, innehar offentlige stillinger eller arbeider i forsvarsindustrien. Men det som blir anbefalt i brevet, stemmer allikevel ikke overens med det prinsipp som kommer til uttrykk i Jesaja 2: 4, og som går ut på å «smi sine sverd om til plogskjær . . . og ikke lenger lære å føre krig» — ikke noen som helst form for krig.
Den alvorlige tørken i Afrika
Jesus Kristus forutsa at ’det skulle være hungersnød mange steder’ som en del av et sammensatt tegn som skulle avmerke «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, 7, NW) Det afrikanske kontinent er et vitnesbyrd om dette, Femten afrikanske stater er rammet av alvorlig matmangel som følge av tørke, opplyser FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Det heter at Swaziland har den verste tørken på 30 år og Sør-Afrika og Mozambique den verste på 50 år. Zimbabwe hevder å ha den verste tørken i dette århundre, noe som har ført til at 50 prosent av landets maisavling og anslagsvis en og en halv million dyr av husdyrbestanden er gått tapt. Da den tørre årstiden begynte, ble mange regioner erklært for katastrofeområder. Framtiden for disse områdene ser trøstesløs ut fra et menneskelig synspunkt, men Bibelen viser at Kristi styre snart vil sørge for «rikelig med korn på jorden». — Salme 72: 16. NW.
«Oppgi vreden»
«Oppgi vreden, la harmen fare! Bli ikke opprørt i ditt sinn — det fører bare ulykke med seg,» er et råd som Bibelen gir. (Salme 37: 8) En oppfatning som er basert på menneskelig visdom, og som i mange år har vært populær, går ut på det motsatte. «Si din mening,» var mottoet. «Det er sunt å gi sitt sinne fritt løp,» fikk mange høre av sine psykoterapeuter. Men nå understreker den vitenskapelige forskning verdien av å kontrollere sinne. Sosialpsykologen Carol Tavris sier for eksempel i sin nye bok Anger: The Misunderstood Emotion: «Du blir sintere av å gi ditt sinne fritt løp, din tilbøyelighet til å være sint blir mer inngrodd, og du får for vane å ha en fiendtlig innstilling.» Derfor gir hun dette rådet: «Hvis du tier stille når noe plutselig irriterer deg, og du holder deg beskjeftiget med noe hyggelig til raseriet har lagt seg, er det store sjanser for at du vil føle deg bedre, og det raskere enn om du hadde kastet deg inn i en høyrøstet krangel.»
Ved Duke-universitetets medisinske senter har en etter en sju år lang undersøkelse kommet til at folk som lett blir sinte, risikerer å dø tidligere enn de som ikke så lett blir sinte. Disse undersøkelsene tyder på at overdreven fiendtlighet har sammenheng med hjertelidelser i like stor utstrekning som det røkning og forhøyd blodtrykk har. Når statistikkene ikke støtter den tanke at raseriutbrudd er sunt, vil det ikke da være bedre å følge det Ordspråkene 14: 29 sier: «Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap»?