Fastfrysing av atomvåpnene — ja eller nei?
I MAI 1983 kom de katolske biskopene i De forente stater med en formell anmodning om å få redusert de eksisterende atomvåpenlagre og få stanset «utprøving, produksjon og utvikling av nye atomvåpensystemer». De sa: «Det må være helt klart at vi er svært skeptiske til hvorvidt det kan være moralsk akseptabelt å bruke atomvåpen.» — Se Våkn opp! for 8. august 1984, side 4.
I et brev som ble skrevet i Lourdes i Frankrike den 8. november 1983, viste de franske katolske biskopene at de ikke var helt enige med sine amerikanske kolleger. De franske biskopene sa: «Nasjonene kan med rette forberede sitt forsvar på å avskrekke angripere, også ved å ha atomvåpen som avskrekkingsmiddel.»
De franske biskopene sa i sitt brev: «For at atomvåpen skal være moralsk akseptabelt som et avskrekkingsmiddel, er det klart at:
det bare bør tjene som forsvarsmiddel
oppbygging av lagrene bør unngås; avskrekking oppnås når truselen om gjengjeldelse gjør ethvert angrep utenfra urimelig
alle forholdsregler bør tas for å fjerne risikoen for at det bryter ut atomkrig på grunn av tilfeldigheter, galskap, terrorisme og lignende
den nasjon som tar den risiko det er å ha kjernevåpen som avskrekkingsmiddel, bør på den annen side føre en konstruktiv fredspolitikk.»
Mange franske katolikker gav uttrykk for at de var uenige i biskopenes standpunkt. Alain Woodrow, som skriver om religiøse spørsmål for Paris-avisen Le Monde, sa: «Biskopenes argumenter grenset til ordkløveri. Selv om de forklarer at en ’trusel ikke betyr bruk av makt’, er forskjellen hårfin, og de innrømmer selv at hvis et lands forsvar skal være pålitelig, ’må landet være fast bestemt på å gå til handling hvis avskrekkingsmetoden ikke virker’.»
Det er interessant å merke seg at det franske protestantiske kirkeråd inntok et standpunkt som var mer likt de amerikanske katolske biskopenes standpunkt. Bare noen dager senere erklærte det protestantiske rådet at det var for en «fastfrysing av atomvåpnene som et første skritt for å stanse opprustningen, selv om det bare er en av partene som går inn for det». Denne uttalelsen møtte i sin tur sterk motstand fra flere innen den protestantiske kirke. Én prest mente at et slikt syn stimulerer «en angreps- og ødeleggelseslyst hos totalitære stater».
Hvorfor hersker det så forskjellige syn innen kirkene når det gjelder dette viktige spørsmålet, som har oppstått nå i det 20. århundre? Tydeligvis fordi de fleste kirkeledere betrakter verdenssituasjonen fra et politisk synspunkt istedenfor et bibelsk. Det er innlysende at det ikke er i disse splittede organisasjonene at folk kan håpe å finne dem som virkelig er forente disipler av Kristus, ’Fredsfyrsten’. — Jesaja 9: 6, 7; Johannes 17: 20, 21.