Rapport fra Rikets forkynnere

Enhet under Riket fremhevet

UNDER de stevnene som Jehovas vitner holdt i New Zealand og Filippinene, ble det virkelig lagt enhet for dagen. I New Zealand overvar 13 408 områdestevnene med temaet «Enhet under Riket», og 167 ble døpt. De tre stevnene i New Zealand var via telefonnettet koblet sammen med de seks stevnene i Australia. I en rapport fra stevnene het det: «Mange av dem som hadde slektningene sine på et av de andre stevnene, sa at de kunne se for seg hvordan disse satt og lyttet til den samme talen på det samme tidspunktet. Det gav dem en vidunderlig følelse av enhet.» For første gang i New Zealand var det oversettelse til tegnspråk for døve. En døv søster, som hadde overvært stevnene de siste 30 årene, sa at ’dette var første gangen hun hadde fått noe ut av programmet’.

◻ En gruppe på 120 forkynnere innså verdien av å komme sammen og reiste fra Rarotonga på Cookøyene 2900 kilometer for å komme til stevnet i Auckland. (Hebreerne 10: 24, 25) For å skaffe penger til flybilletten sydde søstrene kjoler, gardiner og puter og laget halssmykker av blomster og skjell og solgte dette. Brødrene dyrket grønnsaker som de solgte, og fisket og utførte høstarbeid for å skaffe penger til turen. Menighetene i New Zealand hørte at brødrene deres på Cookøyene trengte hjelp, og gav dem det beløp de manglet, slik at nesten alle forkynnerne på Cookøyene kunne overvære stevnet i Auckland. For at de skulle få større utbytte av stevnet, ble deler av programmet fremført på rarotongansk. De 17 misjonærene som overvar de tre stevnene i New Zealand, følte stor glede over å tjene Jehova som Konge i forening med alle disse brødrene.

◻ De 149 219 som overvar de 20 stevnene som ble holdt i Filippinene, gledet seg også over å være forent med sine brødre og oppleve at 1858 ble døpt. Mange måtte gjøre en stor innsats for å kunne overvære stevnet. De som bodde i Davao del Sur, deriblant noen brødre fra manobo-stammen, gikk for eksempel 100 kilometer for å komme med en buss som kjørte til stevnet i General Santos i Mindanao. En annen gruppe gikk 200 kilometer over fjellene, en tur som tok dem tre dager. Deretter måtte de reise en dag med båt for å komme fram til stevnet. Alle var enige i at det «var anstrengelsene vel verdt».

Sjefen for det integrerte nasjonale politi møtte opp på stevnet i Tuguegarao i Cagayan. Han gav uttrykk for hvor godt organisert stevnet var, og sa: «Jehovas vitner har ikke bruk for politiet under sine stevner, for det hersker alltid ro og orden når de samles.» En iakttager ved stevnet i Binalonan i Pangasinan sa: «Hvis alle var Jehovas vitner, trengte vi ikke å bekymre oss om ro og orden her på stedet . . . barn satt sammen med foreldrene og lyttet . . . ingen røkte. Så da jeg fikk lyst til å ta meg en blås, gikk jeg utenfor.»

Disse opplevelsene hjelper oss til å verdsette den enhet og glede som rår blant Rikets forkynnere. Det blir vidunderlig når alle folk anerkjenner Jehova som Konge og underordner seg under hans styre. Da vil uenighet og splittelse være noe som hører fortiden til.

[Kart/bilder på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

New Zealand

[Kart]

Filippinene