Dere foreldre, beskytt barna deres

HVA ville du gjøre hvis sønnen din fortalte deg at skolekameratene hans presset ham til å ta narkotika? Eller hvordan ville du reagere hvis datteren din fortalte at guttene på skolen plaget henne?

Du ville straks gjøre noe med det, ikke sant? Du ville forsøke å få rede på hvordan situasjonen egentlig var, og så finne ut hva du kunne gjøre for å beskytte barnet ditt. Du mener at det er slik du som mor eller far ville reagere. Men i virkeligheten er det ikke alltid slik det går. Vanligvis er det allerede for sent for foreldrene å gjøre noe når de får greie på slike ting. Altfor ofte er den eneste reaksjonen denne: «Hvordan kunne dette hende min sønn (eller min datter)?»

De unge blir utsatt for press

Hvis du har barn, vet du da hva slags press barna dine blir utsatt for? Er du klar over hva de står overfor hver dag? Apostelen Peter advarte: «Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Peter 5: 8) Selv om Satan går inn for å underlegge seg alle mennesker, både unge og gamle, utgjør han en større trusel for uerfarne ungdommer og utsetter dem for et voldsomt press.

Tenk på noen få eksempler. Under overskriften «Nå blir 52 prosent av samtlige forbrytelser begått av mindreårige» skrev den japanske avisen Mainichi Daily News at det er «forbrytelser som blir begått av 14-åringer, [som] topper listen» over ungdomsforbrytelser. I De forente stater har 3,3 millioner i alderen fra 14 til 17 år problemer med alkohol, hver sjette tenåring bruker narkotika jevnlig, og nesten en halv million barn blir født av ugifte tenåringer hvert år. Faktum er at uansett hvor du bor, utsettes barna dine for påvirkning fra den bølge av ungdomskriminalitet, vold og umoral som går over jorden.

Du kan hjelpe dem

Alt dette understreker at de unge i dag er med i en vanskelig kamp. Enten de er klar over det eller ikke, trenger de hjelp av modne, erfarne mennesker for å komme seirende ut av kampen. Hvis du har barn, er du da i stand til å gi dem slik hjelp? Og er du villig til å gjøre deg de nødvendige anstrengelser for å hjelpe dem?

Det er blitt sagt og skrevet mye om det å hjelpe barn; det mangler ikke på den slags råd. Hvis det er noe som i det hele tatt utgjør et problem, så er det faktisk det å avgjøre hvilken av de mange motstridende oppfatningene en bør rette seg etter. Det kan for eksempel være at én ekspert sier at det er bra å gi barna ris. En annen sier at det aldri bør gjøres. Eller én spesialist sier kanskje at du ikke må belønne barnet for noe det har utrettet, hvis du ikke vil at det skal bli bortskjemt. Men en annen sier at ros og belønning er nødvendig hvis du ikke vil at barnet skal føle seg utrygg. Det er ikke noe rart at vi har fått «en generasjon av foreldre som nesten er redd for å være foreldre», slik det ble sagt av en som arbeider ved barnesykehuset i Toronto i Canada.

Siden situasjonen er så alvorlig og så mange mislykkes med oppdragelsen, lurer du kanskje på om det i vår tid virkelig er mulig å oppdra barn til å bli modne, likevektige og framfor alt gudfryktige mennesker. Før du slår deg til ro med at det ikke går an, bør du huske det apostelen Paulus skrev: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Efeserne 6: 4) Gud ville naturligvis ikke ha gitt foreldre dette ansvaret hvis det ikke hadde vært mulig å påta seg det.

En eksemplarisk familie

Noah og hans familie levde i en tid som var svært lik den tiden vi lever i. Ifølge den bibelske beretning så Jehova på den tiden «at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier». — 1. Mosebok 6: 5, 12.

Hvordan ville du ha følt det hvis du måtte oppdra barna dine under slike forhold? Når vi leser 1. Mosebok 5: 32 (NW) og 1. Mosebok 7: 6, ser vi at alle Noahs sønner ble født i løpet av en hundreårsperiode før vannflommen. Men allerede 120 år før vannflommen var forholdene blitt så forferdelige at Jehova Gud sa: «Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.» — 1. Mosebok 6: 3.

Til tross for slike vanskelige forhold klarte Noah og hans kone å oppdra de tre sønnene sine til å bli gudfryktige unge menn. Fordi sønnene lydig samarbeidet med foreldrene sine, overlevde de vannflommen, som ødela den ugudelige generasjonen.

Hva var nøkkelen til Noahs gode resultater? I Hebreerne 11: 7 ble apostelen Paulus inspirert til å si: «I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig. Slik berget han sin familie.» Ja, i 1. Mosebok 6: 22 står det: «Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.»

Noahs trofasthet og iver for Jehova hadde uten tvil gjort dypt inntrykk på sønnene hans og fått dem til å forstå hvor viktig det var at de også la disse egenskapene for dagen. Mens arken ble bygd, må han ha brukt mye tid på å arbeide sammen med dem og å snakke med dem. De gjorde ting sammen. Og ettersom Noah var «rettferdighetens talsmann», må han ha lært sin familie om Jehovas lover og krav. Som følge av det overlevde Noahs familie enden på «de ugudeliges verden». — 2. Peter 2: 5.

Hva du kan gjøre

Det er tydelig at foreldrenes eksempel spiller en viktig rolle for at de skal oppnå gode resultater når de underviser og oppdrar barna. Da en spaltist ble bedt om å oppgi den største hindring foreldre står overfor når de skal oppdra barn, svarte han: «Seg selv.» Foreldre som ikke praktiserer det de forkynner, motarbeider sine egne og barnas interesser. (Jevnfør Romerne 2: 21—23.) I den forbindelse er det svært viktig å være konsekvent. Foreldre bør derfor spørre seg selv: Hva betrakter jeg som de viktigste tingene i livet? Hva er mine personlige mål?

I 5. Mosebok 6: 7 får foreldre denne befalingen: «Du skal gjenta dem [Jehovas ord] for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» Dette betyr kommunikasjon. Men det at en snakker sammen, behøver ikke å bety at en kommuniserer med hverandre. En 17 år gammel gutt fortalte at han to ganger hadde prøvd å snakke med moren sin om narkotikaproblemet på skolen. «Moren min sa at jeg skulle holde meg unna [narkotikaselgerne],» sa han. Hjalp det? Tydeligvis ikke, for gutten følte fremdeles at han befant seg i en presset situasjon, og visste ikke hvordan han skulle komme ut av den.

Når ungdommer står overfor problemer som de ikke kan løse, vender de seg vanligvis først til foreldrene sine for å få hjelp, og det er bra. Men en slik tillit kan lett bli ødelagt hvis foreldrene ikke viser forståelse for deres situasjon. Selv om de ikke kan komme med noen løsning med én gang, kan de holde kommunikasjonslinjene åpne ved å vise forståelse.

Irettesettelse er en annen nødvendighet i barneoppdragelsen. Et bibelsk ordspråk sier: «Ris og refsing gir visdom, men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» — Ordspråkene 29: 15.

For en tid siden delte politiet i Houston i Texas ut en brosjyre som het «12 regler for hvordan en skal oppdra barn til å bli kriminelle». Den ironiske stilen kan kanskje få en til å trekke på smilebåndet, men nesten alle de tankevekkende ’reglene’ har å gjøre med irettesettelse eller mangel på sådan. Her er noen eksempler:

◻ «Begynn helt fra spedbarnsalderen med å gi barnet alt det vil ha. Dermed vokser det opp til å tro at verden står i gjeld til det.»

◻ «Le av barnet når det bruker stygge ord. Det vil få det til å tro at det er uimotståelig . . .»

◻ «Gi det aldri åndelig opplæring. Vent til det fyller 21 år, og la det så ’bestemme selv’.»

◻ «Unngå å bruke ordet ’galt’. Det kan gi barnet skyldkompleks. . . .»

Kristne foreldre er naturligvis interessert i å gi barna sine «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». (Efeserne 6: 4) Dette krever store anstrengelser. Men du kan aldri bruke for mye tid eller gjøre deg for store anstrengelser når det endelige resultat blir liv for deg og barna dine. — 5. Mosebok 6: 2.

En givende oppgave

«Se, barn er en gave fra [Jehova], livsfrukt er en lønn fra ham,» sier salmisten. (Salme 127: 3) Selv om det er lenge siden dette ble sagt, og mange ting er blitt forandret i samfunnet siden den gang, er denne uttalelsen fremdeles sann. Et bevis for det er de mange unge i Jehovas vitners kristne organisasjon som har vokst opp og er blitt ansvarsbevisste, respektable og dugelige unge mennesker. De bringer ære til seg selv og sine foreldre og framfor alt til sin Skaper, Jehova Gud.

Du kan få den lønn det gir å oppdra barna dine og oppnå slike gode resultater, hvis du nå går inn for å undervise dem og beskytte dem.

[Bilde på side 28]

Når du oppdrar barna dine, må du gi dem konsekvent veiledning, la det være god kommunikasjon mellom dere og irettesette dem på en kjærlig måte