Spørsmål fra leserne

◼ Kan kristne velge sterilisering som en form for fødselskontroll i betraktning av at leger nå er i stand til å oppheve virkningen av en slik operasjon?

Bibelen viser at Gud tillegger forplantningsevnen stor betydning. Det var hans hensikt at menneskene skulle oppfylle jorden ved å frembringe avkom. (1. Mosebok 1: 28; 9: 6, 7) Senere betraktet israelittene store familier som en velsignelse fra Jehova, og det brakte Guds mishag hvis noen tuklet med forplantningsevnen. (Salme 127: 3—5; 5. Mosebok 1: 11; 23: 1; 25: 11, 12) Slike passasjer i de hebraiske skrifter har påvirket mange av Guds tjeneres tenkemåte med hensyn til det å la seg sterilisere.a

Men hva sies det i de kristne greske skrifter om dette spørsmålet? For det første blir vi klar over at de kristne ikke er underlagt Moseloven. (Galaterne 3: 24, 25) Jesus oppfordret sine etterfølgere til å utbre kristendommen ved å forkynne det gode budskap, ikke ved å frembringe avkom. Ettersom det ville resultere i en stor høst i form av disipler, rådet Jesus de disipler som kunne gi rom for det, til å bli gildinger i åndelig forstand ved å vise selvkontroll som enslige. Det var av samme grunn apostelen Paulus oppmuntret de kristne til ikke å gifte seg og derved ha større frihet til å forkynne og undervise. På den måten ville de samle inn åndelige barn. Også ektepar ble minnet om at «det er kort tid igjen». Deres mål skulle være å ’være fri for de bekymringer’ som følger med et familieliv. — 1. Korinter 7: 29—32, 35; Matteus 9: 37, 38; 19: 12, EN.

Da vi siste gang drøftet spørsmålet om frivillig sterilisering i denne spalten,b betraktet de fleste leger sterilisering som et inngrep som en ikke kunne oppheve virkningen av. Den var derfor permanent. Utviklingen på det medisinske området i det siste tiår har imidlertid endret den situasjonen en del. Population Reports (november—desember 1983, John Hopkins universitet) sier for eksempel om vasektomi: «Senere rapporter viser at en opphevelse av virkningen har åpnet forbindelsen — det vil si en har funnet spermier i sæduttømmingen — hos 67 til 100 prosent av mennene. Funksjonell suksess — det vil si at kvinner hvis menn har fått opphevet virkningen av inngrepet, er blitt gravide — har variert fra 16 til 85 prosent.» Det henvises også til at nye kirurgiske metoder som går ut på å implantere midlertidige blokkeringer, vil øke mulighetene for en vellykket opphevelse av inngrepet.

Ettersom de kristne greske skrifter ikke gir noen direkte veiledning i slike spørsmål, må de kristne treffe en personlig avgjørelse med hensyn til hvordan de skal begrense familiens størrelse, og hvilken form for fødselskontroll de skal velge. Når det gjelder sterilisering, bør de være klar over at selv om det teoretisk sett er større mulighet for å kunne oppheve virkningen av inngrepet i dag enn det var for ti år siden, kan ikke legene garantere at forplantningsevnen blir gjenopprettet.

Et ektepar bør framfor alt ha en ren samvittighet overfor Jehova og overfor sine medkristne. Hvis et ektepar tenker på sterilisering som en form for fødselskontroll, bør de ta i betraktning hvilken virkning deres handlemåte kan ha på andre. Selv om et ektepar vanligvis ikke publiserer hva de bestemmer seg for med hensyn til fødselskontroll, bør de likevel spørre seg selv: Vil det forårsake stor uro i menigheten, og vil andre miste respekten for oss hvis det blir kjent at en av oss frivillig har latt seg sterilisere? (1. Timoteus 3: 2, 12, 13) Dette er faktorer som bør overveies nøye, selv når det gjelder et så privat og personlig spørsmål. Paulus’ uttalelse er, når alt kommer til alt, på sin plass: «Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre [Jehova].» — Romerne 14: 4, 10—12.

[Fotnoter]