Hvem bør bestemme hvor stor familien skal være?
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I BRASIL
EN LITEN gutt på bare tre dager ble funnet etterlatt i en plastpose på en tunnelbanestasjon. Men en brasiliansk avis opplyste at flere familier tilbød seg å adoptere spedbarnet.
Akkurat slike tilfeller forekommer sjelden, men tallet på uønskede og forlatte barn rundt omkring i verden øker stadig. Det er altfor få ansvarsbevisste foreldre. Kan prevensjon være løsningen? Er det galt å benytte seg av fødselsregulering?
Ifølge Verdens helseorganisasjon er omkring 50 prosent av alle svangerskap rundt omkring i verden ikke planlagt. Mange av de ikke planlagte svangerskapene er også uønsket.
Mange forsøker å unngå svangerskap av helsemessige grunner, andre på grunn av boligforholdene eller arbeidssituasjonen. Bruken av forskjellige prevensjonsmidler som p-piller og kondomer er utbredt. Abort og sterilisering blir også benyttet som metoder til fødselsregulering. Avisen O Estado de S. Paulo sier følgende om aborttallene i Brasil: «Verdens helseorganisasjon anslår at 5 millioner av de 13 millioner kvinner som hvert år blir gravide i Brasil, får svangerskapet avbrutt i dølgsmål.» Og tidsskriftet Time melder at 71 prosent av alle brasilianske kvinner i befruktningsdyktig alder som lever sammen med en mann, benytter seg av prevensjon. Av disse bruker 41 prosent p-piller, mens 44 prosent er blitt sterilisert.
Ifølge en spørreundersøkelse mener 75 prosent av befolkningen i Brasil at det er nødvendig å regulere barnetallet. Andre forkaster familieplanlegging fordi de tror på skjebnen eller mener at det er Guds vilje at en familie får ’så mange barn som Gud sender den’. Hvem bør bestemme hvor stor familien skal være — vedkommende par selv eller nasjonale eller religiøse interesser?
Fødselsregulering — hvorfor så kontroversielt?
Den romersk-katolske kirke, det største kirkesamfunnet i Brasil, tillater at folk innretter seg etter «sikre perioder», men er ellers en motstander av andre prevensjonsmetoder, enten de er abortframkallende eller ikke. Pave Paul VI har uttalt: «Den ekteskapelige akt skal i hvert tilfelle være åpen for overføring av liv.» Pave Johannes Paul II har sagt: «Prevensjon er objektivt sett så dypt ulovlig at det ikke av noen som helst grunn kan rettferdiggjøres.» Dette har ført til at mange katolikker betrakter prevensjon som synd og kvier seg for å regulere barnetallet i familien sin.
På den annen side erklærer det engelske legetidsskriftet The Lancet: «Millioner kommer til å gå gjennom livet uten utdannelse og arbeid, med dårlige boliger og uten adgang til grunnleggende helse-, velferds- og sanitærtjenester. En ukontrollert befolkningsøkning er en vesentlig faktor i denne forbindelse.» Myndighetene i visse land frykter overbefolkning og fattigdom og anbefaler derfor familieplanlegging til tross for den katolske kirkes innvendinger. Biologen Paul Ehrlich sier for eksempel: «I Costa Rica er familienes gjennomsnittlige barnetall blitt redusert fra sju til tre.»
I FN-publikasjonen Facts for Life—A Communication Challenge heter det: «Når en kvinne har født fire barn, vil ytterligere svangerskap medføre en forhøyet risiko for skader på liv og helse for både mor og barn. Spesielt hvis det ikke er mer enn to år mellom de tidligere fødslene, kan en kvinnes kropp lett bli utmattet av stadige svangerskap og barnefødsler og belastninger med amming og stell av små barn.»
Det er fremdeles vanlig å ha store familier på steder med høy spedbarnsdødelighet, spesielt i landdistriktene i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Hvorfor er det slik? Mange har ikke kjennskap til prevensjonsmetoder. På noen steder kan det være slik som et medlem av en lovgivende forsamling sa, nemlig at «en mann fremdeles bare betrakter seg selv som et virkelig mannfolk hvis hans kone blir gravid hvert eneste år». Den brasilianske avisen Jornal da Tarde nevner en annen mulig faktor som kan spille inn for kvinnenes vedkommende: «Barna er en av deres få kilder til glede og gir dem en følelse av å prestere noe.» En tidligere miljøvernminister i Brasil, Paulo Nogueira Neto, har uttalt: «Barna er den fattige befolkningens alderstrygd.»
Hva Bibelen sier
Er du klar over at Guds Ord, Bibelen, overlater det til en mann og hans kone selv å bestemme hvor mange barn de skal ha? Den viser også at ekteskapet er tilbørlig enten formålet med det er å få barn eller å vise hengivenhet i form av ærbar seksuell nærhet. — 1. Korinter 7: 3—5; Hebreerne 13: 4.
Men sa ikke Gud til Adam og Eva i paradiset at de skulle ’være fruktbare og bli mange og fylle jorden’? (1. Mosebok 1: 28) Jo, men det er ikke noe i Bibelen som viser at den samme befalingen gjelder for oss i vår tid. For å sitere den spanske forfatteren Ricardo Lezcano: «Det virker noe ulogisk at den samme regelen som gjaldt for de to som var alene på kloden, skal anvendes på [flere] milliarder mennesker.» Selv når noen beslutter seg for at de ikke vil ha barn i det hele tatt, er dette et personlig valg som må respekteres.
Det er interessant å merke seg at det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia peker på at Jehovas vitners syn på saken er basert på Bibelen. Det heter der: «Bortsett fra når det gjelder fødselskontroll, som de overlater til ekteparene selv å ta stilling til, er deres moral på ekteskapets og kjønnslivets område ganske streng.» Så tilføyes det: «De betrakter Bibelen som sin eneste kilde til rettledning i spørsmål om tro og atferd.»
Er alle metoder for barnebegrensning tillatt? Nei. Siden livet er hellig, inneholdt Guds Lov til Israel en bestemmelse om at den som forårsaket en abort, skulle behandles som en drapsmann. (2. Mosebok 20: 13; 21: 22, 23) Om noen skal la seg sterilisere, for eksempel ved å underkaste seg vasektomi, er et samvittighetsspørsmål, siden dette ikke er direkte nevnt i Bibelen. «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5)a Ettersom det er forskjellige prevensjonsmetoder, kan medisinsk veiledning hjelpe et par til å avgjøre om de ønsker å benytte seg av en bestemt metode eller ikke.
Treff avgjørelser du kan leve med
Ikke alt i livet kan planlegges. Men ville du kjøpe en bil eller et hus uten å tenke alvorlig over hva det innebærer? En bil eller et hus kan selges igjen, men barn kan ikke returneres. Når et ektepar planlegger et svangerskap, bør de ikke da tenke over sin evne til å skaffe familien det nødvendige til livets opphold?
Vi ønsker naturligvis ikke at familien vår skal være underernært, og vi ønsker heller ikke å være til byrde for andre. (1. Timoteus 5: 8) Dessuten trenger barna ikke bare mat og et sted å bo; de trenger også opplæring og utdannelse, moralske verdier og kjærlighet.
Det er ikke bare et spørsmål om å beregne hva som kreves i form av arbeid, penger og tålmodighet, men også om å ta hensyn til morens helse. En fornuftig avstand mellom svangerskapene redder liv og fører til bedre helse. I publikasjonen Facts for Life heter det: «En av de mest effektive metodene for å redusere farene i forbindelse med svangerskap og fødsel både for mor og barn består i å planlegge tidspunktet for fødslene. Risikoen for svangerskapskomplikasjoner er størst når den vordende moren er under 18 eller over 35 eller har hatt fire eller flere svangerskap tidligere, og når det er mindre enn to år siden forrige fødsel.»
Ektepar som tenker på å få barn, burde ta i betraktning at den verden vi er omgitt av, er full av kriminalitet, hungersnød, kriger og økonomisk utrygghet, slik Bibelen har forutsagt. (Matteus 24: 3—12; 2. Timoteus 3: 1—5, 13; Åpenbaringen 6: 5, 6) Folk som virkelig er barnekjære, vil lettere ha et realistisk syn på den verden vi lever i, og forstå at det å oppdra barn i vår tid er en stor utfordring. Det er mange som av den grunn ikke bare lar tilfeldighetene rå og tar imot de barna som kommer, mens de håper det beste. De foretrekker selv å bestemme hvor stor familien skal være, slik at barna deres kan oppnå et større mål av lykke og trygghet.
Bibelen hjelper oss til å treffe kloke avgjørelser i spørsmål som angår familien, og den gir oss dessuten et sikkert framtidshåp. Den viser at det er Skaperens hensikt at mennesker skal leve i all evighet i fred og lykke på en paradisisk jord. For å oppnå dette vil Gud snart gjøre ende på den nåværende onde tingenes ordning. I den etterfølgende rettferdige, nye verden uten fattigdom og overbefolkning vil det aldri mer forekomme at barn blir etterlatt et eller annet sted fordi de er uønsket. — Jesaja 45: 18; 65: 17, 20—25; Matteus 6: 9, 10.
Det at mann og kone viser omtanke for hverandre og for barna sine og dessuten har et likevektig syn på forplantningen, vil hjelpe dem til å avgjøre hvor stor familie de skal ha. I stedet for å la tilfeldighetene rå bør de under bønn søke veiledning hos Gud. «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» — Ordspråkene 10: 22.
[Fotnote]
[Bilde på side 12]
Millioner av barn blir forlatt
[Bilde på side 13]
Barn trenger kjærlighet og omsorg