Er religionen en forenende kraft?

HAR religionen i sin alminnelighet vært en forenende kraft i verden? Eller har den forårsaket død og ødeleggelse? Som svar på det må vi si at verden har vært vitne til et århundre med konflikter — konflikter som nasjonalismen har oppflammet til, mens religionen har gytt olje på ilden. Siden 1909 har vi hatt minst 14 større verdenskonflikter som har hatt sine røtter i religionen. Ernest Lefever, direktøren for sentret for etikk og offentlig politikk i Washington, D.C., sier: «Fra gammel tid av og fram til nå er det blitt utkjempet svært få kriger hvor ikke religionen i det minste har spilt en viss rolle.»

Men teoretisk sett skulle religionen kunne sørge for fred i verden. Journalisten Mike Royko skriver: «Hvis soldatene nektet å drepe hverandre ganske enkelt fordi de utøvde den samme religion, ville det være [svært] vanskelig å holde en krig gående.» Han bemerker at folk med samme ikke-kristne tro ivrig ’har slaktet hverandre ned i titusentall’, og sier så: «De kristne har heller aldri hatt skrupler ved å krige mot andre kristne. Hvis de hadde hatt det, hadde de fleste av de verste krigene i Europa aldri vært utkjempet.»

Er det da så rart at mange ikke vil ha noe å gjøre med noe som smaker av religion? Mange blad av verdens historie er blitt tilflekket av blod fordi krigerske religionsutøvere enten har ignorert Guds Ord, Bibelen, eller har fordreid betydningen av det for å få det til å passe deres egne, selviske interesser.

Men når Bibelens normer for livsførsel blir fulgt på rette måte, fører ikke det til konflikter; det fører bare til fred og enhet. (Ordspråkene 3: 1—6) Jesus gav sine etterfølgere denne befalingen: «Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere.» (Lukas 6: 27) Jesus viste også at dette skulle kjennetegne hans sanne etterfølgere, da han sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» — Johannes 13: 35.