Frihetens begrensninger

«Ingen er mer håpløst trellbundet enn den som feilaktig tror at han er fri.» — Goethe.

FRIHET! Dette ordet har en god klang. Men hva betyr det for deg? Betyr frihet at du har rett til å gjøre som du vil, når du vil, eller hvor du vil, uten å ta hensyn til andre? Naturligvis ikke. De lovgivende myndigheter setter grenser for dine handlinger for å verne om andres rettigheter og interesser. Er ikke det en tvingende nødvendighet når vi bor sammen i samfunn?

Selv om du har frihet til å reise, må du holde deg innenfor visse lovbestemte grenser når du for eksempel skal kjøre bil. Disse grensene, lovene, skal ikke bare være til beskyttelse for andre, men også for deg. Sann frihet betyr derfor ikke å være fritatt for alle restriksjoner, disiplinære bestemmelser og offer; det betyr heller ikke at det ikke finnes lover som er rettferdige og nyttige. Det er interessant å merke seg at Black’s Law Dictionary definerer frihet på denne måten:

«Den tilstand å være fri . . . uten annen kontroll, hindring eller andre forbud enn dem som måtte pålegges av rettferdige og nødvendige lover og samfunnslivets plikter.»

For å kunne leve et liv i frihet må vi holde oss innenfor to grenser — vi må følge naturlovene og morallovene.

Naturlovene setter grenser for menneskene

Ingen kan nyte fullstendig frihet, ikke engang om en bor for seg selv på en bitte liten øy midt ute i havet. Kroppen har sine naturlige behov, og en er avhengig av miljøet. Dette begrenser friheten. Skaperen, Jehova Gud, har satt disse grensene, og han har også satt andre grenser ved hjelp av sine lover og prinsipper. — Apostlenes gjerninger 17: 26—28.

De naturlovene Gud har laget, sørger for at det alltid er en enestående harmoni i universet. Disse lovene er til menneskenes beste. Føler du for eksempel at du blir underkuet av tyngdeloven, en av Guds naturlover? Naturligvis ikke! Det er denne kraften som holder universet sammen og hindrer deg i å sveve ut i verdensrommet.

Men hva ville skje hvis du med vilje ignorerte tyngdeloven og hoppet utfor et stup og falt 100 meter ned? Du ville bli drept eller i hvert fall alvorlig skadet. Det ville ikke føre til frihet, men til flere begrensninger. Vi kan ikke ignorere naturlovene uten å unngjelde for det. Men hvis vi holder oss innenfor naturlovenes grenser, går det oss vel.

Lover som setter grenser for vår oppførsel

For omkring 300 år siden sammenfattet den engelske filosofen John Locke det du kanskje selv har erfart i forbindelse med frihet og menneskelagde lover. Han skrev: «Der hvor det ikke finnes lover, er det ingen frihet. For frihet er å være fri for tvang og vold fra andre, noe som ikke er mulig der hvor det ikke finnes lover. Frihet er ikke, som vi får høre, at ’hver mann kan gjøre som han lyster’. For hvem kan være fri hvis alle andres sinnsstemning kan få dominere over en?»

Disse ordene passer godt på menneskelagde lover som setter grenser for vår oppførsel, slik at den ikke er sjenerende for andre. Når menneskene har innsett nødvendigheten av å lage lover for hvordan vi skal oppføre oss i samfunnet, bør ikke da vår Skaper også ha innsett denne nødvendigheten? Skal vi tro at Gud har laget naturlovene, men at han så har latt menneskene være uten lover som de skal la seg lede av? På ingen måte. — Matteus 6: 8.

De lovene Skaperen har gitt menneskene, er skrevet ned og er blitt bevart, slik at vi kan vite hvordan vi skal handle på beste måte. (2. Timoteus 3: 16, 17) Bibelen sier om disse lovene: «[Jehovas] lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. [Jehovas] lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. [Jehovas] påbud er rette, de gir glede i hjertet. [Jehovas] bud er rent, det får øynene til å stråle.» — Salme 19: 8, 9.

En som forsøker å leve uten noen som helst moralske grenser, er som et skip som har mistet både kompass og ror. Han er kommet på avveier og må finne en trygg kurs hvis det ikke skal ende med en katastrofe. I den forbindelse oppstår det et viktig spørsmål: Kan vi trygt leve vårt liv uavhengig av Gud?