Selvbeherskelse — av stor betydning for de kristne
DA POLITIET i en liten by i New Mexico i USA kom hjem til et ungt par etter en melding om en skyteepisode, fant de kjøkkenet tilflekket med blod og overstrødd med grønne bønner. Fruen i huset hadde fått et kjøttsår. Hvorfor? Den angivelige overfallsmannen, ektefellen hennes, forklarte seg for politiet: «Hadde ikke du blitt gal hvis du bestandig hadde måttet spise grønne bønner?»
Du har kanskje vanskelig for å tro dette, men folk er faktisk blitt drept på grunn av slike bagateller. Den slags episoder blir mer og mer vanlige. Dette skyldes i stor utstrekning mangel på selvbeherskelse. Folk klarer ikke å holde følelsene under kontroll, men blir sinte og kommer med vredesutbrudd — en oppførsel som apostelen Paulus omtaler som «kjødets gjerninger». — Galaterne 5: 19—21, NW.
Denne stadig større mangel på selvbeherskelse utgjør en del av tegnet på at vi lever i «vanskelige tider», i «de siste dager» av Satans gamle ordning. Paulus skrev angående denne tiden at menneskene skulle være «uforsonlige . . . mangle selvbeherskelse, være rå». (2. Timoteus 3: 1, 3) Det er tydelig at vi lever i «de siste dager», og at det blir stadig mer vold.
Hva må de kristne gjøre i betraktning av dette? Paulus oppfordret dem til å bekjempe kjødets gjerninger ved å framelske Guds ånds frukter, deriblant «selvbeherskelse». (Galaterne 5: 22, 23) Hva er selvbeherskelse? Og hvorfor oppfordret Paulus de kristne til å vise selvbeherskelse? Hvilke velsignelser bringer det å gjøre det?
Selvbeherskelse er blitt definert som «evnen til å kunne styre sine drifter, følelser eller ønsker». Paulus viste at selvbeherskelse skulle være noe som kjennetegnet en sann kristen. Ja, selvbeherskelse kan hjelpe en til å framelske andre av Guds ånds frukter, for eksempel fred, langmodighet, vennlighet, godhet og mildhet. Slike egenskaper hjelper en kristen til å holde ut i tjenesten for Gud og til å motstå det press som Satan, verden og det ufullkomne kjød øver. Paulus skrev derfor til galaterne: «Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur.» — Galaterne 5: 16.
Dette er særlig nødvendig nå, ettersom den tiden vi lever i, er kjennetegnet av en stadig større mangel på selvbeherskelse. Det er for eksempel slik at politiet i mange land opplever at flere og flere bilister ikke tar hensyn til trafikkreglene. Den slags lovbrudd fører ofte til hissige og høyrøstede krangler som kan ende med slagsmål. Ja, en av hovedgatene i Houston i Texas har en strekning som kalles «Altercation Avenue» (Kranglealleen) på grunn av de mange kranglene som oppstår der. Tenk også på hva som av og til har skjedd når bilister har stått i kø for å fylle bensin. Mangel på selvbeherskelse har ført til at noen har mistet besinnelsen og til og med har begått mord når andre bilister selvisk har forsøkt å snike i køen for å få bensin.
I slike og lignende situasjoner der en føler seg under press, må en kristen passe på at han ikke lar seg påvirke av slike som lar sin vrede gå ut over andre. Han bør alltid vise selvbeherskelse og mildhet.
Selvbeherskelse bringer velsignelser
En oppnår mange velsignelser ved å vise selvbeherskelse. Noen av dem er nokså innlysende. Guds Ord fordømmer for eksempel fråtsing og drukkenskap. (Ordspråkene 23: 20, 21, EN) Apostelen Paulus gir dette rådet: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» (1. Korinter 10: 31) Selvbeherskelse hjelper oss til å følge dette rådet, og det er i aller høyeste grad til gagn for helsen. Det å drikke og spise for mye skader ikke bare helsen, men kan også føre til at en kristen blir utelukket fra den kristne menighet. Å vise selvbeherskelse på disse områdene kan derfor hjelpe en kristen til å holde seg nær til Jehova.
Selvbeherskelse hjelper oss også til å motstå den normløshetens ånd som rår i denne verden. (1. Korinter 2: 12) I dag blir utukt, homoseksualitet, ekteskapsbrudd og alle former for perverse seksuelle handlinger overalt godtatt og betraktet som helt normalt. Kristne menn og kvinner må imidlertid motstå den slags påvirkning og kjempe for å bevare sin renhet i Guds øyne. De vet at «verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn . . . skal arve Guds rike». (1. Korinter 6: 9, 10) Selvbeherskelse vil hjelpe de kristne til å unngå å la seg påvirke av slike som hevder at en bør godta den slags umoralske oppførsel.
En urett tankegang blir formidlet gjennom mange forskjellige kanaler i dag, men særlig gjennom fjernsyn, filmer, musikk, teaterstykker, romaner eller andre medier. En kristen må vise selvbeherskelse med hensyn til hvor mye tid han bruker på underholdning. Han bør innse at han ikke bør bruke mer tid på underholdning enn det som er nødvendig for å koble litt av. Hvis han bruker mer tid enn det, tyder det på at han er nytelsessyk, og han kaster bort tiden. Han bør også vise selvbeherskelse med hensyn til hva slags underholdning han velger. Mye av den underholdning som er populær i dag, legger vekt på umoral, har voldelige innslag eller tar for seg det okkulte. Slikt passer seg ikke for kristne. — Efeserne 2: 1—3.
Selvbeherskelse fører til at en gjør fremskritt
Å vise selvbeherskelse tjener ikke bare som en beskyttelse. Det hjelper også en kristen til å gjøre fremskritt i åndelig henseende og i tjenesten for Jehova. Apostelen Peter understreket dette da han skrev: «Dere [må] . . . til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll.» Disse egenskapene, sa han, ville sammen med utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet hindre dem i å «være uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus». (2. Peter 1: 5—8, NW) Hvordan kan selvkontroll eller selvbeherskelse hjelpe oss til å gjøre fremskritt i den kristne tjeneste?
En kristen bruker vanligvis en god del tid hver måned til å fortelle andre om det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Det kan imidlertid være at noen kristne bare tar del i denne tjenesten av og til fordi det er andre ting som legger beslag på tiden deres, eller fordi de har mistet motet på grunn av at folk ikke er interessert i å høre på dem. De er kanskje i besittelse av stor kunnskap fra Guds Ord. Likevel gjør de ikke fremskritt. I stedet går det tilbake med dem; de blir kanskje «uvirksomme eller ufruktbare». Hva burde de ha gjort?
’Føy til deres kunnskap selvkontroll,’ sa Peter. Dette kan innebære at en må vise selvbeherskelse i forbindelse med hvor mye tid en bruker på avkobling, selskapelig samvær eller til og med verdslig arbeid. Eller det kan innebære at en må sørge for at en får den åndelige styrke som er nødvendig for å holde ut til tross for at en blir møtt med likegyldighet. Dette kan en gjøre ved å ha et regelmessig personlig studium av Bibelen og ved å overvære kristne møter.
Selvbeherskelse kan også hjelpe en kristen til å få et bedre forhold til andre mennesker. Når han viser selvbeherskelse, blir det lettere for ham å samarbeide med andre i menigheten, og det vil føre til at det blir en god og fredelig atmosfære. (Efeserne 4: 3) Når alle i menigheten viser selvbeherskelse, vil de passe på at de ikke gjør noe som kan få andre til å ta anstøt. — Filipperne 1: 9, 10, vers 10 fra NW.
Noe som i særlig grad krever selvbeherskelse, er å holde tungen under kontroll. Dette er viktig hvis vi skal unngå å støte andre. Det er imidlertid ikke så enkelt. Disippelen Jakob skrev: «Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann.» (Jakob 3: 2) Jakob oppfordret likevel alle kristne til å gå inn for å holde tungen i tømme, slik at de kunne bruke den til å lovprise andre med. (Jakob 3: 5—12) Han skrev derfor: «Rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred.» — Jakob 3: 18.
Selvbeherskelse i forkynnelsesarbeidet
Det hender at en kristen som er ute i forkynnelsesarbeidet, treffer noen som opptrer nokså ubehersket. I slike situasjoner må en kristen vise stor selvbeherskelse. Han må forholde seg rolig og ikke ta igjen, verken i ord eller i handling. Den måten en kristen kvinne oppførte seg på i en slik situasjon, utgjør et enestående eksempel. Hun gikk fra hus til hus en lørdag formiddag, og da hun ringte på i det tredje huset, åpnet en kvinne døren og begynte å skyte på henne. Forkynneren bevarte likevel roen. «Du skyter på meg,» sa hun. «Ja,» svarte kvinnen, «jeg skyter på deg», og deretter fortsatte hun å skyte. Forkynneren forteller: «To av kulene traff kåpen min, to traff vesken, og én traff meg i foten. Én kule gikk rett forbi føttene mine. Jeg kjente at kruttslammet brant på bena mine da jeg forsøkte å komme meg bort fra inngangen hennes.»
Den kristne kvinnen viste usedvanlig selvbeherskelse i denne vanskelige situasjonen. Hun bad til Jehova om at han måtte hjelpe henne å nå fram til det neste huset, og om at hun ikke måtte falle på veien dit. Hun klarte det og kom seg under store vanskeligheter opp trappene ved hjelp av hendene. Hun banket på døren, og da kvinnen som åpnet, forstod at hun var blitt skutt, hjalp hun henne innenfor. Kvinnen og hennes voksne datter, som var sykepleier, gav forkynneren førstehjelp, mens en annen datter ringte til politiet og tilkalte en ambulanse. Den selvbeherskelse som denne kristne forkynneren viste, gjorde stort inntrykk både på politiet, ambulansefolkene, folk som hadde strømmet til, og sykehuspersonalet.
Det er selvfølgelig ikke ofte kristne forkynnere blir beskutt. Men de kommer ofte ut for folk som er svært kranglevorne og sinte. De bør huske at «milde svar demper sinne». (Ordspråkene 15: 1) Jesus er deres eksempel. Peter skrev om ham: «Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.» (1. Peter 2: 23) Ja, selvbeherskelse er en god anbefaling for en kristen forkynner.
Hvordan vi kan lære å vise selvbeherskelse
Ettersom selvbeherskelse er en av Guds ånds frukter, må vi ha Guds ånd for å kunne vise selvbeherskelse. Som Paulus skrev: «Lev et liv i Ånden!» (Galaterne 5: 16, 22, 23) Alle kristne må være ivrige etter å studere Guds Ord, Bibelen, som er et produkt av Guds hellige ånd. Hvis vi studerer Bibelen regelmessig og anvender det vi lærer, i vårt liv, blir vi i stand til å styre våre tanker slik at vi «tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus». (2. Korinter 10: 5; Romerne 12: 2) Ja, det er viktig for en kristen å lære å tenke slik Jesus tenker, og slik Jehova Gud tenker.
Hjertet, som er setet for våre motiver, må også hele tiden bli påvirket av Guds ånd, ettersom selvbeherskelse innebærer det å beherske eller styre sine følelser eller ønsker, som kommer fra hjertet. (Matteus 15: 19) Husk derfor dette gode rådet: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ordspråkene 4: 23) La Guds ånd få påvirke ditt hjerte etter hvert som du blir kjent med Bibelens prinsipper. Du bør prøve å huske bibelsk veiledning som du kan dra nytte av når du kommer opp i vanskelige situasjoner.
Vi lærer også å vise selvbeherskelse ved at vi søker god omgang blant våre medkristne. (Hebreerne 10: 23—25) De forskjellige møtene i den kristne menighet er lagt til rette med tanke på å hjelpe alle kristne til å øke sin bibelkunnskap og bli flinkere til å framelske åndens frukter. Du bør dessuten legge vekt på å være sammen med slike som er gode eksempler når det gjelder å vise selvbeherskelse. Hvis du gjør det, vil du også bli oppmuntret til å vise selvbeherskelse. — Ordspråkene 13: 20; 27: 17.
Noe en aldri må forsømme, er regelmessig kommunikasjon med Jehova gjennom bønn. En kristen må hele tiden be om Guds hjelp til å lære å vise selvbeherskelse. Be om at hans ånd må styrke deg. Og hvis du på en eller annen måte har kommet til kort når det gjelder å vise selvbeherskelse, bør du ydmykt og oppriktig be Jehova om tilgivelse. Jesus lærte oss å be: «Led oss ikke inn i fristelse.» Paulus oppmuntret de kristne til å ’være utholdende i bønnen’. Så vend deg «stadig» til Jehova og be om hans hjelp mens du bestreber deg på å legge selvbeherskelse for dagen. — Matteus 6: 13; Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17.
Det er virkelig en ypperlig kristen egenskap å kunne vise selvbeherskelse! Fortsett å framelske denne egenskapen. De som gjør det, oppnår større selvrespekt. De kan glede seg over større fred og lykke i familien og når de er sammen med andre i menigheten, og de får et bedre forhold til andre som de omgås i det daglige liv. Noe som er enda viktigere, er at selvbeherskelse hjelper de kristne til å oppnå et godt forhold til sin Skaper, samtidig som det viser at de er sanne kristne tjenere for sin Gud, Jehova.
[Ramme på side 25]
Til ditt personlige studium
Dette er den niende artikkelen i en artikkelserie om åndens frukter. Du finner de andre artiklene i denne serien i Vakttårnet for 1. juli 1985, 15. september 1985, 1. oktober 1985, 15. oktober 1985, 15. november 1985, 15. desember 1985, 15. mars 1986 og 1. april 1986. Du vil uten tvil ha utbytte av å ta med disse artiklene i ditt program for personlig studium og repetere disse fine opplysningene.