«Ordet var hos Gud, og Ordet var . . .»?

DET er få vers i Bibelen som er blitt viet mer oppmerksomhet i kristenhetens kirkesamfunn enn Johannes 1: 1. Ordlyden av dette skriftstedet i mange bibeloversettelser ligner ordlyden av det i den norske bibeloversettelsen av 1978: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud [ὁ θεός], og Ordet var Gud [θεός].»

Mange som tror på treenighetslæren, trekker fram dette skriftstedet til støtte for denne læren. Dette verset er imidlertid blitt gjengitt annerledes i enkelte oversettelser, idet oversetterne erkjenner at den greske grunntekst åpenbarer en forskjell som ikke kommer til uttrykk i slike gjengivelser som den ovenstående.

I 1984 kom det ut en oversettelse på engelsk fra tysk av en kommentar av forskeren Ernst Haenchen (Das Johannesevangelium. Ein Kommentar). Den gjengir Johannes 1: 1 slik: «I begynnelsen var Logos, og Logos var hos Gud, og guddommelig [av kategorien guddommer] var Logos.» — John 1. A Commentary on the Gospel of John Chapters 1—6, oversatt av Robert W. Funk, side 108.

Denne kommentaren sammenligner 1. Mosebok 1: 1 med det første verset i Johannes’ evangelium og sier: «Johannes 1: 1 forteller imidlertid om noe som var til allerede i urtiden; forbausende nok er det ikke ’Gud’. . . . Logos (vi har ikke noe ord verken på tysk eller på engelsk som tilsvarer den hele og fulle betydning av dette greske uttrykket) blir derved opphøyet til slike høyder at det nesten blir støtende. Uttrykket kan bare tolereres i kraft av at det videre sies: ’og Logos var i Guds nærhet’, det vil si forent med Gud i et nært, personlig forhold.»

Høres det ut som om Haenchen var klar over at det på gresk var et visst skille mellom Gud og Logos eller Ordet? Det forfatteren deretter sier, henleder oppmerksomheten på det forhold at det på grunnspråket ikke er brukt noen bestemt artikkel i forbindelse med ordet theós eller gud i den siste setningen. Forfatteren forklarer:

«For å unngå misforståelse kan det her tilføyes at θεός [theós] og ὁ θεός [ho theós] (’gud, guddommelig’ og ’Guden’) ikke er det samme i denne perioden. Filon har derfor skrevet: λόγος [Logos] betyr bare θεός (’guddommelig’) og ikke ὁ θεός (’Gud’) ettersom logos ikke er Gud i ordets egentlige betydning. . . . Origenes fortolker det på lignende måte: Evangelisten sier ikke at logos er ’Gud’, men bare at logos er ’guddommelig’. Både for forfatteren av hymnen [i Johannes 1: 1] og for evangelisten var i virkeligheten bare Faderen ’Gud’ (ὁ θεός; jf. 17: 3); ’Sønnen’ var underordnet under ham (jf. 14: 28). Men dette blir bare antydet i dette verset, ettersom det her blir lagt vekt på det nære forhold den ene står i til den andre.»

Haenchen sier så: «I den jødiske og i den kristne monoteisme var det absolutt mulig å snakke om guddommelige vesener som eksisterte ved siden av og var underordnet Gud, men som ikke var identiske med ham. Filipperne 2: 6—10 beviser dette. I disse versene beskriver Paulus et slikt guddommelig vesen, som senere ble mennesket Jesus Kristus. . . . Verken i Filipperne eller i Johannes 1: 1 er det derfor tale om et dialektisk forhold mellom to-i-én, men om to vesener som er forent med hverandre.» — Sidene 109, 110.

I stedet for å si at Logos (Jesus) var hos Gud og var Gud, forklarer Johannes 1: 1 at Logos var sammen med den allmektige Gud og var guddommelig eller en gud.