Paven og apokalypsen
I 1984 utgav to journalister en bok med tittelen «Averting Armageddon» (Forhindring av Harmageddon) om pavens politikk i de senere år. Gordon Thomas og Max Morgan-Witts har skrevet om pavedømmet i over 17 år. Hvilke opplysninger kan vi få gjennom dem med hensyn til den bekymring som hersker på topplan i den katolske kirke angående apokalypsen?
Ifølge disse journalistene uttalte monsignore Emery Kabongo, pave Johannes Paul IIs personlige sekretær: «Paven er som en åndelig herkules som prøver å holde supermaktene fra hverandre i et forsøk på å forhindre et kjernefysisk Harmageddon.»
Det ser ut til at kirkens ledere er spesielt opptatt av en verdensomfattende ødeleggelse som følge av menneskers handlinger istedenfor å være opptatt av Guds selektive inngripen i menneskenes anliggender — den apokalypse Bibelen forutsier. Averting Armageddon sier i tråd med dette: «Blant Kabongos medarbeidere er det ingen ytre tegn på anspenthet på grunn av forsøkene på å avverge den apokalypse de viser til. . . . Men bak denne rutinen ligger det en spenning som skriver seg direkte fra den internasjonale bispesynode. Den hadde avsluttet sine drøftelser i en dommedagsstemning og beklaget ’krigersk aggressivitet, vold og terrorisme, oppbyggingen av lagre av både konvensjonelle og spesielt kjernefysiske våpen og den skandaløse handelen med alle krigsvåpen’.» Også paven er engasjert. Thomas og Morgan-Witts forteller at det i bokhyllene i hans arbeidsværelse er slike tidsskrifter og verker som International Defense Review (Internasjonal forsvarsrevy), The Problems of Military Readiness (Problemene i forbindelse med militær beredskap) og Surprise Attack: Lessons for Defense Planning (Overraskelsesangrep: Leksjoner i forsvarsplanlegging). De sier videre:
«Ved siden av encyklikaene står det bøker som behandler et emne som paven nå er fengslet av: eskatologi, studiet av de deler av Bibelens lære som sier at Gud vil innføre sitt rike på jorden gjennom en serie av ’hendelser’ som skal avslutte en tidsalder. Johannes Paul har en brennende tro på . . . at noe ’avgjørende’ kan komme til å feie over jorden, muligens innen utløpet av dette århundre. Kan det være en ny pest i likhet med svartedauden? Eller tørke eller hungersnød av et uhørt omfang? Eller kjernefysisk krig? Ofte frykter han nå det sistnevnte. Det er blitt kjent at han spekulerer på om han kanskje er blitt tildelt rollen som kirkens overhode i det som kan bli verdens siste tiår før den blir ødelagt for godt av et kjernefysisk holocaust.»
Averting Armageddon viser også til den symbolske «dommedagsklokken» som jevnlig publiseres i Bulletin of the Atomic Scientists. Da denne «klokken» ble lansert i desember 1947, ble den stilt på sju minutter på tolv for å vise «hvor nær verden var et kjernefysisk Harmageddon». Etter våpenbegrensningsavtalen i 1972, SALT-avtalen, ble viserne på klokken flyttet tilbake til tolv minutter på tolv. I 1984 skrev Thomas og Morgan-Witts: «Klokken er nå bare tre minutter på tolv. Dette er det nærmeste den har vært dommedag på 30 år.»
Til tross for det paven måtte ha gjort «for å forhindre et kjernefysisk Harmageddon», viste urviserne i november 1985 fremdeles at det bare er tre minutter igjen. Men la oss ikke bli distrahert av bekymring over hvorvidt nasjonene kommer til å utslette menneskeheten. Istedenfor å prøve å unngå apokalypsen vil det være forstandig av oss å benytte oss av Guds ordning for frelse gjennom apokalypsen, for det er helt sikkert at den vil «komme over hele verden». — Åpenbaringen 3: 10.