Forplantningsevnen — utvikling eller Guds gave?
«MIRAKULØST komplisert.» Slik omtaler tidsskriftet Science News de kvinnelige forplantningsorganer. Men et egg fra en kvinnes eggstokker kan ikke frembringe liv av seg selv. En sædcelle fra de mannlige forplantningsorganer må smelte sammen med eggcellens kjerne. Men hvordan får sædcellen egget til å utvikle seg? Det er et spørsmål som forskerne ennå ikke helt har funnet svaret på.
Hvis man tror på utviklingsteorien, oppstår det enda et spørsmål: Hvis de mannlige og de kvinnelige forplantningsorganene har utviklet seg, hvordan gikk da livet videre i tiden før begge var ferdigdannet?
Forplantningen innebærer også andre under. Det genetiske materialet i en befruktet eggcelle kan bare ses i mikroskop. Likevel representerer det «kjempemessige biblioteker av informasjon,» som professorene Frair og Davis uttrykker det i sin bok A Case for Creation. «Det finnes ikke noe annet eksempel på miniatyrisering som tilnærmelsesvis kan sammenlignes med dette,» sier de videre. Dette mikrobiblioteket styrer framveksten av alle kroppens deler og bestemmer slike detaljer som øyenfarge og hårfarge.
Like etter at befruktningen har skjedd, deler cellen seg i to, de to blir til fire, og så videre, og til slutt er det blitt et kolossalt antall celler. Celledelingen innebærer at millioner av molekyler blir mangfoldiggjort og ordnet. Det er som en fabrikk som automatisk deler seg i to atskilte virksomheter med identiske maskiner. Begge fremstiller det samme produktet, og delingen blir gjentatt om og om igjen. Men så begynner det å skje andre forunderlige ting.
Det begynner å danne seg forskjellige typer celler — nerveceller, muskelceller, hudceller og alle de andre typer av celler som til sammen utgjør menneskekroppen. Denne differensieringen er et mysterium. Det samme er sammenhopingen av cellene. Tidsskriftet Science Digest sier: «Ingen vet med sikkerhet hvorfor noen celler samler seg og danner en nyre, mens andre kommer sammen og danner leveren, og så videre.» Til slutt er kroppen fullt utvokst, og da består den av cirka 100 billioner celler.
Ifølge utviklingsteorien har menneskene utviklet seg fra enkle mikroorganismer. Men de fleste mikroorganismer har ikke to foreldre, slik som menneskene. De reproduserer seg selv. Hvordan kunne denne formen for forplantning ha utviklet seg til den mer kompliserte formen som krever to foreldre? Evolusjonistene har vanskelig for å besvare dette spørsmålet, slik rammen på forrige side viser.
Dette store spranget blir lettvint omtalt som «oppfinnelsen av kjønnet formering». Men enkelte forskere er modige nok til å protestere mot dette. Professor Jaap Kies ved University of the Western Cape i Sør-Afrika omtaler det som «skandaløs spekulasjon».
Det finnes bare én tilfredsstillende forklaring på hvordan forplantningsevnen er blitt til. Den er en gave fra den allvise Skaperen, Jehova Gud. Det er som Bibelen sier: «All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra.» — Jakob 1: 17.
[Ramme på side 3]
Hva evolusjonistene innrømmer om forplantningsevnen
«Vi har ikke engang den fjerneste anelse om den egentlige årsaken til seksualiteten, om hvorfor nye individer skulle bli frembrakt ved at de to kjønn forenes, i stedet for ved partenogenese [formering som bare krever ett foreldreindivid] . . . Det hele ligger foreløpig skjult i mørke.» — Charles Darwin, 1862.
Science News for 8. september 1984 sier om denne Darwins oppfatning: «Dette kunne like gjerne ha vært skrevet i dag.»
I forordet til boken Sex and Evolution skriver professor George C. Williams følgende: «Denne boken er skrevet ut fra den overbevisning at utbredelsen av kjønnet formering hos høyerestående planter og dyr ikke stemmer overens med evolusjonsteorien i dens nåværende utforming.»
I sin bok The Evolution of Sex presenterer professor John Maynard Smith «en fremstilling av hvordan kjønnet formering kan ha oppstått», og han kaller den «den beste fremstilling jeg kan gi». Men til slutt sier han: «Jeg kan ikke påstå at jeg fester så stor lit til denne forklaringen.»
«Den kjønnete formering er det største av alle problemer i evolusjonsbiologien. . . . Det ser ut til at noen av de mest fundamentale spørsmålene innen evolusjonsbiologien aldri er blitt stilt . . . Det største, betydeligste og mest hårdnakkete av disse spørsmålene er: Hvorfor kjønnet formering?» — The Masterpiece of Nature av professor Graham Bell.